REAGERER: Hovedverneombud Einar Osnes reagerer på at Oslo kommunes varslingsråd fikk se en redigert versjon av konklusjonen til konsulentselskapet Tinia.
REAGERER: Hovedverneombud Einar Osnes reagerer på at Oslo kommunes varslingsråd fikk se en redigert versjon av konklusjonen til konsulentselskapet Tinia. Foto: Mimsy Møller

Hovedverneombud mener skoletopper pyntet på konklusjon i varslersak

INNENRIKS

Hovedverneombud Einar Osnes i Utdanningsetaten reagerer kraftig på Utdanningsetatens behandling av den omfattende varslingssaken mot en avdelingsdirektør under skolesjef Astrid Søgnen.

Publisert: Oppdatert: 02.10.18 15:32

VG har avslørt hva som skjedde da varslingsrådet i Oslo kommune valgte å åpne gransking av 27 varsler mot en avdelingsdirektør Utdanningsetaten (UDE) i 2016. Dokumentene VG har fått tilgang til viser blant annet at varslingsrådet fikk et redigert sammendrag, der vesentlige deler av konklusjonen var utelatt av skolesjef Astrid Søgnen.

Einar Osnes, hovedverneombud i UDE, reagerer kraftig på at elementer er fjernet fra konklusjonen i sammendraget, og det som er gjengitt i referat fra møtet i varslingsrådet og brev til parter i saken.

– Det synes jeg ikke er greit. Det er jo å pynte på konklusjonen, sier han.

Dokumentene VG sitter på, viser at det var kritikk av ledelse og arbeidsmiljø som hovedsakelig ble fjernet.

Osnes var selv delvis involvert i gransking av det navngitte varselet for tre år siden. Han sier han ikke kjenner prosessen i saken utover det, men ble koblet på da Tinia gransket saken.

Han sier han fikk inntrykk av at Tinia hadde høy integritet.

– Jeg synes det var en ryddig prosess fra Tinia.

Osnes sier dette inntrykket er forsterket etter det VG har avdekket av diskusjonene mellom Tinia og Utdanningsetaten, og at han har tillit til at deres gransking er etterrettelig.

Send VG tips kryptert og sikkert via SecureDrop, eller på e-post.

Gransker: Ikke plukkliste

Olve Steinset i konsulentselskapet Tinia var en av to granskere som skrev de to rapportene for Utdanningsetaten (UDE).

VG har vist ham Søgnens oppsummering av Tinia-rapportene, som er den samme som ifølge dokumentasjonen VG har, ble lagt fram for varslingsrådet. I tillegg har han sett møtereferatet fra varslingsrådet. Han reagerer sterkt på innholdet.

– Et klart vilkår for å kunne henvise til Tinia AS sin rapport i ettertid av en slik undersøkelse er at mandatgiver tilslutter seg rapportenes konklusjoner. Dette var også tydelig presisert overfor denne mandatgiveren. Det er et vilkår vi stiller fordi vi ikke ønsker at våre rapporter skal kunne brukes som en plukkliste der en tar konklusjoner ut av den kontekst de står i, sier han til VG.

Steinset understreker at Tinia ikke kommenterer saker de har gransket i mediene, utover når det er noe som går på Tinias faglige integritet. Han kan heller ikke kommentere innholdet i saken.

Beklager feil i tilbakemelding til varsler

VG har tidligere skrevet at granskingsmandatet tilsa at alle partene i saken, det vil si de som varsler og de som er varslet mot, skulle ha fullt innsyn i rapportene. Men før man kom så langt, ble dette endret: De involverte fikk lov til å lese, men fikk ikke en egen kopi.

Varslerne fikk til slutt lese en konklusjon som ikke stammer fra Tinias rapporter. De fikk ikke se at Tinia konkluderer med brudd på arbeidsmiljøloven og den krasse kritikken av ledelsen.

– Vi ser at formuleringen i den delen av tilbakemeldingen til varsler ble gjengitt feil og det beklager vi, skriver internrevisjonssjef Ellen Cecilie Braathen i en e-post til VG.

Det samme referatet, med det Braathen selv kaller en «ikke dekkende» konklusjon, ble også sendt til kommunerevisjonen til orientering.

Nedenfor kan du lese hvordan Tinias konklusjon gjengis av varslingsrådet i møtereferat 24. august 2016:

– Ikke helt presist formulert

Tinia skrev altså to granskingsrapporter, den ene på bakgrunn av det navngitte varselet, og den andre på bakgrunn av de 26 anonyme varslene.

Braathen skriver først til VG at varslerne har hatt tilgang til rapportene og kunne lese disse i sin helhet. Senere erkjenner hun at dette kanskje ikke er «helt presist formulert» og viser til Utdanningsetaten.

