KLAR FOR MER KAMP: – Seks års krig mot kreften har lært meg at det kommer både oppturer og nedturer. I Hæren kalte vi det oppholdende strid. Men etter dette kommer til slutt det avgjørende slaget, sier pensjonert general Kjell Grandhagen.
KLAR FOR MER KAMP: – Seks års krig mot kreften har lært meg at det kommer både oppturer og nedturer. I Hæren kalte vi det oppholdende strid. Men etter dette kommer til slutt det avgjørende slaget, sier pensjonert general Kjell Grandhagen. Foto: Hallgeir Vågenes, VG

Kreftsyk general tester ny behandling: – Jeg hadde begynt å se litt mørkt på det hele

INNENRIKS

Tidligere etterretningssjef og pensjonert general Kjell Grandhagen (63) har fått nytt håp. Som den aller første i verden er han med på å teste et helt nytt behandlingsopplegg mot beinmargskreft.

Publisert: Oppdatert: 21.02.18 21:21

For en måned siden startet Kjell Grandhagen på det nye behandlingsopplegget på Rikshospitalet. Som den første - og til nå eneste i verden - får han en kombinasjon av tre ulike medikamenter mot beinmargskreft. Mandag denne uken kom de første resultatene.

– Tidligere behandling hadde sluttet å virke, og jeg begynte - for å være ærlig - å se litt mørkt på det hele, skrev den pensjonerte generalen til sine Facebook-venner tidligere denne uken.

Overfor VG forklarer han at kreftmengden i blodet i fjor høst hadde begynt å øke igjen, etter at han for et år siden hadde gått igjennom en tung høydosebehandling med stamcelletransplantasjon. Først ble kreften presset helt tilbake.

– Jeg hadde en lengre periode i fjor hvor legene ikke klarte å se kreft i det hele tatt. Jeg tenkte: «Er det virkelig mulig at jeg kan være helt kvitt dette her?» Jeg var kjempeoptimistisk. Men så i fjor høst kom det tilbake igjen, og begynte å øke hver 14. dag. Da skjønte jeg at behandlingen virker ikke lenger, sier Grandhagen til VG.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Behandlingen virker

Like etter at han fikk diagnosen myelomatose, beinmargskreft, høstet legene stamceller fra beinmargen hans.

– Det gjør de slik at man i to omganger kan drepe beinmargen i kroppen, og så sette inn nye stamceller som lager ny beinmarg. Da jeg hadde vært igjennom gang nummer to, og visste at jeg hadde brukt opp de mulighetene som finnes og kreften kom tilbake, da så jeg litt dystert på det. Jeg tenkte at «nå er det søren ikke sikkert at du lever så mye lenger», forteller Grandhagen til VG.

Han hadde imidlertid hørt om at Rikshospitalet driver kliniske studier med utprøving av nye medisiner, og ga beskjed til legene på Ahus om at han var veldig interessert i å komme med i en slik studie.

– Like etter jul fikk jeg en henvendelse om at jeg kunne komme inn i en sånn studie. Nå er jeg er den første i verden som får akkurat denne behandlingen mot denne sykdommen. Det er veldig spennende, og jeg har ventet i spenning i en måned på hvilke resultater som skulle komme tilbake. På mandag fikk jeg veldig positive resultater om at kreftmengden i blodet går tilbake. Det viser at behandlingen i alle fall virker nå, sier han optimistisk.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Angriper kreftcellenes signalsystemer

Fredrik Schjesvold er forsker og leder av Oslo myelomatosesenter ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Han sier forskningen på beinmargskreft går i riktig retning.

– Vi forstår mer og mer av hvordan kreftcellene fungerer og da er det lettere å finne måter å angripe dem på, sier han til VG.

Studien Grandhagen deltar i, har aldri før blitt gjort, og han er den aller første og til nå eneste i verden som har prøvd den nye behandlingen.

– Behandlingen består av tre medikamenter. To av dem virker ved at de angriper signalsystemet inne i kreftcellene. Det er ikke cellegift, men medikamentene hemmer signalveiene i kreftcellene. Det tredje er immunterapi, som ikke virker direkte på kreftcellene, men som stimulerer immunsystemet. Dette er samme type medisin som er kjent fra behandling av føflekkreft, forklarer Schjesvold.

Av de seks som deltok i første fase av studien, med to medikamenter, var tre fra Norge. I den nåværende fasen undersøker man om pasientene tåler kombinasjonen av de tre medikamentene sammen, og hvis de tåles vil studien utvides til 72 pasienter, opplyser forskeren.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ubehagelige bivirkninger

Grandhagen forteller at han har gått på mange typer medisiner siden sykdommen dukket opp for seks og et halvt år siden, og at de har flere ubehagelige bivirkninger.

– Innimellom lurer man på om det er verdt det. Det har det vært, sier den pensjonerte generalen.

Han forklarer at infeksjonsfaren er høyere fordi immunforsvaret går ned. Det gjør at man er mye mer eksponert for alle mulige slags luftveisinfeksjoner. Han har også fått nevropati i beinene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Det er rett og slett en del nerver i beina som slutter å virke, og det gjør at man kan få smerter og rykninger i beina om natten som kan holde deg våken, men så går det også utover balansen. Jeg merker at jeg ikke kan gå like stødig, og det kan være plagsomt av og til. I tillegg har man fordøyelsessystemet som kommer helt i ulage, med kvalme og diaré som er ubehagelig. Så har jeg fått litt problemer på øynene, så det er ganske mange sånne ting som man lagrer opp etter hvert. Men jeg har valgt å tenke sånn at alternativet er mye verre. Etter hvert har jeg vendt meg til det meste, sier Grandhagen.

– Tror du bakgrunnen din fra Forsvaret har gitt deg bedre forutsetninger for å håndtere en slik situasjon?

– Jeg tror sikkert mange med andre typer bakgrunner kan ha samme opplevelsen, men at jeg har vært vant med å ha fysiske og psykiske belastninger i den ene lederstillingen etter den andre i Forsvaret tror jeg har hjulpet meg. Også er det sikkert noe som ligger i genene, at jeg er ganske sta og har ganske høy selvoppholdelsesdrift, smiler han.

Kjell Grandhagen i VG-podcast: Om trusler mot Norge, hemmelighold og åpenhet

Artikkelen fortsetter under bildet.

«Dønn åpen»

Han omtaler det han går igjennom som «en krig mot kreften».

– Jeg har jo vært i Forsvaret i 43 år, så det er en enkel sammenligning å trekke, mot noe jeg kjenner godt. Men jeg må si at jeg har følt disse seks og et halvt årene som en kamp mot noe. For selv om du prøver å gjøre mange andre ting, er det altoppslukende. Det dominerer livet ditt kraftig i hele den perioden, også i de periodene hvor det går bra, for du har hele tiden i deg denne frykten for at det skal komme tilbake, forteller Grandhagen.

Som tidligere sjef for den militære etterretningstjenesten er han vant med å holde på hemmeligheter. Sin egen sykdom har han imidlertid vært «dønn åpen om fra dag én», da han fikk den første diagnosen.

– Det var mye enklere overfor familie, venner og arbeidskolleger. Det er ikke noe å skamme seg over å bli syk, det kan skje hvem som helst, understreker Grandhagen.

Han er blitt kontaktet av mange som sier at de setter pris på åpenheten hans, og at det hjelper andre til å reflektere over sin egen sykdom og ellers vanskelige situasjoner i livet.

– Det er etter hvert mange som har kommet med det budskapet, og det har gjort at jeg velger jeg å være åpen, sier Grandhagen.

Portrettintervju med Kjell Grandhagen: Spionsjefen (VG+)

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Vær aktiv

Hans råd til andre alvorlig syke er å selv ta et ansvar for egen sykdom, og engasjere seg i behandlingen i dialog med legene.

– Ikke bare sitte og lene seg tilbake og bare høre på legen, men faktisk selv også gjøre undersøkelser, finne ut hvilke behandlingsmåter som finnes rundt omkring i verden, hvilken forskning gjøres, stille spørsmål rundt det. Leger har av og til også et veldig vanskelig språk og man må spørre hvis det er noe man er usikker på. Det tror jeg er kjempeviktig, og det har vært kjempeviktig for meg at jeg forstår hva denne sykdommen er for noe, og hvilke muligheter som finnes, forteller han.

For den pensjonerte generalen har det i tillegg vært kjempeviktig å være i jobb og drive med andre ting som får lov å ta fokus.

– Selv om du har en dårlig dag og føler deg litt pjuskete, så står du opp om morra’n og får i deg frokost, går på toget og kommer deg på jobb og treffer kolleger og har spennende ting å drive med. Det gjør jo hverdagen mye bedre. Også har folk rundt meg vært kjempeflinke til å si de rette tingene og støtte meg når de ser at jeg er litt nedfor. Det hjelper også fantastisk , forteller han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Etter at han var ferdig som etterretningssjef var han nemlig bestemt på at han ikke kunne slutte å jobbe, spesielt med tanke på sykdommen. Da etablerte han eget firma, og ble så spurt av DNB-sjef Rune Bjerke om han ikke kunne komme og jobbe for banken med rådgivning innenfor geopolitisk risiko.

– Jeg følger simpelthen utviklingen ute i verden, spesielt ting som kan slå ut i økonomisk risiko, holder foredrag og skriver analyser. Jeg har valgt å fortsette å jobbe etter at jeg ble pensjonist og det er veldig bra, men jeg jobber på en annen måte og på en måte hvor jeg bruker mye mer tid på familien og på meg selv. Jeg rasjonerer mer på kreftene enn jeg gjorde tidligere. Jeg er blitt flinkere til å ta vare på meg selv og familien, innrømmer han.

Roser leger og sykepleiere

Han uttrykker også stor takknemlighet overfor leger og sykepleiere både på Ahus og Rikshospitalet.

– De har virkelig vært fantastiske i det jeg har vært igjennom. Én ting er at de er gode til å behandle og sånt, men det er det mellommenneskelige, at de virkelig bryr seg og vil at du skal ha det bra: Det syns jeg er ganske enestående, sier han og legger til:

– De som bare klager på norsk helsevesen ... jeg er ikke med på å skrive under på det altså. Jeg har bare positive opplevelser i det norske helsevesenet. Andre kan nok ha andre opplevelser, men det er viktig at vi får frem at vi har et utrolig godt helsevesen i dette landet som tar vare på deg når du blir syk.

Grandhagen har stor tro på forskningen innen kreftbehandling, og at ny teknologi og en ny måte å tenke behandling på vil komme for fullt de kommende årene.

– Hvis den er økonomisk tilgjengelig også for norske pasienter, er jeg sikker på at mange som har den sykdommen jeg har kommer til å bli helt friske. Jeg håper innerst inne at jeg er en av dem. Det er mulig.

Her kan du lese mer om