Maria så mamma bli drept: Nå jakter hun nye svar

Fire år gammel kom Maria inn i stuen mens moren ble drept. Først 44 år senere ble hun formelt avhørt i saken.

24. APRIL 1974 ble danskfødte Anni Nielsen Iranzo (31) funnet drept i Dagaliveien 25 i Holmenkollen i Oslo. Den 31 år gamle kvinnen lå på stuegulvet i huset der hun bodde sammen med sin mann, den spanske diplomaten Enrique Iranzo og parets fire år gamle datter Maria.

Det brutale drapet ble aldri oppklart.

«Etterforskerne mangler motiv, morder og drapsvåpen», skrev VG i sin omtale av drapet dagen etter. Politiet ble sitert på at de aldri hadde hatt en drapssak i Oslo som hadde vært så fullstendig blottet for spor.

«Det synes som om gjerningsmannen er kommet fra det store intet og har forsvunnet ut i løse luften etter drapet. Han låste entré-døren etter seg», het det i kriminalreportasjen.

«BARNET HAR ÅPENBART fått sjokk av det grusomme synet. Naboene som etterpå gikk tur med henne, har fortalt at piken oppførte seg merkelig, hun klynget seg til de voksne og virket skremt», skrev VG tre dager etter drapet.

På midten av 70-tallet var kunnskapen om avhørsteknikker og ikke minst hvordan man avhører barn, svært begrenset. Ansvaret for å snakke med den vesle jenta ble gitt til en ung kvinne. Maria, som hadde bodd sine første leveår i morens hjemland, svarte den norske kvinnen på dansk.

I nærmere en uke sto politiet nærmest på bar bakke: Ingen vitner hadde sett noen komme eller gå fra diplomatvillaen rundt drapstidspunktet.

Det var ingenting som var stjålet og det var ikke gjort tekniske funn som kunne lede videre.

Enrique Iranzo var fungerende ambassadør ved den spanske ambassaden i Oslo, men det var ingenting som tydet på at drapet var politisk motivert.
Den eneste som hadde sett hva som skjedde var datteren Maria.

ETTER DRAPET: Da pressen kom til boligen i Holmenkollen tok de bilder av fire år gamle Maria, uvitende om at hun hadde sett hva som hadde skjedd med moren. Foto: Bjørn Reese, VG

«Det har vært meget vanskelig for politiets kvinnelige etterforskere å få noen forklaring fra barnet. Hun kan begynne å fortelle noe, men stopper plutselig opp, og det er så umulig å få noe ut av henne på mange timer.», heter det videre i VG.

– De trodde det var enklere for en kvinne å snakke med et barn, men hun hadde heller ingen erfaring med det. Det var en ekspertise som ikke eksisterte da, sier Maria til VG.

Resultatet var at hun ikke ble ordentlig avhørt om hva hun hadde sett. Først 44 år senere ble det gjennomført et formelt vitneavhør.

I MARS I FJOR var Maria Iranzo Nielsen (49) i Norge for første gang siden 1974. Hun ble invitert av produksjonsselskapet Monster som står bak den nye true crime-serien «Drapet i Holmenkollen», om drapet på Anni Iranzo.

For Maria har minner fra den dagen, og husker øyeblikket da hun kom inn i stuen.

les også

Livet etter Orderud-dommen: Dette gjør de i dag

Politiets hovedteori etter den innledende etterforskningen var at drapet var begått i sterk affekt med mulig sjalusi som motiv.

– Jeg husker at jeg hørte noe oppstyr. Jeg ropte på min mor og jeg hørte at hun svarte meg. Det hørtes ut som det var servise som ble knust og mye styr. Jeg gikk inn og så at hun lå på gulvet i enden av stuen. Det var en kvinne som satt oppå henne. Hun så på meg mens min mor kjempet under henne, forteller Maria.

DREPT: Danske Anni Nielsen Iranzo ble bare 31 år gammel. Foto: PRIVAT

Fireåringen gikk så tilbake til naboene i huset like overfor. Senere gikk hun tilbake og inn i villaen igjen.

– Når jeg kom tilbake var hun ikke lenger på samme sted, da lå hun ved vinduet og sofaen. Jeg tror jeg skjønte at noe var galt fordi jeg ropte på henne, men hun svarte meg ikke. Og hun var full av blod.

Til naboene fortalte Maria at moren hadde rød maling over hele seg.

I avisene ble det skrevet at den lille jenta hadde forklart at det var en sint dame som så på henne.

  1. ÅSTEDET: Politiet oppdaget raskt at det så ut til å ha vært et basketak mellom Anni Iranzo og den som drepte henne.

    Foto: Faksimile fra «Drapet i Holmenkollen»/Monster
  2. BLODIG: Å lete etter fingeravtrykk, blant annet i blodsølet, var en viktig oppgave for politiets teknikere.

    Foto: Faksimile fra «Drapet i Holmenkollen»/Monster

ANNI IRANZO HADDE blitt utsatt for gjentatt vold og dødsårsaken var knusing av kraniet som så førte til en hjerneblødning.

Hun ble funnet delvis avkledd og med et bomullsrep rundt halsen, noe som gjorde at politiet hadde en teori om at drapet kunne være seksuelt motivert. Etter nærmere undersøkelser slo de fra seg denne teorien og konkluderte med at det så ut som om noen hadde forsøkt å få det til å se ut som et seksualdrap.

Politiets hovedteori etter den innledende etterforskningen var at drapet var begått i sterk affekt med mulig sjalusi som motiv.

  1. IKKE KVALT: Dette repet var festet rundt Anni Iranzos hals, men politiets undersøkelser viste at det trolig var festet etter at hun døde.

    Foto: Arne Iversen, VG
  2. MØTTE PRESSEN: Kriminalsjef Sten Grindhaug viste frem repet som drepte Anni Iranzo hadde rundt halsen under en pressekonferanse på Victoria terrasse.

    Foto: Arne Iversen, VG

I TV-serien blir Maria tatt med tilbake til villaen der hun gang bodde. Med seg hadde hun en av politiets eksperter på vitneavhør av barn.

– Det var en utrolig og mektig opplevelse for oss begge. Hun hadde avhørt voksne, men aldri en voksen som skulle fremkalle minner fra barndommen. Jeg måtte fremkalle minnet om igjen og om igjen og hun spurte om hvordan ting ville ha sett ut fra ulike vinkler. Og da innser du at avhengig av hvilken vinkel du ser noe fra, så endrer ting seg fullstendig.

– Du har trodd at den versjonen du har holdt deg til siden du var barn er sannheten, men det kan være flere andre. Og de andre versjonen, de er selvfølgelig borte.

TILBAKE: Maria Iranzo Nielsen tilbake ved huset som tidligere hadde adresse Dagaliveien 25 i Holmenkollen. Foto: Frode Hansen

NÅR VG MØTER HENNE er hun igjen i Oslo i forbindelse med ferdigstillingen av serien som har premiere på TVNorge førstkommende onsdag.

– Dette har vært en reise – i alle ordets betydninger. Jeg bega meg ut på dette uten noen anelse om hva som kom til å skje. Med forventninger og spenning, men også nervøsitet og frykt. Denne reisen har gjort meg sterkere. Jeg har gått gjennom veldig vanskelige og intense øyeblikk, men selv om det fremdeles er smertefullt er det ikke like voldsomt som det var i begynnelsen.

FAMILIE: Anni og Enrique Iranzo på datteren Maria Louises dåpsdag i 1970. Foto: PRIVAT

Så lenge hun kan huske har familien og folk rundt henne vært åpne om hva som skjedde med moren. Det er ingen som har diktet opp usanne forklaringer, ingen som har prøvd å pynte på sannheten. Når hun har spurt har hun fått svar, og hun tror hun var rundt elleve år da ordet «drap» ble brukt for første gang.

– Den versjonen jeg alltid ble fortalt var at min mor ble drept av amerikansk kvinne. Og at den kvinnen heter Minna Thompson.

EN UKE ETTER DRAPET ble den amerikanske kvinnen utpekt som hovedmistenkt. Hun hadde tidligere hatt et forhold til Enrique Iranzo og politiet mente at sjalusi kunne ha vært motivet.

Minna Thompson dukket opp på politiets radar da politiet kryssjekket en liste over utenlandske personer som hadde bodd på Forbundshotellet på Holbergs plass opp mot personer som hadde en tilknytning til ekteparet Iranzo.

BLE ETTERLYST: Amerikanske Minna Thompson ble tiltalt for drapet, men Interpol-etterlysningen ble opphevet da saken ble foreldet i 1999. Foto: POLITIET/VG

Denne kvinnen stemte overens med en miss Thompson som hadde sendt pasjonerte kjærlighetsbrev til den spanske diplomaten.

PÅ HØVIKODDEN LIKE ved Henie Onstad Kunstsenter hadde to venninner som var ute på luftetur med hundene sine kommet over en bylt med blodige klær i et skogholt dagen etter drapet.

De to kvinnene varslet politiet som etter hvert konkluderte med at blodet tilhørte Anni Iranzo.

Til tross for mangel på tekniske bevis som med sikkerhet kunne knytte kvinnen til drapet, var norsk politi overbevist om at de hadde riktig gjerningsperson og forsøkte alt de kunne å bevise sin hypotese.

GJORDE FUNN: Turgåeren Berit Mørk poserte med de blodige klærne for VGs fotograf. Foto: Bjørn Aslaksen

Politiet mente indisiekjeden var sterk og at brevene sendt til Enrique Iranzo avslørte en voldsom uforløst kjærlighet. Etterforskerne merket seg også en rift som Minna Thompson hadde i ansiktet da hun kom tilbake til Forbundshotellet på drapsdagen. Hun sa at hun hadde fått dem av noen grener i skogen, og hun fikk pyrisept av resepsjonsbetjeningen.

DA MINNA THOMPSON ble tiltalt for drapet i 1975 skapte det overskrifter over hele verden, særlig i Norge, Spania og USA.

For norsk påtalemyndighet kulminerte saken med at politiet reiste til Memphis for å avhøre 25-åringen. Hun ble imidlertid ikke utlevert, fordi det ikke var noen gyldig utleveringsavtale mellom USA og Norge. I tillegg mente politiet i Memphis at hun var uskyldig, og at bevisene var for dårlige.

Minna Thompson Glenn ble derfor etterlyst via Interpol i totalt 134 land, tiltalt for forsettlig drap.

I april 1976, nærmere to år etter drapet, startet en serie som det amerikanske TV-selskapet CBS News produserte om saken. Vel 30 millioner amerikanere fulgte over fem dager reportasjene som ble sendt som en del av de nasjonale morgennyhetene.

les også

Hagen-forsvinningen: Slik var de første dramatiske dagene

Pluss content

I serien ble Minna Thompson-saken brukt som et eksempel i forbindelse med drøftingene i den amerikanske kongressen av flere bilaterale avtaler, deriblant en utleveringsavtale med Norge.

Ifølge VGs omtale den gangen ble det hevdet at saken ble brukt for å vise hvordan penger og politisk innflytelse var viktig i amerikansk politikk. Det ble vist til at Minna Thompsons foreldre hadde stor innflytelse både i byen Memphis og i staten Tennessee.

Amerikanerne snakket også med de involverte og spurte blant annet Enrique Iranzo om han trodde at det var Thompson som hadde drept hans kone.

– Jeg er overbevist om at det er sannheten, svarte Iranzo. Konfrontert med hans uttalelse, svarte Minna: Påstanden er falsk.

25 ÅR ETTER DRAPET, i 1999, ble saken foreldet etter lovgivningen som gjaldt den gang.

Før det skjedde opplyste daværende førstestatsadvokat i Oslo, Siri Frigaard, at saken hadde vært oppe til gjennomgang så sent som høsten 1998. Denne gjennomgangen resulterte i at etterlysningen via Interpol ble fornyet.

– Får vi tak i Minna Thomson Glenn innen 24. april i år, som er foreldelsesfristen, vil vi innlede straffesak med de bevisene vi har. Det er ikke snakk om at det er andre mistenkte i saken, sa Frigaard til VG.

NEKTER SKYLD: I 1999 møtte VG Minna Thompson Glenn i hjembyen Memphis i USA. Hun nektet for å ha noe med drapet som ble foreldet en måned senere å gjøre. Foto: Mattis Sandblad, VG

Men norsk påtalemyndighet fikk aldri tak i kvinnen fra Memphis. I et intervju med VG bare en måned før foreldelsesfristen gikk ut bedyret Minna Thompson Glenn, som hun nå heter, sin uskyld.

– Hva? Er saken foreldet 24. april? Det visste jeg ikke. Det visste jeg virkelig ikke. Jeg var sikker på at tiltalen og ettersøkningen ville henge over meg resten av livet, sa hun til VG.

MARIA ER I DAG bosatt i turistbyen Mar del Plata i Argentina sammen med sine tre barn. Der har hun bodd de siste ti årene. Hun jobber som engelsklærer og bruker mye tid på å drive med amatørteater. Forespørselen fra det norske produksjonsselskapet kom som en overraskelse.

– Jeg har fått muligheten til å gå tilbake i fortiden min for å søke svar på spørsmål som er ubesvart. Jeg har fått mulighet til å søke sannheten, og til å søke rettferdighet, selv om det bare er for meg selv.

SIDEN SAKEN ER foreldet vil ikke noen kunne straffes for drapet.

– Det er selvfølgelig frustrerende, men etter så mange år har jeg også innsett at det på et vis er ubetydelig. Det skulle ha skjedd den gangen, men hva slags formål ville det hatt i dag? Jeg tror ikke du kan gjøre noe så markant uten at det påvirker deg. Enten så har den som har gjort det betalt for det på et vis allerede eller så kommer det til å skje.

Maria håper at hun etter hvert vil kunne forsone seg med det som skjedde med moren.

– Kan vi slutte fred med dette etter 45 år så er det fint. Det er å bringe henne tilbake til liv på et vis. For å på vår måte gi henne den rettferdighet som ikke ble gitt henne den gang.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder