Hildegunn Flengstad leder motstanden mot vindkraft i Tysvær. Foto: Gisle Oddstad

Jusprofessor tar oppgjør med tvang mot kommuner

Regjeringen kan ikke fritt tvinge gjennom vindkraft i motvillige kommuner, mener jusprofessor. I Tysvær kaller de det et overgrep.

  • Runa Victoria Engen
  • Gisle Oddstad (foto)

Logoen til motstandsgruppen Hildegunn Flengstad og Bjarne Jensen leder, er ikke til å misforstå:

«Nei», med bilde av en brukket vindturbin.

De går opp anleggsveien til en av de tre fjelltoppene i Tysvær der 11 vindturbiner snart kommer.

– Du får lyst til å grine en skvett når du ser maskinene. Det er en sorg over et tapt område, og en tapt kamp der du mener at du har retten på din side, sier Flengstad.

Både kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen i Rogaland har vært imot vindkraftprosjektet. De sier at planene har endret seg for mye og er for dårlig utredet.

Når kommunen protesterer blir de møtt med at de har vært positive til dette før – og at de ikke kan ombestemme seg nå.

Tysvær kommune har ikke kunnet bestemme selv over fjelltoppene siden 2009. Da tok regjeringen retten til å bruke området ut av deres hender.

– Dette er så til de grader en overkjøring av lokaldemokratiet og lokalbefolkningen, sier Jensen.

Bjarne Jensen og Hildegunn Flengstad er med i Motvind Sørvest, og har vært med på å bygge opp motstanden mot vindkraft. Foto: Gisle Oddstad

Vinkdraftkonsesjonen fikk status om statlig arealplan av Olje- og energidepartementet (OED). Det vil si at staten bestemmer at området skal settes av til vindkraftprosjektet.

Ti år senere gjentok OED vedtaket to ganger og utvidet området, i 2019 og i 2020.

– Vi mener at dette er helt feil bruk av statlig plan. Det skal jo brukes når prosjektet har stor nasjonal betydning, sier Jensen.

Særregel

Vedtakene om statlig plan i vindkraft fattes av Olje- og energidepartementet (OED), som bruker en lovendring fra 2009.

Da kom en særregel i plan- og bygningsloven, som gjelder kraftanlegg.

Loven sier at staten kan fatte vedtak om statlig plan, «uten videre».

Vanligvis må byggeprosjektet ses på som stort nok eller viktig for samfunnet, for å overprøve kommunen. Departementet mener at disse kravene faller bort i kraftsaker.

Det er dette jusprofessor Ole Kristian Fauchald ved Universitetet i Oslo mener er feil.

– Det mener jeg er en kortslutning, etter min gjennomgang av lovforarbeidene. Og det finnes ikke mye annet å bygge på enn lovforarbeidene, sier Fauchald.

Jusprofessor: – Tar et lite oppgjør

Fauchald er ekspert i offentlig rett. Hans utredning er gjort på oppdrag av aksjonsgruppen mot et annet vindkraftverk, på Faurefjell.

– Min utredning tar et lite oppgjør med det at statlig myndighet har så stor frihet i disse sakene. Den peker på et minimum av krav de må oppfylle for å kunne fatte vedtak om statlig arealplan, sier Fauchald.

Departementet må fortsatt kunne vise at kraftverket er nødvendig for strømforsyningen, eller av andre grunner er viktig for samfunnet, sier Fauchald.

Han har ikke studert konkrete vindkraftanlegg, bare loven, og sier at han ikke er farget av synet til oppdragsgiver.

VG har vært i kontakt med flere juseksperter på området. Deres syn er delt, der både Fauchald og departementet får støtte for sin tolkning.

– Jeg mener nok ganske klart at vedtaket om statlig arealplan ikke kan gjøres uten videre. Man må ha en behandling av de innvendingene fra kommunen og de sidene som er problematisk for kommunen, sier Fauchald.

Fem fikk uønsket vedtak

Staten har grepet inn i fem kommuner etter at den nye loven kom.

Haramsøya var en av de første, i 2009.

Først nå, etter elleve år, er utbyggingen i gang.

Disse kommunene fikk et vedtak om statlig plan mot sin vilje:

  • Haram på Haramsøya i Ålesund
  • Tysvær i Tysvær
  • Tellenes i Sokndal
  • Skurvenuten i Gjesdal
  • Andmyran på Andøya

OED behandler utbyggers ønske om statlig plan i tre prosjekter: Gismarvik i Tysvær, Skorveheia i Flekkefjord og Faurefjell i Bjerkreim.

Tre kommuner har selv bedt om statlig arealplan: Fosen, Hamarøy og Mosjøen.

For ekstreme tilfeller – og motvillige kommuner

Olje- og energidepartementet har selv gått igjennom Fauchalds utredning. De svarer at de er uenige i hans konklusjon.

Flere søknader om statlig arealplan ligger nå på bordet hos statsråd Tina Bru (H). Hun kaller loven et nyttig verktøy for å få fullført prosjekter når kommuner endrer mening.

– Denne loven er til for å ivareta den nasjonale kraftforsyningen. Dersom man har en ekstrem situasjon med kraftunderskudd i landet, så skal man kunne sørge for at vi kan produsere kraft. Det er ikke noe vi bruker veldig ofte, fordi vi ikke er i den ekstreme situasjonen, sier Bru.

Men forutsigbarhet for utbygger er minst like viktig, sier Bru.

– Det har vært brukt i tilfeller der kommuner har vært positive i utgangspunktet, og endret mening underveis. Vi må ha en viss forutsigbart når du har fått konsesjon.

Statsråd Tina Bru (H) sier at departementet ikke skal presse gjennom vindkraft oftere nå enn før, selv om motstanden vokser i flere kommuner. Foto: Frode Hansen

– Så det er for ekstreme tilfeller, og tilfeller der du trenger forutsigbarhet for utbygger?

– Ja, det kan du si. Norge ønsker å være et attraktivt sted å drive næring. Vi kan ikke komme dit at noen investerer mye penger og kommer langt, med en tillatelse som kommunen først var positiv til, men så får rettigheten sin trukket tilbake helt på sluttstreken. Det tror jeg ikke hadde vært akseptert i så mye annen næringsvirksomhet i Norge.

– Har det noen betydning for bruken av statlig plan at vindkraftverket er lite, og produserer lite strøm?

– Det kommer an på. Jeg mener at kraft er uansett et nasjonalt anliggende, men det er umulig å svare for hvert enkelt kraftanlegg. Det handler om en helhet, om hvordan kraftsituasjonen er i den regionen, sier Bru.

I sommer har Bru foreslått store endringer i saksbehandlingen, som skal sikre at vindkraftprosjekter ikke tar mange år. Endringene skal også gjøre det lettere å si nei til prosjekter som åpenbart vil føre til konflikt.

Ordfører i Tysvær, Sigmund Lier (Ap), sier at regionen ikke har et kraftunderskudd. Målene for vindkraft er allerede nådd.

– Det kan ikke være av nasjonal interesse at 11 turbiner skal bygges i Tysvær kommune. De vil produserer marginalt med kraft. Vi må ta en debatt på hvor mye av hvilken type kraft vi trenger, før vi bygger ned kysten, sier Lier.

På grunn av coronatiltak sitter publikummet spredt, mens ordfører Sigmund Lier (Ap) holder foredrag om kommunens syn på vindkraft. Foto: Gisle Oddstad

Turbinene ble 70 meter høyere

I Tysvær kan de nå få et vedtak om statlig plan i et nytt vindkraftverk.

Gismarvik vindkraft var fire vindturbiner på 130 meter i et industriområde, da konsesjonen ble gitt.

Nå er det tre turbiner på 200 meter.

Ordføreren reagerer på at kommuner som protesterer, blir møtt med at de har vært positive før.

– Det er ikke vi som har ombestemt oss. Det er planene som er endret igjen og igjen. Vi sa ja til Postgirobygget, men fikk Oslo Plaza på toppen, sier Lier.

De to landemerkene i Oslo er til sammen 228 meter. Lier vil samle kommuner til opprør mot vindkraftutbyggingen.

– Det er trist når statlig plan blir innført, det gjør at lokaldemokratiet blir satt til side. Norge må endre praksis for dette, sier Lier.

I Haugesund sentrum er to 150 meter høye vindturbiner godt synlig. Rogaland har innfridd sine mål for vindkraft. Foto: Gisle Oddstad

Mer om

  1. Vindkraft
  2. Konflikt
  3. Tysvær
  4. Haram
  5. Olje- og energidepartementet
  6. Kraftproduksjon

Flere artikler

  1. Ber om gjennomgang av tvang i vindkraft

  2. Ba om slutt på støyavtaler i stortingshøring

  3. De hemmelige støyavtalene

  4. Vindkraft-debatten: Hevder opposisjonen driver spill for galleriet

  5. Miljødirektoratet tar oppgjør med hemmelige støyavtaler

Fra andre aviser

  1. Vindkraft­motstan­dere jubler: – Det er nesten til ikke til å tro

    Fædrelandsvennen
  2. Gir ikke opp vindkraft­verk i Flekke­fjord

    Fædrelandsvennen
  3. Vi trenger lovendringer i dagens vindkraftpolitikk!

    Fædrelandsvennen
  4. Arne Thomassen og vindkraft

    Fædrelandsvennen
  5. Vindkraftmotstandere på Haramsøya fikk ikke medhold i protest

    Bergens Tidende
  6. Kraftselskap havnet i tidsnød da kommunen sa nei: Ber staten gi klarsignal for omstridt vindkraftverk

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no