Stoppet opp i tre år: Derfor er det konflikt mellom vindkraft og reindrift

I 2019 ble det full stans for alle nye vindkraftprosjekter i Norge. – Tungt og krevende, forteller de som behandler sakene.

– Vi har en rekke saker som er blitt avslått på grunn av samiske interesser, sier Svein Grotli Skogen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Han er sjef for den seksjonen som får inn alle søknadene om utbygging av vindkraft i Norge.

– Nesten alle saker fra Trøndelag og nordover gjelder samiske interesser og reindrift. Vi har brukt betydelige ressurser på å avklare disse.

Men ikke alle blir skrotet. I dag finnes det 18 vindkraftverk i drift i områder med reindrift.

På disse plassene mener NVE at vindparkene ikke setter reindriften i fare. Flere steder er det løst med å sende reinen til alternative beiter.

SE KARTET: Så mange vindkraftprosjekter er blitt godkjent (grønn) og avslått (rød) i områder med reinbeite (den hvite delen av kartet):

Bråbrems

Det er blitt behandlet 275 vindkraftsaker i Norge siden vindkraften tok fart på midten av 1990-tallet.

Det er NVE som har ansvar for å behandle søknadene om såkalt konsesjon eller offentlig tillatelse til å sette opp vindkraftverk. Det siste ordet ligger hos Olje- og energidepartementet (OED).

1. april 2019 stoppet imidlertid alt fullstendig opp.

Hovedgrunnen var den store lokale motstanden mot NVEs forslag om en nasjonal ramme for vindkraft på land, som til slutt ble skrotet av den forrige regjeringen. Les mer om det her.

På samme tid var det bråk rundt de etter hvert verdenskjente vindturbinene på Fosenhalvøya i Trøndelag:

I 2019 sto både Roan og Storheia vindkraftverk ferdig – stikk i strid med hva de sørsamiske familiene i området ønsket. De 151 vindturbinene forstyrret reinsdyrene deres så mye at de ikke kunne fortsette driften som før.

Familiene saksøkte utbyggerne og vant i Høyesterett, som slo fast at deres urfolksrettigheter var brutt. Men vindturbinene ble stående – og på dag 500 endte det i en stor demonstrasjon i Oslo.

Aktivistene ble båret vekk av politiet, og flere brast i gråt:

Tre år med tomrom

I tre fulle år var det altså full stopp for alle nye vindkraftprosjekter i hele landet. Staten ville ikke risikere å gå inn i nye, potensielle minefelt.

På samme tid økte konsekvensene av klimakrisen, og regjeringen lovet å satse på grønn energi.

I juni 2021 fikk NVE et brev fra sine overordnede i departementet at de likevel fikk lov til å behandle vindkraftsaker som allerede var i prosess.

I april 2022 kom et nytt brev fra OED, etter en runde på Stortinget. Nå skulle alle saker, nye som gamle, behandles. Og samiske interesser skulle styrkes.

Derfor er det så vanskelig

– Det er ingen lettvint håndtering. Det er krevende å håndtere sakene i samiske områder. Både problemstillingene og prosessene er tunge, sier Skogen i NVE.

Han mener det skyldes blant annet at samiske institusjoner, især Sametinget, har fått større betydning, og at NVE må forholde seg til flere parter.

Reineiere VG har snakket med, forklarer hvorfor vindkraftutbyggingen er skadelig for dem.

– Dette er ikke bare en kamp om kraftverk og arealer, men det er en kamp om språk og kultur. Det er en årsak til at man har vern av urfolk, sier Máret Láilá Anti, som er nestleder i Lágesduottar ja siskkit Čorgaš reinbeitedistrikt.

Det nye slaget vil stå i Finnmark, mener hun.

Der planlegges det for fire nye vindkraftverk (Davvi, Digermulen, Laksefjorden og Sandfjellet) innenfor et begrenset område, der det foregår reinbeite.

Her er områdene markert på kartet:

Ubesvarte spørsmål

Men hva er det egentlig som er så vanskelig i disse sakene, der vindkraft og reindrift står opp mot hverandre?

Forskerne er ikke helt sikre eller enige seg imellom om hvordan vindkraft påvirker rein.

De er enige om at reinen oftest unngår vindturbinene, men ikke i hvor stor grad, eller hvor og når effektene er størst.

Les også: Reindrift-ekspert ser ingen løsning

– Du skal drive mye felttesting for å være helt sikker på hvordan reindriften påvirkes av vindturbinene. Det er et vanskelig reindriftsfaglig landskap, sier seksjonssjef Skogen i NVE.

Ber om mindre optimisme

Øyvind Ravna er ekspert på reindriftsrett ved Universitetet i Tromsø (UiT). Han ser ingen åpenbare løsninger.

– I utgangspunktet er erfaringen at vindkraft og reindrift går dårlig overens, sier han til VG.

Ravna mener Fosen-dommen bør få konsekvenser.

– Jeg tenker at utbyggerne må være litt mindre optimistiske på hva man skal klare å få til. Menneskerettsloven stiller opp skranker man ikke kan overstige.

Han mener dette gjelder både vindkraft, kraftledninger og andre inngrep i naturen.

– Klimasaken vil ikke trumfe

I Fosen-saken slo Høyesterett fast at vindturbinene er et brudd på menneskerettighetene. Sørsamene får ikke utøvd kulturen sin som før.

Dommen får følger for hvordan NVE behandler fremtidige saker, forteller seksjonssjef Skogen.

– Hvis vi i en konsesjonssak vurderer at vi står foran et mulig brudd på folkeretten, kan det ikke vektes mot at det er stor gevinst for noe annet. Da vil for eksempel ikke klimasaken kunne trumfe folkeretten.

Omdømmet slår sprekker: Klimaparadokset Norge

– Men når det er sagt, så går det an å bygge vindkraft i samiske områder uten å bryte folkeretten. Det finnes det flere eksempler på. Men det er ikke enkelt. En del steder er det ikke mulig å få til.

Rettet

I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at familiene som driver reindrift på Fosen, saksøkte staten. Det riktige er at de saksøkte utbyggerne. Artikkelen ble endret 13. mars 2023 klokken 10.05.