Informantdrapet: Politiet får kritikk av dommeren – «under cover»-bevis avvist
Åtte måneder etter drapet på Bård Lanes, startet politiet en hemmelig politioperasjon mot en av de nå tiltalte. Nå har dommeren avvist bevismaterialet fra «under cover»-operasjonen.
Dette er saken:
- Rettssaken mot fire personer som er tiltalt for å ha medvirket til drapet på Bård Lanes, starter i morgen i Vestfold tingrett. Alle nekter straffskyld.
- Ved å sende utenlandske «under cover»-agenter til Tønsberg på oppdrag for norsk politi, forsøkte politiet å lure den nå tiltalte 23-åringen til å avsløre sin eventuelle rolle i drapssaken. Det kommer fram i en ny kjennelse fra Vestfold tingrett.
Det begynte med at en dekkagent ble plassert i baksetet på en politibil. Der satt allerede den nå tiltalte 23-åringen som skulle inn til avhør. Dekkagenten antydet at han hadde kjørt med promille og at han var redd for at politiet skal finne noe i bilen han kjørte. Den nå tiltalte 23-åringen, som snakker portugisisk, ble brukt som tolk av politiet i baksetet på politibilen.
Som takk for hjelpen, insisterte dekkagenten på å spandere et måltid når de begge ble løslatt.
Dekkagenten tok kontakt flere ganger. Han fikk det til å fremstå som at han var del av et kriminelt nettverk som omsatte narkotika og at «sjefen» hans, en annen utenlandsk dekkagent, ville møte 23-åringen. Dekkagentene ville se om de kunne «samarbeide».
Dommer Anders Nesheim skriver at det skriftlige vedtaket om «under cover»-operasjonen var «relativt generelt utformet».
Nesheim bemerker at det ikke fremgår av det materialet som påtalemyndigheten har vist til, om – i tilfelle hvordan – vedtaket om infiltrasjon, og rammene for infiltrasjon er gjort kjent for de utenlandske dekkagentene.
I kjennelsen, som tidligere var unntatt offentlighet, kommer det frem at det først og fremst er dekkagenten som sørger for at kontakten mellom den tiltalte og dekkagentene blir opprettholdt.
«Dekkagenten fremstår i den første kontakten som ivrig etter å opprette og opprettholde kontakten med den tiltalte 23-åringen og lokker ham ganske raskt med muligheter for å bli med i deres kriminelle nettverk. På et tidlig tidspunkt oppstår det – etter rettens oppfatning – også et slags underordningsforhold mellom 23-åringen og dekkagenten. Dekkagenten fremstår som den dominerende; et rutinert medlem av et kriminelt nettverk», skriver dommeren.
På et tidspunkt blir 23-åringen satt på et fly til Tromsø for å møte «sjefen» i dekkagentens nettverk. Her blir det blant annet servert alkohol.
«Samtalene i Tromsø har klare likhetstrekk med politiavhør, og 23-åringen synes åpenbart at det er vanskelig å unnlate å svare på de spørsmål han blir stilt, både om sin egen eventuelle medvirkning og andres rolle, når det gjelder drapet. «Sjefen» som fører samtalene i Tromsø stiller direkte spørsmål som relaterer seg til straffskyld, og er svært pågående. Han gir 23-åringen lite valg. Det har på dette tidspunkt, etter rettens oppfatning, etablert seg et klart overmaktsforhold mellom «Sjefen» og 23-åringen.»
Dommeren skriver at samtalen i Tromsø etterlater tvil om hvilke instrukser og mandat dekkagentene har fått i saken fra norsk politi. Når det mangler et klart uformet mandat – f.eks. i form av at 23-åringen skal få snakke om det han vil – forsterker det denne tvilen, skriver Nesheim i kjennelsen.
«Etter rettens oppfatning er det klart, slik påtalemyndigheten reelt sett også har lagt til grunn, at samtalene i Tromsø ikke kunne vært benyttet som bevis.»
Dårlig lyd
Av kjennelsen fremkommer det også at politiet har problemer med den tekniske kvaliteten på lydopptak tatt av samtaler mellom 23-åringen og dekkagentene: «Et annet problem er at lydopptakene som er transkribert synes å være av relativt dårlig kvalitet, idet det til stadighet er utelatt ord i dialogutskriften som tolken/transkribenten har erstattet med «(utydelig)». Dette gjelder i stor grad også meningsbærende ord, noe som svekker bevisverdien og også vil kunne lede til misforståelser som går ut over 23-åringen.»
Retten er etter en samlet konkret vurdering, under noe tvil, kommet til at det vil krenke 23-åringens rett til en retterferdig rettergang, dersom bevisene innhentet gjennom infiltrasjonen tillates ført. Etter dette tar retten bevisavskjæringsbegjæringen til følge. Forklaringer innhentet ved infiltrasjon tillates ikke ført.
Advokat Øystein Storrvik er forsvareren til 23-åringen. Det var han som begjærte beviset avskjært. Han ville ikke kommentere avgjørelsen mandag.
Påtalemyndigheten har mulighet til å anke tingrettens avgjørelse.
«Saken vil gå som planlagt med oppstart tirsdag mot samtlige fire tiltalte. Tingrettens vurdering av bevisavskjæringsspørsmålet påvirker ikke påtalemyndighetens påtalevedtak» har statsadvokat Andreas Christiansen skrevet i en e-post til TV 2.
Venstre vil begrense politiets metodebruk: – Ikke en rettsstat verdig
Ingvild W. Thorsvik (V) la denne uken frem forslag om å lovregulere politiets bruk av skjulte etterforskningsmetoder. Bakgrunnen er blant annet VGs avsløring om drapet på politiinformant Bård Lanes.
– Slik det er i dag, kan vi ikke være sikre på at politiet bruker disse metodene mot oss på en rettferdig eller trygg måte, mener stortingsrepresentant Thorsvik.
Hun viser blant annet til at politiets bruk av infiltrasjon, provokasjon, informanter og spaning ikke reguleres i lov, men gjennom rundskriv og hemmelige instrukser.
– Hvis man mistenker at politiet har brukt skjulte metoder urettmessig, er det ingen måte å få avklart det på, stoppe det eller få oppreisning. Det er ikke en rettsstat verdig, sier Thorsvik som selv har jobbet som advokat.
En av sakene Venstre viser til i lovforslaget som ble lagt fram for stortinget denne uken, er VGs avsløringer rundt drapet på Bård Lanes (33).