HR-direktør Anne Tveitan Ferignac i etaten bekrefter at partene (i dette tilfellet to sjefer, og en navngitt varsler) har fått «fullt innsyn» i hele rapport 1 «ved at de har fått tilgang til å lese rapporten».

– Det er riktig at de ikke har fått utlevert rapporten, skriver hun i en e-post.

Hun legger til at den navngitte varsleren har fått tilbud om å komme tilbake ved behov, og at ikke lesingen begrenset seg til én gang.

– Konklusjonene fra rapport 2 har blitt formidlet til alle ansatte, sier hun og viser til et informasjonsmøte for alle ansatte.

Hun presiserer at det bare var konklusjonene som ble formidlet i møtet, og at navngitt varsler ikke har fått lese hele rapport 2.

Fagerli 25. september: Varslingsrådet fikk ikke rapportene Fagerli 27. september: Varslingsrådet fikk rapportene

Heller ikke varslingsrådet var ment å se rapportene i sin helhet, skal man tro en e-post fra Utdanningsetaten til kommunaldirektør Bente Fagerli to uker før varslingsrådet hadde møte om granskingsrapportene i 2016. Her står det:

«Det sentrale varslingsrådet får en oppsummering av hovedfunnene og en grovskisse til handlingsplan. De får ikke selve rapportene (har forstått på deg Bente, at dette er vanlig praksis», skriver HR-direktør i UDE, Anne Tveitan Ferignac, med Astrid Søgnen på kopi.

På VGs spørsmål om varslingsrådet har fått granskingsrapportene, har byrådsavdelingen tidligere, både muntlig og skriftlig, bekreftet at så ikke har skjedd. Senest i mail 25. september. Fagerli har dessuten forklart til VG at hun anså den muntlige orienteringen til varslingsrådet tilstrekkelig.

Nå kommer imidlertid Fagerli med kontrabeskjed. Nå sier hun at varslingsrådet likevel ble fremlagt rapportene fra Tinia. Og at de ikke hadde sjekket dette grundig nok tidligere.

– Våre nye undersøkelser viser at også rapportene ble levert i forbindelse med møtet i varslingsrådet, men at dette av ukjente grunner ikke ble journalført, skriver Fagerli i en e-post til VG.

På spørsmål fra VG om det hun hevder kan bevises, svarer hun:

– Vi kan ikke finne noen elektroniske spor på at rapportene har vært levert fra byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap til varslingsrådet, skriver Fagerli.

Forelagt rapport

Fagerli skriver nå at varslingsrådets leder, kommunaldirektør Tale Teisberg, kan bekrefte at de fikk se rapportene i møtet og fikk tilbud om å lese dem.

VG har kontaktet Teisberg, som ikke vil svare på spørsmål om hun har lest rapportene.

I en mail skriver hun at varslingsrådet «fikk seg forelagt rapportene» og at Bente Fagerli redegjorde grundig for konklusjonene.

Fagerli skriver til VG at internrevisjonen og varslingsrådets medlemmer hadde full tilgang til rapportene i saksbehandlingssystemet.

– Vi vil igjen understreke at rapportene ble grundig presentert i møtet 24. august 2016. I denne presentasjonen ble det ikke på noen forsøkt å skjule eller dekke over de konklusjonene som Tinia kom frem til, skriver Fagerli.

VG har bedt om innsyn i når rapportene ble lagt inn i systemet og når de ulike medlemmene skal ha åpnet/lest dem.

– Når det gjelder varslingsrådets tilgang til rapportene er disse journalført 12.08, dvs. i god tid før møte i varslingsrådet den 24.08. Det er dessverre fra vår side ikke teknisk mulig å se i journalsystemet om dokumenter er lest, svarer internrevisjonssjef Ellen Cecilie Braathen.

Benekter at de prøvde å skjule noe

Fagerli sier til VG at hun ikke kjenner til hvorfor det redigerte brevet fra Søgnen utelot deler av konklusjonene fra Tinia.

– Jeg har likevel ingen grunn til å tro at etaten på noen måte har forsøkt å skjule noe i rapporten overfor varslingsrådet, sier hun.

Utdanningsetaten viser til svarene de har gitt VG tidligere.

På spørsmål om hvorfor vesentlig kritikk fra rapporten gjennomgående ikke er tatt med i brevet, har HR-direktør Anne Tveitan Ferignac svart at de valgte å bruke det som er skrevet i «fet font», fordi de opplevde strukturen i rapporten og konklusjonen som uklar.

Konfrontert med kritikken fra Tinia, henviser Utdanningsetaten til Fagerlis forklaring.

Her kan du lese mer om