Foto: Cicilie S. Andersen

Høie vil ha færre aborter

INNENRIKS

Helseminister og Høyres 2. nestleder Bent Høie mener at han som homofil forstår hvorfor mennesker med Downs syndrom opplever dagens abortlov som diskriminerende. Han ønsker en lovendring velkommen.

Publisert:

– Dagens lov sier at deres liv i seg selv er grunnlag for abort. Jeg er enig med dem i at det gjør loven diskriminerende. Jeg er selv i en situasjon der jeg tilhører en minoritet og vet hvordan det oppleves når en side av deg brukes til å definere hele deg, sier Høie.

Fredag valgte et knapt flertall på Kristelig Folkepartis landsstyremøte å stemme for å starte sonderinger med Erna Solbergs regjering. I Statsministerboligen satt Høyres ledelse sammen med Erna Solberg og var strålende fornøyd.

Denne uken starter samtalene. Erna Solberg har gjort det klart at Høyre er villig til å forhandle om endringer i abortloven fra 1978.

Les: Eksperter mener Høyres abortskisse rammer de svakeste

Ville ha endring i 2013

Helseminister Bent Høie ønsker debatten velkommen. I 2013 ledet han Høyres programkomité og gikk sammen med Erna Solberg inn for at alvorlig sykdom hos fosteret ikke skulle være selvstendig abortgrunn etter uke 12. Det sa landsmøtet blankt nei til.

– Jeg vil minne om at i den amerikanske borgerrettighetskampen handlet det ikke om man skulle få sitte på med den samme bussen. Diskrimineringen handlet om at man ikke fikk sitte på det setet man ønsket hvor som helst i bussen. Hvis man ikke har forstått at dette oppleves som diskriminerende, har man ikke tatt inn over seg det fundamentale i diskriminering. Det handler ikke i alle tilfeller om det praktiske, men uttrykket i loven som sier at ditt liv er et selvstendig grunnlag for abort, sier Høie.

Les: Erna Solberg klar for å endre abortloven

KrF ønsker å få fjernet den såkalte Downs-paragrafen i abortloven, nemlig paragraf 2c. Den sier:

«Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet.»

– Skal Høyre komme KrF i møte, må en fjerning av paragraf 2c samtidig innebære en lovendring der det fortsatt er et selvstendig grunnlag for abort «hvis fosteret ikke er levedyktig». Vektleggingen av kvinnens vurdering må også styrkes, sier Høie.

Les Hanne Skartveit: Henda vekk fra abortloven!

Også såkalt tvillingabort kan bli tema. Etter en lovtolkning har det siden 2016 vært åpnet for at gravide kan få fjernet ett av to tvillingfostre ved en selektiv abort av ellers friskt foster. I 2016 ble ett tvillingfoster fjernet. Hittil i år er antallet økt til 7. Bent Høie er overrasket. Han trodde knapt noen ville benytte seg av muligheten.

Stabilt aborttall

Fra 2000 har antall fødte barn med Downs syndrom ligget stabilt rundt på rundt 75 barn, viser tall fra Medisinsk Fødselsregister. Samtidig øker antall svangerskap der fosteret har Downs syndrom. Rundt 90 prosent av fostre med Downs aborteres i Norge. I land som Danmark og Island fullføres nesten ingen svangerskap der det er påvist at fosteret har Downs syndrom.

– Det er stor forskjell på barn med Downs syndrom. Det er ikke uvanlig med alvorlige tilleggssykdommer. Bør ikke foreldrene som venter et barn med alvorlig sykdom, få avgjøre abortspørsmålet selv?

– Kvinnens vurdering av å få et barn som kan ha spesielle utfordringer, skal tillegges større vekt. Dette er avgjørelser som også i dag tas i abortnemndene. En abortnemnd vil tillegge kvinnens egen vurdering avgjørende vekt, sier Høie.

Eksperter advarer


– Professor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen, mener praksisen i de ulike abortnemndene kan bli svært ulik og at en lovendring kan ramme de svakeste. Andre frykter at endringen som foreslås kan føre til at kvinner må opptre mer stakkarslig i en nemnd for å få innvilget abort. Hvordan skal du sikre likebehandling over hele landet?

– Jeg har slått sammen mange nemnder for å sikre likebehandling i større geografiske områder. Abortloven har allerede i dag paragrafer som handler om de sosiale kriteriene. Det vil være det samme med praktiseringen i dag. Dette er en ordning der det er lagt veldig godt til rette for å gi uttrykk for det man mener.

Høyrekvinnene sa nei til endring

– Mange foreldre snakker om hvor hardt det er å ha et funksjonshemmet barn. Hva med dem? Er ikke det et argument for å la gravide bestemme dette selv?

– Målet med endringer i loven er ikke å få ned aborttallene. Det må vi gjøre ved å styrke situasjonen til familier som har barn med spesielle utfordringer. Det har vært en prioritet for denne regjeringen gjennom styrkingen av pleiepengeordningen, gjennom retten til personlig assistanse og en rekke andre tiltak. Jeg er helt enig i at vi fortsatt har et stykke igjen for å gjøre det bedre for denne gruppen.

– Du ledet programkomiteen i Høyre i 2013 som ønsket å endre abortloven. Da sa profilerte Høyrekvinner som Julie Brodtkorp og avdøde Kaci Kullmann Five klart nei til forslagene. «Abortloven har fungert godt i snart 40 år. Den var en av de største seirene norske kvinner har hatt, sa Julie Brodtkorp. Kaci Kullmann Five var like tydelig. «Abortloven gir kvinner og familiene et fritt valg, noe Høyre ellers legger meget stor vekt på», sa hun. Hva sier du til Høyrekvinnene i dag?

– Dette er ikke Høyres politikk. Hvis endringer i abortloven blir resultatet av forhandlingene, er det fordi KrF har fått gjennomslag. Det er også mange i Høyre som mener dette, men det er ikke Høyres politikk i dag.

– Forstår bekymringen

– Hva sier du til kvinnene som sier «ikke faen» til endringer i abortloven? Det er mange av dem.

– Jeg forstår veldig godt at mange blir bekymret når det fremstilles som om man her har tenkt å rokke ved kvinnens rett til selvbestemt abort. Derfor har Erna vært veldig tydelig på at det er ikke aktuelt.

– En eventuell lovendring skal ikke få ned antall aborter. Det er ikke aktuelt å svekke selvstendigheten i loven og kvinners rettigheter. Hva er igjen da? Handler det bare om å få KrF med i regjering?

– Jeg aksepterer ikke den beskrivelsen av noe som av mange oppleves som sterkt diskriminerende. En endring vil også kunne innebære en viktig barriere mot en ytterligere utvikling mot et sorteringssamfunn. Den nåværende loven er skrevet i 1978. Da var det helt andre medisinske muligheter enn nå. Jeg opplever at mange KrF-eres engasjement for denne lovendringen, bunner i akkurat det samme som det jeg mener. Loven i seg selv er sterkt diskriminerende.

– 90 prosent av fostre med Downs syndrom aborteres. Dere ønsker at flere av dem skal bli født?

– Ja, og det skal vi få til ved å forbedre forholdene for de familiene og kvinnene som velger å bære fram et barn som kan ha spesielle utfordringer. Det skal vi ikke gjøre gjennom abortloven, men gjennom ordningene for kvinnene og de familiene som får barn med spesielle behov, sier helseministeren Bent Høie som er 2. nestleder i Høyre.

Her kan du lese mer om