LYS-DEMONSTRASJON: Professor Kristian Berg og forsker Theodossis Theodossiou forklarte statsminister Erna Solberg og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø hvordan lysbehandlingen de arbeider med å utvikle for hjernesvulster kan virke i hjernen til pasientene.
LYS-DEMONSTRASJON: Professor Kristian Berg og forsker Theodossis Theodossiou forklarte statsminister Erna Solberg og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø hvordan lysbehandlingen de arbeider med å utvikle for hjernesvulster kan virke i hjernen til pasientene. Foto: Hallgeir Vågenes/ VG

Banebrytende norsk teknologi: Vil drepe aggressive hjernesvulster ved å lage lys i hjernen

INNENRIKS

RADIUMHOSPITALET (VG) Professor Kristian Bergs forskningsgruppe er blant få utvalgte i Norge som har fått EU-midler til å utvikle en helt ny type kreftmedisin mot dødelige hjernesvulster.

Publisert:

– Prosjektet er fantastisk. Det er utrolig hva vi etter hvert klarer å utvikle innenfor kreftmedisin og kreftforskning i Norge, sier statsminister Erna Solberg (H) til VG.

Sammen med forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) besøkte Solberg Radiumhospitalet i Oslo onsdag, hvor professor Kristian Berg og dr. Theo Theodossiou viste dem hvordan de og flere kollegaer jobber med å utvikle en ny medisin mot ondartede hjernesvulster kalt glioblastomer.

Berg har jobbet med fotobehandling av kreft i flere tiår, og står bak metoden fotokjemisk internalisering (PCI) – som er en behandling til å levere legemidler mer målrettet og effektivt inn i kreftcellene. Metoden testes for tiden i kliniske studier.

Nå tar de norske forskerne forskningen et skritt videre med prosjektet «Lumiblast», som har som mål å kunne behandle aggressive kreftsvulster i hjernen ved å skape lyset inne i hjernen, hvor det igjen vil drepe kreften fra innsiden.

Patent i løpet av året

– Vi vil lage lys inne i pasientens hjerne ved å injisere to ulike legemidler i blodet, som vil reagere med hverandre i kreftvevet. Det ene stoffet vil lage lyset, mens det andre tar det imot, før det omgjøres til et toksisk stoff som dreper kreften, sier Berg.

– Hvordan vet man at stoffet bare treffer og virker på kreften, spør forsknings- og høyere utdanningsminister Nybø:

– Det kan jeg ikke si nå. Metoden er ikke patentert ennå, så akkurat hvordan det virker kan jeg ikke gå i detalj på, svarer Berg.

Berg understreker at metoden vil bli patentert i løpet av året, og at det har tatt forskergruppen lang tid å komme dit de er i dag. Det norskledede prosjektet har fått tre millioner euro via EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont2020.

Berg trekker frem at en fordel med metoden er at det ikke krever operasjon:

– I første omgang behandlingen rettet mot aggressive hjernesvulster, såkalte glioblastomer, men målet vårt er at metoden også kan brukes på andre typer kreftceller. Vi håper å kunne gå i gang med kliniske utprøving innen ti år – noe som er ganske raskt for denne typen forskning, sier Berg.

Fikk du med deg denne? Slik vil Erna Solberg endre Norge

Får mer EU-midler

Ifølge Berg er 1–1,5 prosent av alle krefttilfeller denne typen hjernekreften, som er nesten hundre prosent dødelig.

–Denne kreftformen er relativt hyppig hos barn, sier han.

Sammen med den norske forskergruppen bidrar også forsknings- og fagmiljøer i Hellas, Spania, England og Universitetet i Oslo i prosjektet.

– Hva hadde du gjort om du ikke hadde hatt disse midlene til dette prosjektet, spør statsminister Solberg:

– Da hadde jeg ikke gjort det, svarer Berg.

Milliardpott til innovasjon og forskning

Siden oppstarten av programmet i 2014 henter norske forsknings- og innovasjonsmiljøer for første gang tilbake over to prosent av de konkurranseutsatte midlene.

Totalt har norske fagmiljøer fått 5,4 milliarder kroner fra programmet, som fortsatt er mindre enn hva vi bidrar med i den samlede «potten».

Regjeringen har hatt som mål at norske fagmiljøer skal hente hjem to prosent av de konkurranseutsatte midlene i programmet, og ferske tall viser nå at returandelen endelig er på 2,04 prosent.

Leste du denne? Bill Gates og Erna satser milliarder på epidemi-vaksine

– Viktig

Solberg trekker frem fordeler for norske forskningsmiljøer ved å jobbe på tvers av land og fagmiljøer:

– Det er et interessant perspektiv at dette er et samarbeidsprosjekt med andre land. I langtidsplanen for forskning har vi lagt vekt på at vi skal kvalifisere oss mer for å få penger igjen gjennom dette programmet, og det ser vi nå at har vært vellykket. Dette er et eksempel på et slikt prosjekt. Det er viktig både for at forskningsmiljøene knytter nye kontakter, samtidig som det kan gi noe tilbake til det norske samfunnet, sier Solberg.

– Hva kan gjøres for å få mer midler til helseforskning?

– Mer av det som gjøres her. Samarbeide med flere partnere og være i front på det som det er interessant å forske på. For helseforskning er det viktig å være på topp, men det er også viktig med behovsdekking. Det er mange sykdommer vi trenger mer forskning på, og som vi er langt fra verdensledende på, sier Solberg.

Les kommentar: Dyrt for norske forskere å delta i EU-samarbeid

Løfter kompetansen til internasjonalt nivå

Hun understreker at det er viktig med tiltak for å tilrettelegge at norske fagmiljøer benytter seg av muligheten til å søke om disse midlene.

– Vi må tilrettelegge politisk for at norske miljøer skal søke. Det finnes flere gode kilder til støtte i Norge også, men slike midler bidrar til å løfte kompetansen til et internasjonalt nivå. Dette synliggjør norske forskere og skaper internasjonale kontakter. Slik kan vi få mest mulig ut av ressursene som finnes, sier Solberg.

Nybø trekker også frem viktigheten av å kunne utnytte andre, større forskningsmiljøer:

– Vi trenger flere smarte hoder fra hele Europa, og derfor er det viktig at vi fortsetter jobben med å få tilgang til disse midlene.

Administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet sier til VG at mye tyder på at norske forsknings- og innovasjonsmiljøer nå i større grad ser mulighetene ved å få midler fra EUs rammeprosjekt.

– Jeg tror mange ikke har vært klar over mulighetene tidligere, men nå ser vi at antall søkere og andel som får støtte innvilget øker. Dette er en viktig måte å finansiere samarbeid og prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført. Det tar tid før slike prosjekter kommer pasienten til gode, men om vi skal kunne tilby god kreftbehandling må vi også bruke tid på forskning. I det lange løp øker forskning og samarbeid kvaliteten på de norske helsetjenestene, sier Røttingen.

Her kan du lese mer om