ADHD-BOOM: Guttene står for 70 prosent av medisinbruken relatert til ADHD blant de mellom 5 og 19 år. Her fra friminutt på Hønefoss skole, der VG fulgte klasse 1a i én uke. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN, VG

Psykologspesialist: - Teoretisk skole passer dårlig for barn med ADHD

Tallet på barn og unge i skolealder som bruker ADHD-medisiner, har økt med 60 prosent på 12 år. En skole med mer teori, karakterpress og stillesitting kan være en medvirkende årsak, mener psykologspesialist Geir Øgrim.

– En mer teoretisk skole med ansvar for egen læring og mye stillesitting passer dårlig for barn og unge med ADHD, sier Øgrim til VG.

VG har den siste tiden satt søkelyset på konsekvensene av seksårsreformen gjennom serien Skolesviket. Flere mener at tidlig skolestart er med på å forklare økningen av ADHD-diagnoser i Norge. Eksperter mener også at diagnosene i mange tilfeller er feilaktige.

Øgrim er leder av fagrådet i interesseorganisasjonen ADHD Norge, og har en doktorgrad innenfor ADHD-forskning.

les også

Camilla Stoltenberg: Bekymret for at guttene blir skoletapere

Guttene står for 70 prosent av medisinbruken relatert til ADHD blant barn og unge mellom 5 og 19 år, viser tall fra Reseptregisteret hos Nasjonalt folkehelseinstitutt som VG har hentet ut.

Bruken av ADHD-medisiner for barn i skolealder økte fra 12 096 i 2005 til 19 282 brukere i 2017.

PSYKOLOGSPESIALIST: Geir Øgrim er psykologspesialist og leder for fagrådet i interesseorganisasjonen ADHD Norge. Foto: Thomas Andreassen, VG

les også

KrF og Sp: Bør bli lettere å utsette skolestart

Tallene viser også at det er blant 10 til 14-åringene at bruken av ADHD-medikamenter er størst blant barn og unge.

I denne gruppen er det 8882 brukere, ifølge tallene fra Reseptregisteret.

Tallene bekreftes av seniorrådgiver Christian Berg i avdeling for legemiddelstatistikk i Folkehelseinstituttet.

I 1990-årene skjedde det også en økning, men diagnostiseringen av barn med ADHD og utskrivingen av medisiner nærmest eksploderte fra 2004 og 2005.

DIREKTØR OG LEGE: Steinar Madsen er lege og medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk. Foto: Fredrik Solstad, VG

Utviklingen skjedde nesten parallelt med innføringen av den siste store skolereformen, Kunnskapsløftet, som ble iverksatt i 2006.

– Det samme kan sies om utviklingen og avdekkingen av dysleksi. For lang tid tilbake kunne man fint leve greit uten å kunne lese, og man kunne klare seg ved jobbe med praktisk arbeid fra ung alder. I en moderne skole er kravene til både leseforståelse og konsentrasjon mye større, utdyper Øgrim.

Han tror læringsreformen Kunnskapsløftet med nasjonale prøver, flere kompetansemål og en mer «skolsk» skole helt fra første klasse av, kan ha spilt inn.

les også

Sebastian (12) om å sitte stille i 1. klasse: – Føltes som å bli bundet med kjetting

Pluss content

Flatet ut

De senere årene har medisinbruken mot ADHD blant skoleelever fortsatt økt, men flatet ut.

– Sammenlignet med 15 år tilbake i tid, er det mange flere brukere blant barn- og unge nå, men økningen har avtatt de siste årene. Jeg finner ikke spesiell grunn til å være bekymret over utviklingen de siste årene, sier fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelvberket til VG.

Fjernet feildiagnoser

Professor Trond Diseth, som er barnepsykiater på Rikshospitalet i Oslo, sier han har fjernet mange feilaktige ADHD-diagnoser, spesielt på gutter.

– Stressrelaterte lidelser har ofte det samme symptombildet som ADHD – med uro, konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer. Men da er det viktig å ikke ta frem reseptblokken med én gang og tenke at dette er ADHD. Man må kartlegge hverdagen og stressituasjonen til disse barna, sier Diseth til VG.

– Fordi guttene jevnt over er mer aktive enn jenter, blir overgangen til skolens krav om passiv oppmerksomhet størst for dem, sier hjerneforsker Per Brodal.

les også

Lærerne slakter skolen for de yngste: For mye stress og teori

I fjor ble det publisert en stor norsk studie fra Folkehelseinstituttet som viste at barn født i desember blir mye hyppigere diagnostisert med og medisinert for ADHD enn barn født i januar.

I niende klasse fikk 3,6 prosent av guttene født i januar til mars ADHD-legemidler.

– Medisineringen økte med fødselsmåned. Blant niendeklassegutter født i oktober til desember fikk 5,1 prosent slike legemidler, sier Kari Furu, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Skolemodenhet

Psykologspesialist Geir Øgrim i fagrådet i ADHD Norge, mener skolemodenhet er et stikkord for å forklare forskjellen.

– Er en skoleelev født i desember, er han eller hun ofte mer umoden og passer kanskje ikke inn i skolesystemet. Og det kan være lettere for at noen litt for raskt har fått ADHD-diagnosen, sier Øgrim.

