Derfor velger nordmenn å få barn ved hjelp av utenlandsk surrogat: – Norge ville ikke hjelpe oss

INNENRIKS

Surrogati er ulovlig i Norge, men stadig flere velger å reise til utlandet for å stifte familie ved hjelp av en surrogatmor. USA, Canada og Ukraina er populære mål. For mange er det siste mulighet.

Publisert: Oppdatert: 11.03.18 17:43

Tidligere var India et yndet reisemål for nordmenn som valgte å få barn gjennom surrogati, før landet strammet kraftig inn i 2013, og lukket seg helt for utenlandske par i mars 2017.

Les mer: Indiske Mona (31) skulle føde tvillinger for et norsk foreldrepar. Så skjedde det fatale.

– Vi ser helt klart en økning i antallet norske par som kontakter oss for surrogati i Ukraina og Georgia etter at India lukket seg, sier Sophie Ukleba til VG.

Hun er internasjonal pasientkoordinator i firmaet New Life, som bistår foreldre fra hele verden som ønsker barn ved surrogati. De siste ti årene har firmaet hjulpet 20 norske par med å få barn, hvorav 90 prosent reiser til Georgia, forteller hun.

Prisen på et barn i Ukraina og Georgia er en tredel hva den ville vært i USA – og dermed blir de tidligere østblokklandene en naturlig erstatning for India, mener Ukleba.

Ukraina tilbyr bare surrogati for gifte, heterofile par. I Georgia er det ikke noe krav om at parene må være gift, men ingen av landene tilbyr surrogati for homofile eller enslige.

Prisen på et barn ved surrogati i disse landene ligger på rundt 300.000 norske kroner gjennom deres firma, opplyser hun.

– Ser en økning

Siri Mølmen, styresekretær i foreningen Ønskebarn i Eidsvoll, forteller at de opplever en klar økning i antall henvendelser om surrogati.

– Vi ser en økning, selv om det har vært stilt spørsmål om surrogati også tidligere. Mange stiller spørsmål fordi de har lest saker om tilfeller der ting har gått galt, der foreldrene eksempelvis ikke får med seg barnet hjem:

– De vil gjerne har råd og tips om hvor de kan reise, hvordan de skal gå frem og om hvor mye surrogati koster i ulike land, sier hun til VG.

Ønskebarn, som er en norsk interesseorganisasjon som bistår mennesker som strever med å få barn, får rundt to henvendelser i måneden angående surrogati, anslår Mølmen. USA, Canada og Georgia nevnes ofte som potensielle land fra dem som henvender seg til organisasjonen.

– Norge ville ikke hjelpe oss

VG har delt en anonym undersøkelse med medlemmer av en Facebook-gruppe for nordmenn som ønsker støtte og rådgivning i prosessen med å få barn ved surrogati. Gruppen ble etablert i 2016, og har i dag 249 medlemmer.

32 av de 61 respondentene oppgir å være heterofile par.

25 oppgir å være et homofilt par, mens tre oppgir å være enslige.

21 oppgir å ha fått eller planlegger å få barn i USA, 14 i Canada, 10 i Ukraina, en i Mexico og seks i India.

Ni personer oppgir å ha fått eller planlegger å få barn ved hjelp av surrogati i andre land.

Et stort flertall av respondentene som svarte på undersøkelsen, oppgir surrogati som eneste mulighet til å stifte familie:

Lite statistikk

Norske myndigheter har i dag lite statistikk over hvor mange norske foreldre som reiser til utlandet for surrogati.

Det opplyser Frode Overland Andersen, kommunikasjonssjef i Utenriksdepartementet (UD) til VG. Han henviser til NAV og Skatteetaten, som behandler sakene UD videreformidler til Norge.

Tall Aftenposten hentet inn fra norske utenriksstasjoner i USA i fjor, viser imidlertid en klar økning i antallet nordmenn som reiser til USA for surrogati.

Ifølge tallene mottok UD syv farskapskontrakter ved surrogati i 2013, mot 26 i 2016.

NAV og Skatteetaten opplyser til VG at de ikke har noen tall på hvor mange norske barn som fødes av utenlandsk surrogatmor.

– Det siste året har det i hovedsak vært surrogatisaker fra USA og Ukraina, opplyser likevel Harald Hammer, underdirektør i rettsavdelingen i Skattedirektoratet til VG.

Tall VG har hentet inn fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet viser imidlertid at det er behandlet 80 saker om såkalt stebarnsadopsjon etter surrogati i 2017, mot 49 i 2016.

I Norge er kvinnen som føder barnet etter norsk lov barnets mor, og overføring av morskap kan dermed kun skje i form av adopsjon.

Flest til USA, Canada og Ukraina

Rettsmedisinsk institutt gjennomfører DNA-tester av fedre som har fått barn ved hjelp av utenlandsk surrogat – for å fastslå at mannen er barnets biologiske far.

Knut Albert Solem, kommunikasjonsdirektør ved Oslo Universitetssykehus, opplyser til VG at de har registrert 48 saker som angår surrogati ved Rettsmedisinsk institutt siden mai 2016.

De fleste av DNA-prøvene som er sendt fra en norsk ambassade eller konsulat i utlandet kommer fra USA og Canada, forteller han.

I dag finnes det en rekke firmaer som bistår norske par med surrogati i utlandet, viser nettsiden www.surrogacyadvisor.com. Av de mer populære er selskapet Tammuz Nordic, et underselskap av israelske Tammuz, som i dag bistår rundt 30 norske par med surrogati i USA og Ukraina.

Majoriteten av disse reiser til Ukraina, forteller administrerende direktør Eduardo Afonso til VG.

Dean Hutchinson, advokat i selskapet Circle Surrogacys juridiske avdeling, forteller til VG at de har hjulpet rundt 100 norske par og enslige siden selskapet ble etablert i 1995.

Administrerende direktør i selskapet Growing Generations, Teo Martinez, opplyser til VG at de har hjulpet 15 norske par og single de siste par årene.

De tre selskapene, som alle opererer i USA, oppgir at prisen på et barn ved surrogati ligger på over én million norske kroner, avhengig av hvorvidt paret eller personen trenger eggdonor eller ei, og hvor mange medisinske omkostninger hver enkelt surrogat krever.

– Store mørketall

Gynekolog Liv Bente Romundstad ved Spiren fertilitetsklinikk i Trondheim, har i likhet med Mølmen opplevd en økning i antall henvendelser om surrogati de siste årene. Hun tror den økte tilgangen på informasjon på internett er gjør at flere ser på surrogati som en mulighet til å stifte familie.

– Mange som kontakter meg er veldig bevisst på at dette er et behandlingsalternativ som ikke er lovlig i Norge, og det føles derfor litt på kanten. De er ofte redde for å ikke få hjelp, og at barnet ikke skal få komme inn i landet når de reiser hjem, forteller hun til VG.

Romunstad sier det er vanskelig å uttale seg om hvilke land som er mest aktuelle for nordmenn i dag, ettersom mørketallene er store.

– Vi har ikke den store oversikten. Men man kan ha et inntrykk av at hovedreisemålet er USA. Tidligere var det India, men Hellas og Ukraina er også populære mål. Mange av de som får barn ved hjelp av utenlandsk surrogat tar direkte kontakt med klinikkene, og ordner det meste selv. Dermed går de under radaren, forteller hun.

Her kan du lese mer om