VG avslører: Dette er den hemmelige norske spiongruppen E 14
(VG Nett) I ti år har Norge hatt hemmelige agenter i tre verdensdeler. Den hittil ukjente, norske spionorganisasjonen E 14 ble styrt fra anonyme kontorlokaler i Oslo sentrum.
- Hans Petter Aass
- Rolf J. Widerøe
Norges hemmeligste agenter i nyere tid levde så dramatiske liv at de nærmest kunne vært hentet fra spionromanens verden.
Spionorganisasjonen E 14, også kalt «Seksjon for spesiell innhenting», avdekker en hittil ukjent side ved vår nære forsvarshistorie. Enheten eksisterte adskilt fra E-tjenesten på Lutvann helt frem til 2006.
I det daglige hadde de norske spionene andre yrker enn å være hemmelige agenter. De fleste var ansatt i andre avdelinger i Forsvaret når de ikke var ute på etterretningsoppdrag. Men det fantes også politifolk, lærere, snekkere og jurister blant menneskene som plutselig kunne bli bedt om å utføre flere måneder lange, risikofylte oppdrag utenfor Norges grenser.
E 14 skulle være så hemmelig at enheten ble lagt utenfor etterretningstjenestens bygg på Lutvann i Oslo.
Mannen som var forsvarsminister i Norge da den hemmelige enheten ble opprettet, berømmer spionenes innsats i verdens vanskeligste konfliktområder:
- De som utførte oppdragene, gjorde en veldig god jobb, sier Jørgen Kosmo til VG.
Han ønsker utover dette ikke å kommentere detaljer om hvordan det nye norske etterretningsarbeidet ble organisert på midten av 90-tallet.
Oppsiktsvekkende resultater
En rekke kilder, deriblant tidligere statsråder, bekrefter overfor VG at norsk etterretning fra midt på 1990-tallet oppnådde oppsiktsvekkende gode resultater. Opplysningene, som for en stor del kom fra den topphemmelige organisasjonen E 14, vakte dessuten internasjonal anerkjennelse, får VG opplyst.
E 14 ble etablert i 1995, først og fremst for å fremskaffe informasjon som kunne øke sikkerheten til de norske styrkene som tjenestegjorde i betente områder på Balkan etter at NATO grep inn i den blodige konflikten. Senere opererte enheten i en rekke andre land der det kunne bli aktuelt å sende norske styrker.
De som i dag er toppsjefer i Forsvaret, ønsker ikke å kommentere VGs opplysninger:
- Etterretningstjenesten er fortsatt en del av statens hemmelige tjenester. Vi ønsker derfor ikke å kommentere dette, sier talsmann i forsvarsstaben, oberstløytnant John Inge Øglænd.
Les mer om hvem som var spioner - og hvordan de jobbet - i VG i morgen! Har du tips? Kontakt VGs journalister Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aass
E 14-spionene hadde sexforbud på jobb
Norske spioner fikk vite at Saddam Hussein ikke hadde masseødeleggelsesvåpen
