IKKE OVERBEVIST: Johny Vassbakk sin forsvarer, Stian Kristensen (t.h) mener dagens vitnemål ikke har styrket saken for påtalemyndigheten.

Vassbakks forsvarer om DNA-vitnemål: − Styrker ikke saken

HAUGESUND TINGHUS (VG) DNA-ekspertene i Tengs-saken kan ikke utelukke at tiltaltes DNA har kommet dit på andre måter. Forsvareren mener saken mot tiltalte ikke er styrket etter i dag.

Publisert:

På den fjerde uken i rettssaken mot Johny Vassbakk, har DNA-funnet fått mye oppmerksomhet.
Vassbakk er tiltalt for drapet på Birgitte Tengs, men har hele tiden nektet straffskyld.

Onsdag morgen inntok de to sakkyndige vitnene Bente Mevåg og Gro Bjørnstad vitneboksen i Haugesund tingrett.

Der forklarte de seg blant annet om arbeidsmetodene tilbake i 1995.

Vi tenkte ikke over at det var viktig å beskytte materialet, sier Mevåg om arbeidsmetodene på 90-tallet.

Birgitte Tengs ble brutalt drept natt til 6. mai 1995. Politiet fant henne med strømpebuksen og trusen rullet ned rundt anklene.

Les også

Birgitte Tengs-rettssaken: Viste frem mulig drapsvåpen

HAUGESUND TINGHUS (VG) Onsdag morgen trillet aktoratet inn en 23 kilo tung stein inn i tingretten.

Gammeldagse arbeidsmåter

Mevåg er tidligere seksjonssjef ved Rettsmedisinsk institutt (RMI). Hun er i dag pensjonert, men ledet DNA-analyser i Tengs-sakens opprinnelige etterforskning.

Bjørnstad overtok ansvaret for undersøkelsene i 2020.

I retten brukte de mye tid på forklare seg om hvordan biologisk bevismateriale håndteres i dag sammenlignet med 27 år siden da Birgitte ble drept.

Lite kunnskap

En stor forskjell er at det tidligere behøvdes langt mer DNA for å få et treff.

Samtidig var håndteringen av det biologiske bevismaterialet en helt annen på 90-tallet.

Det var lite beskyttelsesutstyr, lokalene var uegnet og engangshansker ble brukt flere ganger.

– Ingen hadde tanker eller kunnskap overføring av celler, sa Mevåg i retten.

Overføring av hudceller fikk Rettsmedisinsk institutt først kunnskap om nærmere ti år senere.

VITNET: Bente Mevåg (t.v.) er tidligere seksjonssjef ved Rettsmedisinsk institutt (RMI). Her sammen med Gro Bjørnstad.

Overføring av DNA

Overføring kan skje ved at personer avsetter sitt eget DNA når de tar på ting. Dermed kan dette DNA-et blir overført videre når en ny person berører samme ting og frakter med seg fremmed DNA.

I retten ble det referert til flere undersøkelser som er gjort på dette.

– Dette viser at det er mulig å overføre cellemateriale, forklarte Bjørnstad.

DNA på strømpebuksen

Avsetting og kontaminering (forurensing) er et sentralt tema i rettssaken fordi Vassbakk sitt DNA er funnet på strømpebuksen.

Vassbakk sier han, så vidt han vet, aldri har møtt Birgitte Tengs. Hans forsvarere mener Vassbakk sitt DNA må ha kommet ditt på andre måter.

Les også

Kronbeviset mot Vassbakk: Kan ikke utelukke kontaminering

HAUGESUND TINGHUS (VG) Strømpebuksen til Birgitte Tengs har vært gjennom en rekke tekniske undersøkelser.
DNA-ANALYTIKER: Ragne Farmen har vitnet om avsetting av DNA i Nokas-saken.

Avsetterevne var tema i Nokas-saken

Avsetting av hudceller på gjenstander har vært tema i norske rettssaler tidligere.

Under Nokas-saken ble DNA fra enkelte av ranerne funnet på svært mange steder, mens andre la igjen lite cellemateriale.

DNA-analytiker Ragne Farmen var blant de sakkyndige under Nokas-rettssaken høsten 2006, og forklarte seg om avsetting av DNA.

– Det er forskjeller på personers evne til å legge igjen celler ved berøring av gjenstander, sier Farmen.

Hun er en uavhengig DNA-analytiker og ikke sakkyndig i Birgitte Tengs-saken, men følger rettssaken på oppdrag fra VG.

Vet at overføring skjer

Farmen forteller at hennes laboratorium GENA utførte et forskningsprosjekt på avsetterstatus og oversmitte allerede i 2006.

– Vi vet at sekundæroverføring skjer. Avsetterevne er av betydning for hvor mye av sitt eget DNA man legger igjen, i en blanding med celler fra en annen person som man kan ha tatt med seg fra en gjenstand, sier hun.

Les også

Fant flere DNA-funn på Birgitte Tengs – kun ett klaffet med Vassbakk

At en gjerningsperson kun etterlater seg ett spor i et så brutalt drap, er usannsynlig, mener DNA-analytiker Ragne…

– Skal ikke være eneste beviset

Under vitnemålet trakk Bente Mevåg frem overordnet prinsipp.

DNA bør og skal ikke være eneste beviset i en sak, sier Mevåg.

Prinsippet brukes ifølge Mevåg i all undervisning.

Det er DNA-beviset er påtalemyndighetens hovedbevis mot Johny Vassbakk.

–Vurderingene vi har gjort forut for tiltale har ikke endret seg. Når det er sagt så kan man aldri være hundre prosent sikker på en domfellelse, sier statsadvokat Thale Thomseth.

– Men dere er like sikre på beviset?

–Ja, det er ingenting som har endret seg i dag i forhold til det, fortsetter statsadvokaten.

Vassbakks forsvarer, Stian Kristensen, mener det er problem for påtalemyndigheten at det ikke finnes flere støttebevis.

– Det er de som skal bevise skyld og knytte dette opp til gjerningen. Ikke tiltalte, heldigvis, sier Kristensen.

–Styrker ikke saken

Kristensen understreker at det er påtalemyndighetens oppgave å overbevise retten om at den eneste måten Vassbakk sitt DNA kan ha kommet på strømpebuksen er gjennom en drapshandling.

– Påtalemyndigheten skal overbevise retten om at den eneste måten DNA kan kommet dit på er gjennom en drapshandling, sier han.

LIKE SIKKER: Statsadvokat Thale Thomset (t.h) sier påtalemyndighetens syn DNA-beviset er det samme som tidligere.

Kristensen trekker frem det de sakkyndige har sagt om muligheten for oversmitte og avsetting av hudceller.

– Det er ingen tvil om at de opplysningene som kom fram i dag ikke styrker påtalemyndighetens sak, etter mitt syn, sier Kristensen.

– Ikke overrasket

Statsadvokaten sier hun ikke er overrasket over forsvarerens uttalelse.

– De har gitt oss motstand på DNA-beviset hele tiden. Dette er hovedbeviset og at de anfører det, tar jeg nesten som en selvfølge, sier Thomset.

Hun mener det ikke har kommet frem noe i dag som er nytt for påtalemyndigheten.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no