HELVETESUKEN: Den siste uken har vært krevende for alle som jobber i helsetjenesten i Nord. Sykepleiere, leger og piloter har alle fått kjenne krisen mot huden. Her blir pasient Odd Toralf Dervola (79) fraktet inn i et ambulansefly.
HELVETESUKEN: Den siste uken har vært krevende for alle som jobber i helsetjenesten i Nord. Sykepleiere, leger og piloter har alle fått kjenne krisen mot huden. Her blir pasient Odd Toralf Dervola (79) fraktet inn i et ambulansefly. Foto: Frode Hansen

Ett døgn på jobb med akuttmedisinsk klinikk: – Gambler med liv og død

INNENRIKS

TROMSØ (VG) På et rom med navnet «katastrofeledelsen» har akuttmedisinsk klinikk på Universitetssykehuset i Nord-Norge satt krisestab. – Konflikten er ikke over, sier de ansatte her.

Publisert: Oppdatert: 10.05.18 18:42

– Vi syntes det er bra med kontakt mellom partene, men konflikten er overhodet ikke over. Vi står fremdeles midt i en veldig alvorlig situasjon, sier spesialist i anestesiologi og klinikkoverlege ved Akuttmedisinsk klinikk på UNN, Mads Gilbert.

VG er med på innsiden av Norge største koordineringssentral for luftambulansetransport. Fra AMK-sentralen på Universitetssykehuset Nord-Norge koordineres oppdrag med fly og helikopter fra basene i hele Norge – fra Gardermoen i sør til Kirkenes i nord.

Legene her bestemmer over liv og død – hver dag. Avgjørelsene de tar kan redde, men de kan også få fatale konsekvenser. Og den siste uken har vært spesielt tøff.

Overlege: – Må gamble

– Vi har måttet prioritere hardere enn noen gang. To av fem fly har stått på bakken nesten hver natt, sier Jan Harald Nilsen, overlege i akuttmedisin og helikopterlege, som er ansvarlig lege på vakt denne uken.

Han sitter i sofaen med en boks av energidrikken Red Bull i hånden. Det er han som får det medisinske ansvaret hvis det skulle komme inn en melding om en hardt skadet person i Finnmark akkurat nå. Kanskje velger han å sende luftambulansen fra UNN, men da står Tromsø-området uten ambulansefly i opp til fire timer. Kommer det melding om et barn med alvorlig sykdom i samme tidsrom, vil han få problemer.

– Jeg må gamble med liv og død. Gamble på at det ikke kommer en alvorlig hendelse mens flyet er ute. Akkurat nå er det litt som å gamble på pest eller kolera, sier han.

Opplever ingen løsning

I ett døgn har VG vært på jobb med piloter, sykepleiere og annet helsepersonell på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Vi har snakket med leger, pleiere og pasienter, for å finne ut hvordan luftambulansekrisen rammer de som trenger den mest.

Problemene oppsto i slutten av april fordi Babcock brøt forhandlingene om å overta forhandlingene og personell fra Lufttransport FW. Flere av de ansatte i Lufttransport fryktet at de ikke fikk fortsette i tjenesten, og begynte å søke seg vekk fra Lufttransport. Det førte til at ambulansefly har blitt satt på bakken over hele Norge.

Onsdag ble det kjent at Babcock Air Amubulance, som skal ta over driften av luftambulansen fra juni 2019, har tilbudt 91 piloter fast jobb. Det er fremdeles ikke klart hvordan pilotene stiller seg til forslaget.

Hvis de ikke takker ja, kan opp mot 70 piloter si opp jobben innen juni 2018, viser en e-post VG har fått innsyn i.

– Krisen er ikke løst. Tilbudet fra Babcock må håndteres mellom partene, det har vi ingen ting med. Men situasjonen vi har stått i den siste ukene skyldes oppsigelsen til 14 piloter. Inntil forhandlingene er sluttført, og nye piloter er på plass, er det umulig å si at situasjonen er under kontroll, sier Gilbert.

Kampen mot klokka

Inne på AMK-sentralen har akuttmedisinsk klinikk satt ned krisestab. De har rigget opp et eget kontor, hvor vakthavende leger og sykepleiere følger situasjonen nøye. «Katastrofeledelse,» heter rommet.

– Det er en kamp mot klokka, en kamp om å løse krisen før liv går tapt. Løsningen har ikke kommet enda – hverken i form av tiltak fra myndighetene eller tilbudet fra Babcock, sier Gilbert.

Han sitter sammen med seksjonsleder for luftambulanseavdelingen og flysykepleier, Heidi Hansen, avdelingsleder og overlege på barneavdelingen, Marianne Nordhov, samt flysykepleierne Marit Mostad og Siri Holm.

– Vi er helt avhengig av en fungerende luftambulansetjeneste i nord. Hvis ikke knekker hele sykehusstrukturen vår sammen, sier Hansen.

Hun vet at om det hadde skjedd en alvorlig ulykke nå, som et voldsomt snøskred eller en omfattende kjedekollisjon, ville de vært sjanseløse med dagens beredskap. Det skremmer.

– Krisen har satt utrolig mange ressurser på bakken, og vi sitter med ansvaret, sier hun.

«Utmattende situasjon»

Luftambulansekrisen påvirker flere enn pilotene. Den påvirker et helt system, som er vant til å jobbe sammen og støtte hverandre. De fleste rundt bordet her har jobbet 12–14 timer i døgnet den siste uken. De forteller om et enormt koordineringsarbeid og en personlig påkjenning.

– Vi jobber som et crew, og utfører helt spesielle oppdrag, sier flysykepleier Siri Holm.

– Pilotene våre flyr under helt spesielle forhold. Vi jobber sammen, og stoler på hverandre. Det gir meg trygghet. Nå kan all kompetansen bli kastet ut av vinduet.

– Dette er en utmattende situasjon for hele helsetjenesten i Nord-Norge. Den går utover legevaktleger, ambulansepersonell, lokalsykehusene, vårt sykehus, fastlegene og mannskapene i luftambulansen. Men påkjenningen har først og fremst vært slitsom og vanskelig for pasientene, sier Gilbert.

Uken før VG kommer på besøk hadde avdelingen 40 situasjoner hvor de manglet ambulansefly. Pasienter måtte vente, eller fraktes til sykehus på andre måter. Selv om nye tiltak har gitt tilgang på et helikopter fra forsvaret og et fly fra Babcock, ser ikke legene på det som en erstatning.

– Flyet fra Babcock kan ikke lande på kortbane og har ikke plass til kuvøse. Og selv om et helikopter kan brukes i mange situasjoner, er det ikke det samme som et fly, sier Marianne Nordhov.

– Vi skulle egentlig behandlet pasienter, i stedet sitter rydder vi opp i en situasjon som noen over oss har skapt.

Her kan du lese mer om