For mange får diagnosen

Andre forskere og barnepsykiatere peker på at altfor mange barn og unge får diagnosen, og for mange får medisiner over for lang tid.

– Noen undersøkelser viser at de barna som har dårlig utviklet arbeidshukommelse når de begynner på skolen, kanskje fordi de er født sent på året, får lettere ADHD-diagnose enn andre. For dem blir hver skoletime et nytt nederlag, sier hjerneforsker Per Brodal.

August Skjeldrup (11) som ble intervjuet i VG Helg forrige lørdag, er blant elevene som er født sent på året. Det ble et spørsmål om han hadde ADHD fordi han hadde problemer med å tilpasse seg skolen.

VAR BØLLE I KLASSEN: – Uroen i kroppen er borte, så jeg har nok ingen ADHD-diagnose, slik de mistenkte, sier Yassir Rahou. Han har kommet seg gjennom elektrolinja på videregående og vurderer å gå videre til ingeniørstudier. Foto: Klaudia Lech, VG

Var ikke skolemoden

En som opplevde det samme, er Yassir Rahou (19) fra Oslo. Når han ser tilbake på sine første skoleår, ser han at han ikke var klar for å starte på skolen den høsten for 13 år siden.

– Barneskolen er det vanskeligste jeg har vært gjennom i hele mitt liv, sier Yassir.

Da han begynte på skolen som seksåring, var det ett år for tidlig. Minst.

les også

Håvard Tjora: «For elevene som strever på skolen, er tester og målark daglige nederlag»

– Jeg var ikke moden nok og burde ventet til jeg var syv år, kanskje åtte, sier Yassir.

Han beskriver det som et sjokk å måtte sitte på en stol i klasserommet det meste av dagen.

– Læreren min ville at jeg skulle utredes for ADHD, men foreldrene mine fulgte ikke oppfordringen, så jeg ble aldri utredet. Nå er uroen helt borte, så den skyldtes helt andre ting, sier Yassir i dag.

ELEKTRIKERLÆRLING: Yassir Rahou var en svært urolig elev på barneskolen, men er glad for at han ikke ble diagnostisert og medisinert for ADHD. Idag er han elektrikerlærling på OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus). Foto: Klaudia Lech, VG

– Vi skulle sitte stille og lese i hver vår bok. Jeg så på bildene, ble fort ferdig, og hentet meg en ny bok. Jeg lærte ikke å lese før i femte klasse, sier Yassir.

Selvtilliten og humøret ble stadig dårligere. Han klarte ikke å sitte stille og prøvde hele tiden å finne på unnskyldninger for å få pauser.

– Jeg ble en gutt som kastet stoler ut av vinduet, forteller Yassir.

Da ungdomsskolen nærmet seg for Yassir, fikk han høre om Nyskolen, en friskole i Oslo.

– Fra den dagen jeg begynte der forandret alt seg. Av og til tror jeg nesten ikke det er sant at jeg har klart å komme meg dit jeg er i dag, sier Yassir Han har snart gjennomført videregående skole og er ferdig utdannet elektriker om et halvt år.

VG har vært i kontakt med skolen som Yassir gikk på, men de ønsker ikke å kommentere denne saken.

VENT MED RESEPT: Trond Diseth er barnepsykiater ved Rikshospitalet i Oslo. Foto: Jørgen Braastad, VG

les også

Barnepsykiaterne slår alarm: – Barn helt ned i førskolealder blir syke av stress

Kritisk til medisinbruk over lang tid

De mest brukte medisinene er amfetamin-derivatet metylfenidat og kjente legemidler som Ritalin og Concerta, ifølge legene Henrik Vogt og Charlotte Lunde. De er skeptiske til den omfattende medisineringen av barn og unge i Norge, og mener det er for lite kunnskap om effekten av medisinene.

les også

Undervisningsinspektør om skolesviket: Norsk skole svikter mange unge, talentfulle mennesker

– Man har medisinert et stort antall barn – i Norge titusener – over lang tid på sviktende kunnskapsgrunnlag. Samtidig er bivirkningene betydelige, og medisinene medfører et potensial for misbruk. Medisineringen må også ses i lys av mulige bivirkninger som ikke har vært tilstrekkelig utforsket, for eksempel negative psykososiale effekter, skriver legene i en fagartikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening.

Flere forskningsfunn viser at effekten av ADHD-medisin kan være signifikant i starten. Men Vogt og Lunde mener denne tidlige virkningen kan gi en skjevhet i synet på medisineringseffekten. De mener det ikke er noe grunnlag for å hevde at effekten av medisinene vil vare utover tre måneder.

– Det er det ikke noe grunnlag for å tro. Dette er alvorlig – fordi negative langtidskonsekvenser, som kriminalitet, arbeidsløshet og sosial dysfunksjon, ofte nevnes som en viktig årsak til at ADHD bør behandles, ifølge legene.

Langtidsmedisinering over år er vanlig for denne typen medisiner.

Også i Helsedirektoratets retningslinjer om ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse bemerkes det at effekten av langtidsbehandling er usikker.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder