Nyhet om at nordmenn og dansker blir dummere var feil

INNENRIKS

I romjulen siterte NTB en artikkel som angivelig konkluderte med at intelligensen synker i Norge, Danmark og Finland. Men undersøkelsen er flere år gammel.

  • NTB
Publisert:

Videnskap.dk har undersøkt det vitenskapelige grunnlaget for artikkelen, som ble plukket opp av det danske nyhetsbyrået Ritzau og sitert i en rekke danske medier. Nettmagasinet har konkludert med at det ikke finnes noen ny undersøkelse som viser at intelligenskvotienten er fallende i skandinaviske land.

Også VG publiserte saken fra NTB, som nå altså viser seg ikke å stemme.

NTBs sak var basert på en artikkel i det svenske tidsskriftet Forskning & Framsteg , som igjen var basert på en forskningsartikkel i tidsskriftet Intelligence. Men den sistnevnte artikkelen handler slett ikke om noen ny undersøkelse. Artikkelen er i stedet en slags oversiktsartikkel, skrevet av intelligensforskeren James Flynn, professor ved University of Otago i New Zealand.

– Opp og ned

Undersøkelsen det vises til når det gjelder danskenes IQ, er laget av den danske forskeren Thomas Teasdale for over ti år siden. Den viste at IQ-en blant vernepliktige falt svakt med cirka 2 prosentpoeng i løpet av en seksårsperiode mellom 1998 og 2004. Deretter har IQ-en ligget stabilt til og med 2016, ifølge Teasdales data.

– Det skjedde riktig nok et ganske beskjedent fall i den gjennomsnittlige IQ-en på et tidspunkt på slutten av 1990-tallet og i starten av det nye århundret, men etterpå har IQ-en blant de vernepliktige stagnert eller gått litt opp og ned, sier Teasdale, som er lektor ved psykologisk institutt ved Københavns Universitet.

Økning fra 1950

I artikkelen gjennomgår Flynn data som er innsamlet om IQ i de skandinaviske landene på 1980-tallet, 1990-tallet og i begynnelsen av 2000-tallet, samt data fra USA fram til 2014.

På bakgrunn av de gamle undersøkelsene om IQ-utviklingen konkluderer professoren med at skandinaviernes IQ er fallende, mens amerikanernes er stigende.

Flynn viser til at nordmenns IQ økte fra rundt 1950 til 1995. Han forklarer økningen med at skole og arbeidsliv ble mer preget av abstrakt og rasjonell tenkning. Vendepunktet forklarer han med at kvalitetsøkningen i skolen stoppet opp.

– Vi har sett at skolearbeidet er mindre krevende i mange land, og at elevene bruker mindre tid på lesing og lekser, har han uttalt ifølge Forskning & Framsteg.

Her kan du lese mer om