Langer ut mot regjeringen: – Må tørre å stille krav til trossamfunn

INNENRIKS

Masud Gharahkhani (Ap) raser etter at Arbeiderpartiet ikke fikk flertall for å frata trossamfunn som ikke jobber for likestilling og integrering statsstøtten.

Publisert: Oppdatert: 10.04.18 15:35

– Dette er trist politikk. Når man gir titalls millioner til trossamfunnene, må vi være tydelige på at frihet, demokrati, likestilling skal gjelde oss alle, sier han.

Men det er ikke så enkelt, skal vi tro Høyres innvandringspolitiske talsperson Kristin Ørmen Johnsen:

– Tros- og livssynssamfunn bør ikke reduseres til middel for å oppnå andre samfunnsmessige endringer eller være redskaper for integrerings- og likestillingspolitikken, sier hun, og peker på at alle trossamfunn uansett må følge norsk lov om de vil få statsstøtte.

Vil motvirke sosial kontroll

Debatten om sosial kontroll skjøt fart etter at flere norske elever fortalte NRK at de har blitt sendt på koranskole i Bosasso i Somalia, der de blant annet ble lagt i fotlenke og fikk fysiske avstraffelser.

Aps innvandringspolitiske talsperson Masud Gharahkhani har siden insistert på at det må stilles strengere krav til trossamfunnene for å unngå at dette skjer.

– Det handler om at vi i Norge skal være tydelige på at vi ikke skal ha sosial kontroll, koranreiser, at man skal delta i arbeidslivet, sier han.

De foreslåtte kravene fra Ap som ble nedstemt i Stortinget forrige uke, var minst 40 prosent kvinnerepresentasjon i administrative styrer, demokratisk valgte styrer, å opprette en likestillingspott, og å «pålegge trossamfunn å drive aktivt integreringsarbeid».

De første tre kravene fikk støtte fra SV. Det siste var det kun Ap som stilte seg bak. Likevel sier Gharahkhani at Ap vil fortsette å fremme de samme kravene i fremtidig behandling av trostrelaterte spørsmål.

– Vi som politikere må tørre å ta debatten om trossamfunnene, og vi skal vise vei, sier han, og mener ikke det betyr at man skal redusere trossamfunn til et politisk redskap.

– Ikke nytt med politiske virkemidler

Både Gharahkhani og Kari Henriksen (Ap), som også sto bak forslaget, peker på at det unisont ble vedtatt at kirken måtte være mer demokratisk i sine styringsorganer da kirke og stat ble skilt.

– Da kvinnene i kirken reiste seg, hadde de en stat som gjorde politisk vedtak på at det skulle være kvinnelige prester. Det var et politisk virkemiddel. Så vil vi stille de samme kravene for tildeling av midler til andre trossamfunn, og da sier plutselig regjeringspartiene nei, sier Henriksen.

Hun understreker at trossamfunn har unntak fra politiske krav til ting som integrering og likestilling når det gjelder trosrelaterte kjernespørsmål.

– Men i de administrative apparatene som er rundt, mener vi at det bør stilles krav, sier hun, og legger til at det er viktig å ikke bare bruke ressurser på å straffe, men også stimulere til å oppfylle lovverket.

– Jeg kan ikke fatte at de sier nei til tiltak som en likestillingspott

Høyre: Byråkratisk og inngripende

Høyres innvandringspolitiske talsperson Kristin Ørmen Johnsen sier hun er enig i at det er viktig med virkemidler for å stimulere til å oppfylle lovverket.

– Men en pott med penger til dette må være en del av en ordinær budsjettbehandling, sier hun, og peker på at det er sendt et slikt forslag på høring i høringsnotat om ny lov om tros- og livssynssamfunn.

– Ap ønsker å forskuttere prosesser som er sendt på høring. Mange organisasjoner får midler til å drive likestillingsarbeid.

Hun mener at det å kreve 40 prosent kvinnerepresentasjon i styrende organer er en dårlig idé.

– Siden de færreste trossamfunn har administrerende organer, blir det byråkratisk og kunstig dersom en må opprette slike for nå få en kjønnsbalanse.

Johnsen sier trossamfunn er mer enn politiske redskap, og understreker samtidig at alle tros- og livssynssamfunn uansett må følge loven.

– I høringsforslaget til ny lov om tros- og livssynssamfunn er denne plikten for trossamfunn til å følge norsk lov understreket med at tros- eller livssynssamfunn som utfører, oppfordrer til eller uttrykker støtte til handlinger som utgjør en alvorlig krenkelse av andres rettigheter og friheter, kan nektes tilskudd.

Her kan du lese mer om