IKKE OVERRASKET: Generalsekretær i Amnesty, John Peder Egenæs, sier funnene i den nye Amnesty-rapporten ikke er veldig annerledes enn funnene i en lignende rapport fra 2008. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Ny Amnesty-rapport: – Nærmest straffrihet for voldtekt i Norge

Mange overgrepsutsatte får alvorlige psykiske problemer og opplever at saken deres aldri vinner frem i retten, viser en ny rapport fra Amnesty. «Jeg skulle ønske han hadde vært mer hardhendt slik at jeg fikk mer håndfaste bevis,» sier en kvinne som er intervjuet i rapporten.

«Allerede på første avhør fikk jeg beskjed om at anmeldelsen høyst sannsynlig kom til å bli henlagt. Jeg opplevde at politiet synes det var bra jeg anmeldte, men det blir jo rart å samtidig få beskjed om at anmeldelsen sannsynligvis kom til å bli henlagt.»

Slik beskriver en av de 14 kvinnene som er dybdeintervjuet i Amnestys rapport om voldtekt, «Time for change», sitt møte med politiet. Rapporten lanseres i dag og omhandler voldtekt i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

I rapporten har Amnesty intervjuet representanter fra påtalemyndigheten, politiet, politidirektoratet, bistandsadvokater, forsvarsadvokater og forskere.

– Et av de mest alvorlige funnene er at det nærmest er straffrihet for voldtekt i Norge i dag. Når vi vet omfanget av voldtekt, hvor det uten tvil er store mørketall, og ser på hvor vanskelig det er å dømmes for en voldtekt er det tydelig at rettssystemet vårt ikke fungerer optimalt, sier generalsekretær i Amnesty, John Peder Egenæs, til VG.

les også

Riksadvokaten ber om evaluering av etterforskningen i voldtektssaker

Få overgripere dømmes

Tallene for voldtektsanmeldelser har økt kraftig de siste tre årene, men det samme kan ikke sies om antallet dommer i voldtektssaker.

I Norge får tre personer beskjed hver dag om at voldtektssaken de har anmeldt er henlagt, viser en kartlegging VG har gjort for årene 2015–2017. Det tas ut tiltaler i 14,3 prosent av sakene, og 83,7 prosent av sakene henlegges, viser VGs tall.

VG har tidligere fortalt historien til Tanja Arntsen, som måtte kjempe mot systemet i tre år etter å ha anmeldt en voldtekt i 2015. Saken ble henlagt av statsadvokaten, før Riksadvokaten tok ut tiltale. Du kan lese hele hennes historie her.

Det samme er tilfelle i de andre nordiske landene, viser rapporten. I Finland ble det anmeldt 50.000 seksuallovbrudd i 2017. Bare 209 av anmeldelsene endte med en fellende dom.

Undersøkelse: For få overgripere stilles til ansvar

I tillegg til intervjuene har Respons Analyse gjennomført en landsdekkende undersøkelse blant 1000 representativt utvalgte i sitt webpanel. Undersøkelsen ber om respondentenes holdning til påstander om voldtekt og er utført på vegne av Amnesty Norge. Funnene viser:

  • 82 prosent er enig i påstanden at få av dem som har begått voldtekt stilles til ansvar.
  • 71 prosent er enig i påstanden at voldtekt er et omfattende samfunnsproblem.
  • 84 prosent er enig i at straffeloven tydelig må stadfeste at voldtekt er seksuell omgang uten samtykke.

Rapporten viser at det er stor forskjell i de rettsmedisinske undersøkelsene som blir foretatt på overgrepsmottakene etter en voldtekt. Det er også et problem som justisdepartementet erkjenner i den nye handlingsplanen mot voldtekt.

Et annet problem rapporten tydeliggjør er hvordan såkalte myter og fordommer om voldtekt fremdeles eksisterer i rettssystemet.

les også

Justisministeren: Finnes ingen unnskyldning

Rapporten stiller flere krav til myndighetene, blant annet at samtykkebestemmelsen må innføres. SV har kjempet for en slik samtykkeparagraf i Norge i flere år.

