Ut mot våpenmotstandere i Rødt: − Putin-apologi
Stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson i Rødt mener noen våpenmotstandere i partiet unnskylder Putin og Russland for krigen mot Ukraina. – Befolkningen er indoktrinert med NATO-propaganda, får han til svar av tidligere partitopp.
– Våpenmotstanden i Rødt spenner fra legitime standpunkter om Norges rolle i verden, til aktører som driver med Putin- apologiPutin- apologiApologi betyr "forsvar" eller "unnskyldning". En "Putin-apologi" betyr her å forsvare eller unnskylde / bortforklare handlingene til Russlands president Vladimir Putin og krigen mot Ukraina. og er veldig marginale i det norske samfunnet, men også i Rødt, sier Kristjánsson til VG.
Uttalelsene kommer mens det foregår en dragkamp foran landsmøtet i april om hvorvidt partiet skal støtte de norske våpenleveransene til Ukraina, som brukes til å forsvare landet mot Russlands angrep.
I dag er partiet mot. Kristjánsson og et flertall av stortingsrepresentantene og ledelsen er for våpenstøtte, men skepsisen er stor i partiet.
Siden februar i fjor har Russland angrepet militære og sivile mål i hele Ukraina med missiler, og jevnet flere byer øst i landet med jorden. Krigen har kostet over 200.000 liv på et år.
Omfattende tortur, seksuelle overgrep, henrettelser av sivile, massegraver og bortføring av barn er avslørt i områder som russiske styrker okkuperte i fjor.
– Avgjørende for Rødt
Det er helt åpent om partiet sier ja eller nei til våpenstøtte for Ukraina på landsmøtet i april. Kristjánsson sier noen av motstanderne argumenterer for at ikke hovedskylden for krigen ligger hos Putin og Russland, men heller hos vestlige land og Ukraina selv.
– Dette virkelighetsbildet er ikke i tråd med noe vedtak som er
fattet i Rødt, tvert imot.
Han reagerer blant annet på argumentene fra tidligere nestleder og Rødt-profil Marielle Leraand.
– Mange reagerte på å se tendenser til dette virkelighetsbildet hos Leraand, da hun deltok i Debatten på NRK. Det er veldig, veldig avgjørende for Rødt at vi tar avstand fra det virkelighetsbildet, sier Kristjánsson.
Leraand var lenge nestleder i partiet, er fortsatt medlem og aktiv i debatten om krigen.
I et nytt intervju med VG kaller hun våpendebatten et «skjebnespørsmål» for partiet og sier det derimot er Kristjánsson eget perspektivt som er «ekstremt marginalt»:
– Indoktrinert
– Det er bare i land i Vesten, hvor befolkninga er indoktrinert med NATO-propaganda, at det å heie på militær seier for en av partene er mulig i et parti som selv hevder å være på venstresida. Internasjonalt er Mimirs perspektiv derfor ekstremt marginalt, heldigvis. Det er synd om Rødt velger å være del av den vestlige konsensusen, heller enn å knytte vår analyse og politikk opp mot den globale venstresida, sier Leraand.
– Det er definitivt et skjebnespørsmål. Om Rødt lander
på et ja, så er det en understøttelse av NATO og USAs strategier og
deres målsetting med denne krigen, som er å svekke Russland.
– USA og NATO kunne forhindret krigen
– Jeg har holdt en del innledninger i Rødt og deltatt i debatter og vil gjøre alt jeg kan for å delta i diskusjonen frem mot landsmøtet, sier Leraand.
– Vi er jo nabo med Russland, det er jo helt sykt.
Hun sier til VG at Russland ene og alene har ansvaret for å ha begått folkerettsbrudd.
– Men det betyr ikke at USA og NATO ikke har et medansvar. USA og NATO kunne forhindret krigen, sier Leraand.
Leraand mener USA og NATO burde vært åpne for kravene Russland stilte i desember 2021, mens store styrker samlet seg på grensen til Ukraina og forberedte en fullskala invasjon.
President Putin ba om en egen avtale med USA, som innebar en fullstendig omlegging av Europas sikkerhetsarkitekturEuropas sikkerhetsarkitekturDe europeiske statenes militære, politiske, økonomiske og kulturelle tilknytning til andre stater og deres allianser gjennom internasjonale organisasjoner/avtaler. (Definisjon fra folkogforsvar.no) og en kraftig svekkelse av militær kapasitet i Øst-Europa.
Kravene innebar også at NATO-baser måtte legges ned i land som Polen, Tsjekkia, Latvia, Litauen og Estland. Ingen land som tidligere var underlagt Sovjetunionen skulle få bli NATO-medlemmer, deriblant Ukraina. Kravene fra Russland ble blankt avvist som «urealistisk» av Norge og av flere statsledere i Europa, av USA og i NATO.
– Alle forslagene er fornuftige
– Er det noen av punktene du mener det er uakseptabelt for Norge å
gå med på?
– Alle forslagene er fornuftige, og helt i tråd med det som er Rødts program, så det er helt uforståelig om noen i Rødt er uenig i selve innholdet.
– NATO skulle tilfredsstilt Russland og sagt at Ukraina ikke fikk bli medlem?
– Ja. Og det er ingen land som burde bli med i NATO.
Avviser okkupasjonsplaner
– Det viktigste nå er å få slutt på våpenleveransene. Får Ukraina
signaler om at de ikke får mer våpen fra USA og NATO, så blir det fredsforhandlinger, sier Leraand.
– Du tror ikke det hadde betydd at Russland bare valser over dem og
okkuperer hele landet?
– Nei, det er ingenting som tyder på det, svarer Leraand.
– Russland har ikke et mål om å okkupere hele Ukraina?
– Nei, det ser jeg ingen indikasjoner på. Jeg har ikke sett dokumentasjon som kan understøtte den påstanden, sier Leraand.
Ville erobre Kyiv
Satellittbilder viste at russiske styrker stod 27 kilometer fra Kyiv i fjor vinter.
I russiske statsstyrte medier diskuterer politikere, programledere og akademikere hvordan Ukraina skal «slutte å eksistere», massedrap på sivile, assimilering under russisk styre, å lage en ukrainsk flyktningkrise i Europa, atombomber mot europeiske storbyer og å gjøre eksisterende NATO-land i Øst-Europa til en del av et «stor-Russland».
I et intervju sa nylig Dmitry Rogozin – tidligere visestatsminister, ambassadør til NATO og grunnlegger av nasjonalistpartiet Rodina (Moderland) – at han ledet en gruppe militære rådgivere involvert i krigen. Videre «utfører oppgaver fra presidenten». I intervjuet med statsstyrte Russia Today slo han fast at:
- Russland må erobre Kyiv.
- Hele Ukraina må bli en del av Russland.
- Fredsforhandlinger bruks til å omgruppere rusiske styrker, tolkes som et tegn på svakhet og er uinteressante - med mindre de innebærer at Ukraina overgir seg.
– En stor, vanskelig og blodig jobb ligger foran oss, konkluderte Rogozin.
VG har delt dette intervjuet med Leraand.
– Hva tenker du om de utsagnene og hva de betyr?
– Dette spørsmålet du gir meg er et typisk spørsmål fra en ledende avis i et land med en regjering som ikke ønsker fredsforhandlinger: Finne en eller annen marginal person i Russland som har sagt noe ekstremt, her en TIDLIGERE visestatsminister, og late som om det er en offisiell talsmann og derfor bevis for at den andre parten ikke vil forhandle, skriver Leraand i et svar.
To uker tid etter på Russia today, ble Rogozin skadet i et missilangrep i den okkuperte byen Donetsk øst i Ukraina. Angrepet traff lokalet der han feiret bursdagen sin sammen med den russiske lederen for de lokale selvutnevnte myndighetene. Også han ble skadet.
Leraand mener at Russlands hensikt med angrepet har vært å gjøre Ukraina til et «nøytralt land». Deretter ble målet endret til å «sikre kontroll» i områder med mange russisktalende.
– Det hevdes at slike meninger er et speil av russisk propaganda?
– Det sier de for å hindre folk i å lytte til det vi har å si, sier Leraand.
Vil svekke Rødts fredspolitikk
Joakim Møllersen i Rødts sentralstyre mener våpenstøtte er en viktig sak for partiet.
– Vil Rødt vil at Norge primært skal jobbe for fred gjennom FN og de internasjonale institusjoner for fred, eller skal Norge primært jobbe gjennom NATO for å kaste våpen inn i en konflikt, spør Møllersen.
Han sier et «ja» til våpenstøtte vil «svekke Rødts sin fredspolitikk».
– Norge har allerede støttet Ukraina med en del våpen. Hvorfor tror du
Russland vil se på Norge som nøytrale i fremtiden?
– Om vi endrer politikk, så vil det endre måte andre ser på oss.
– Norge kan skape et press i NATO for en forhandlingsløsning.
Viser til Stoltenberg
Møllersen mener NATO ikke har nok oppmerksomhet på fredelige løsninger i Ukraina.
– Flere land i NATO har sagt de ikke ønsker fredsforhandlinger mellom
Russland og Ukraina.
– Hvem da?
– NATOs leder Jens Stoltenberg sa i desember at Russland må hente alle soldater ut av Ukraina før fredsforhandlingene kan starte.
VG har lett, men ikke funnet noe slikt sitat fra Stoltenberg. Når Møllersen skal dokumentere hva Stoltenberg sa, viser han til et sitat der NATO-lederen sier noe annet.
– Stoltenberg sier det ikke er vilkår for fredsforhandlinger «så lenge Putin fortsetter sin brutale krigføring». Men det er jo nettopp den slike forhandlinger skal forsøke å få en slutt på og det er et vilkår som ikke bringer partene nærmere forhandlingsbordet, sier Møllersen.
Sitatet er hentet fra et intervju med NRK 8. desember. På spørsmål fra NRK om muligheten for direkte samtaler med Putin svarte Stoltenberg:
«For at jeg skal ha den type samtaler må det være at vi tror det er noe man kan oppnå. Så lenge president Putin fortsetter denne brutale krigføringen, ikke minst angrepene mot gass, vann og strøm, for å tvinge ukrainerne til å flykte og fryse gjennom hele vinteren, så er det ikke grunnlag for forhandlinger.
Det er først når russerne viser vilje til å respektere Ukraina som selvstendig stat og en nasjon med anerkjente grenser i Europa at det er mulig å forhandle.» (...) «Det som skjer rundt forhandlingsbordet er helt avhengig av styrken på slagmarken.»
Møllersen er uansett kritisk til disse uttalelsene.
– Den eneste konkrete løsninga på krigen som nevnes av Stoltenberg er mer våpen, altså mer krig.
Ba om forhandlinger og våpen
VG har lett, men ikke funnet dokumentasjon for at «den eneste konkrete løsningen på krigen som nevnes av Stoltenberg er mer våpen».
Tvert i mot har NATO-sjefen snakket om forhandlinger siden krigens start, viser søk i avisartikler og NATOs hjemmesider.
Møllersen henviser til sitater i en NRK-sak om Stoltenbergs tale tale på NHOs årskonferanse i Oslo 5. januar.
I talen snakket Stoltenberg både om forhandlinger og våpenstøtte:
«Realiteten er at dersom vi ønsker en fredelig, fremforhandlet løsning der Ukraina fortsatt kan være en selvstendig demokratisk nasjon i Europa, da må vi støtte Ukraina nå. Våpen er veien til fred. Det er et paradoks, men det er den brutale realiteten vi ser i Europa nå.»
