VGs partibarometer: Industripartiet fosser frem
Det ferske Industri- og næringspartiet (INP) ville fått to stortingsrepresentanter hvis det var valg i dag, viser VGs partibarometer for mars. Ap noterer seg samtidig for nok en bunnmåling.
Partiet, som ble startet i 2020, får 3,5 prosent oppslutning og stortingsplasser fra Rogaland og Hordaland.
– Det er første gang vi har notert at de har mulighet til mandat, sier Thore Gaard Olausen i Respons Analyse som har utført målingen på oppdrag fra VG.
Olaussen sier at INP i hovedsak henter velgerne sine fra Frp og Senterpartiet.
* INP får 3,5 prosent oppslutning i VGs partibarometer. I grafikken under er partiet i kategorien «andre».
Partileder Owe Ingemann Waltherzøe er ekstatisk:
– Nå kommer nesten tårene. Dette har vi jobbet knallhardt for, sier han til VG.
– Litt historisk
Valgekspert, jusprofessor og Høyremedlem Johan Giertsen driver nettsiden Poll of Polls, en samleside for meningsmålinger. Han mener det er oppsiktsvekkende at INP kan få to mandater på Stortinget.
– Det gjør målingen litt historisk, sier Giertsen til VG.
– Industri- og næringspartiet har vokst sakte, og det er ofte sunn vekst. Det er i motsetning til bompengepartiet i 2019, som bare kom som en kule, før det gikk veldig fort motsatt vei, sier Johan Giertsen.
Dette viser målingen
- Ap kan notere seg for enda en historisk bunnotering. Før 2022 hadde Ap aldri fått under 20 prosent på en Respons-måling. Men i 2023 har de foreløpig ligget trygt under 20-tallet med 19,2 prosents oppslutning i januar, 18,6 i februar og 18,1 prosent i mars.
- De to store borgerlige partiene, Høyre og Frp, går samlet kraftig tilbake med 4,3 prosentpoeng. De mister 9 mandater fra februarmålingen. Men sammen med Venstre og Krf er det fortsatt borgerlig flertall.
- Tyngdepunktet på venstresiden flytter seg i rødere retning. På målingen får SV og Rødt til sammen 15,9 prosent av stemmene, mot Aps 18,1 prosent.
- For første gang i år på VGs partibarometer er MDG over sperregrensen.
– Nei til klima og ja til olje
– Jeg tror at INP får oppslutning på inntrykket av at de sier nei til klima og ja til olje, sier Sp’s profilerte stortingspolitiker fra Rogaland, Geir Pollestad, til VG.
Han har ikke møtt Industri- og næringspartiet i debatt i hjemfylket, men merker seg at de er aktive i sosiale medier.
– I Norge, og lokalt i Rogaland, kommer det opp protestpartier, men de får mindre oppslutning i Norge enn i mange andre land. Sist var det bompengelistene som ble borte igjen raskt. Likevel skal vi ta dem på største alvor.
– Hvorfor tar de velgere fra Sp?
– De har veldig klare standpunkter. Da må vårt svar være at vi må bli tydeligere i spørsmål om olje og gass, om vår næringspolitikk, og om vår fornuftige klima- og miljøpolitikk, sier Pollestad.
– Må møte dem offensivt
Frp-nestleder Terje Søviknes fra Hordaland sier at han har lagt merke til at INP har etablert seg godt på Vestlandet, og at de jobber med å stille liste i en rekke kommuner.
– Det er jo et parti som har veldig lik energipolitikk som Frp, står opp for olje- og gassindustrien, og jobber mye med energispørsmål, svarer han på hvorfor han tror Frp har mistet velgere til utfordreren.
– Vi er uansett opptatt av å fronte vår politikk, og så må vi møte enhver konkurrent på en offensiv måte. Så ser jeg frem til valgkampen.
8100 medlemmer
Industri- og næringspartiet har 44.400 følgere på sin Facebook-konto. Ifølge Walterzøe har de 112 lokallag, og 8100 betalende medlemmer.
– Hovedårsaken til veksten er strømpriskrisen og våre løsninger på det. Ved siden av at vi ønsker å utvikle, ikke avvikle olje- og gassnæringen, mener partilederen.
Tidligere har partiet også blitt sterkt kritisert for vedtektene, som lar partileder Owe Ingemann Waltherzøe sitte i seks år og utpeke sentralstyret.
Gjestekommentator Trond Birkedal kalte det «sektlignende» i Stavanger Aftenblad, mens statsviter Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger (UiS) uttalte at vedtektene har et autoritært preg.
Partileder Waltherzøe sier at INP gjør flere endringer på sitt kommende landsmøte i april:
– Det blir valg på leder og nestledere. Sentralstyret består av en representant fra hvert fylke og det blir en godkjenning av dette på landsmøtet, sier han.
Han slår tilbake mot Pollestads kritikk av at de er mot klimapolitikk.
– Vi sier ikke nei til klima, men vi ønsker et annet fokus enn det som er blant mainstream-partiene i dag. Vi mener at miljøet har kommet i skyggen av klimadebatten. Norge kan gjøre mye mer for å redusere plast i havet enn å ta ned klimautslipp i Norge, som har bortimot null effekt på den globale temperaturen, sier han.
– Tror dere på menneskeskapte klimaendringer?
– Vi har ikke tatt standpunkt på om de er menneskeskapte, men vi ser ikke bort fra at både mennesker og andre faktorer kan ha effekt på klimaet, sier han.
Tidenes dårligste måling - igjen
Statsminister Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet får tidendes dårligste VG-måling. De har aldri tidligere fått så lite som 18,1 prosent.
– Denne tilbakemeldinga fra velgerne tar vi på største alvor, skriver Ap-nestleder Bjørnar Skjæran i en epost til VG.
– Når vi får fram god politikk, og vi får stoppet prisvekst og renteoppgang, tror jeg også tilliten til partiet og regjeringa kommer tilbake. Vi har et stort arbeid foran oss mot kommunevalget, legger han til.
Høyre-leder Erna Solbergs parti går tilbake med 1,5 prosentpoeng fra februar-målingen til 30,9 prosent, men de ligger fremdeles langt over forrige valgresultat.
– Dette er en utrolig god måling for Høyre, som føyer seg inn i rekken av hyggelige målinger på et veldig høyt nivå, sier Solberg.