En del av henleggelsene på et tidlig stadium i prosessen skyldes at seksuell omgang uten samtykke ikke regnes som voldtekt. Politiet er selv tydelig på at de har begrenset med kapasitet, og mangelfull etterforskning kan i verste fall være årsaken til at nødvendig dokumentasjon ikke blir innhentet, tror Egenæs.

Samtykkelov i Sverige

les også

Riksadvokaten varsler tre nye tiltak mot voldtekt

Den svenske Riksdagen vedtok i 2018 å innføre en lov som forbyr sex med personer som ikke tydelig sier ja, eller aktivt uttrykker et ønske om å delta, som eneste nordiske land. Nå slår loven fast at det ikke lenger skal kreves at gjerningsmannen har brukt vold eller trusler, eller har utnyttet offerets situasjon for å straffes.

Den rødgrønne regjeringen sendte et forslag som tok til orde for å utvide straffelovens definisjon av voldtekt til å også omfatte seksuell omgang uten samtykke i 2013, men dette ble senere lagt på is.

Både SV, KrF og Arbeiderpartiet talte i fjor for å innføre det samme lovforslaget som Sverige, men møtte stor motstand fra Høyre.

Et nytt lovforslag var oppe til votering i Stortinget i mars, men forslaget ble nedstemt.

Norske kvinner forteller om sin opplevelse med rettssystemet

les også

Voldtektsoffer fortviler etter utsettelse: – Den som blir straffet er meg

Kvinnene som er dybdeintervjuet i Norge er fra hele landet. Det er også gjort intervjuer med kvinner med minoritetsbakgrunn. I intervjuene forteller kvinnene om de alvorlige konsekvensene voldtekten har hatt på deres liv og helse.

– Kvinnene fortalte ofte uoppfordret om depresjoner, problemer med å fungere på jobb eller fullføre utdanning, angstreaksjoner og diagnostisert PTSD. Én rapporterte om selvmordsforsøk, og flere fortalte om institusjonsinnleggelser etter overgrepet. Helsemyndighetene må erkjenne at voldtekt er et folkehelseproblem, mener Egenæs.

Her er noen av sitatene fra kvinnene som er intervjuet i rapporten:

«Det er så mange som har opplevd å bli voldtatt en eller annen gang i livet, så jeg har på en måte vært sikker på at det kom til å skje meg en eller annen gang».

En kvinne forteller at de fysiske skadene hun hadde etter voldtekten, ikke var nok til å bli trodd:

«Jeg hadde blodutredning på halsen (...) Han hadde også slått meg i ansiktet, men det kan jo heller ikke bevises. Jeg får ikke så lett blåmerker, det skal ganske mye til».

les også

Ny handlingsplan mot voldtekt: Nå blir seksuelle overgrep tema på skolen

«Fikk spørsmål om hvorfor jeg ikke ropte eller skrek»

En annen forteller:

«Jeg har ikke så veldig stor tro på rettssystemet. Jeg følte at saken min var ganske solid, men så skjønte jeg etter hvert at det ikke var så enkelt å få rettferdighet.»

En kvinne, som anmeldte rett etter overgrepet, forteller at hun opplevde at politiet trodde på henne under avhøret, men ikke i tiden som fulgte:

«Politiet går ut og sier nei betyr nei, og det skal være nok å si nei, men det er jo ikke det i det hele tatt. Jeg fikk spørsmål hvorfor jeg ikke ropte eller skrek, men det var jo fordi sønnen min lå og sov på rommet ved siden av.»

En annen kvinne dro til politiet to dager etter hendelsen, men fikk beskjed om at hun måtte vente med å anmelde:

«Jeg kom inn i resepsjonen, og fikk beskjed om at jeg ikke kunne anmelde før onsdag. Jeg ble skuffet. Jeg var i tvil om jeg skulle komme tilbake, men så bestemte jeg meg for å gjøre det likevel.»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder