PURRER PÅ BEVIS: Bevisene i saken mot Fredrik Fasting Torgersen (t.v.) har vært oppbevart hos påtalemyndigheten og ikke i Riksarkivet hvor de hører hjemme. Her er Torgersen under et forbedrende møtet mot Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker i september i fjor. Foto:Lise Åserud,NTB scanpix

Statsadvokaten beholdt Torgersen-bevis i ni år



Etter ni år har Riksarkivet måttet purre Statsadvokaten i Oslo to ganger for å få tilbake de originale bevisene i Torgersen-saken.

Fredrik Fasting Torgersen og hans støttespillere kom til tomme reoler da de oppsøkte Riksarkivet i sine forberedelser til det sjette forsøket på få den 56 år gamle straffesaken vurdert på nytt. Da ble de klar over at de unike dokumentene i nesten ti år hadde vært i den kommende motpartens hender.

I Riksarkivet har det ikke engang vært en innholdsfortegnelse over hvilke dokumenter som saken har inneholdt.

Måtte purre

I 2005 ble alt bevismaterialet etter den 56 år gamle drapssaken oversendt påtalemyndigheten, trolig i påvente av det varslede kravet om gjenopptakelse fra Fredrik Fasting Torgersen som kom året etter. Det som opprinnelig hadde vært fire dokumentmapper i den opprinnelige straffesaken, var under årenes løp vokst til hele tolv – og utgjorde flere tusen sider med dokumenter.

– Normal utlånstid tilbake til avleverende myndighet er tre måneder. Alternativt kan dokumenter kopieres her hos oss, eller så kan de kopieres i løpet av lånetiden, opplyser saksbehandler Kirsten Lie Norbyhaug i Riksarkivet til NTB.

Hun har purret én gang på påtalemyndigheten for å få å levert tilbake de tolv kassene. Det ble søkt om, og innvilget, én utsettelse. Nå har statsadvokatene i Oslo frist til onsdag med å levere dem tilbake.

Uheldig

– Saken er ikke avsluttet, og vi har derfor hatt behov for å beholde disse inntil endelig avgjørelse. Torgersen har, som du sikkert er kjent med, gått til søksmål mot kommisjonen med påstand om at kommisjonens vedtak er ugyldig. Denne saken er ikke endelig avgjort, sier førstestatsadvokat Anne Margrethe Katteland i en epost til NTB.

Torgersen har fått hjelp og støtte fra en rekke juridiske tungvektere i sitt arbeid med å få saken reist enda en gang. Tidligere lagdommer Nils Erik Lie har arbeidet mye med saken, og advokat Cato Schiøtz jobber gratis med gjenopptakelsen.

– Det er selvfølgelig prinsipielt meget uheldig at påtalemyndigheten sitter på arkivmateriale i hele ni år og at Riksarkivet ikke har noen fortegnelse over hva som er lånt ut. Vi vet heller ikke om materialet er oppbevart forsvarlig, eller om noe av det er blitt borte, sier Schiøtz til NTB.

Uryddig

Tidligere var etterforskningsdokumentene i Torgersen-saken preget av sirlig orden, og alle dokumenter skal ha vært lagret kronologisk. Etter at boksene med dokumentene på midten av 1990-tallet var utlånt til politiet en periode, ble de sendt tilbake med all dokumentasjon lagt hulter til bulter. Om noe var fjernet, har det ikke vært mulig å kontrollere.

– Dokumentene i saken er gamle, og det er korrekt at saken ikke er godt ryddet, bekrefter Katteland, som opplyser at påtalemyndigheten nå er i ferd med å skanne alt materiale for å gjøre det søkbart for brukerne.

Advokat Schiøtz er skeptisk til påtalemyndighetens forvaltning av de viktige papirene. Han trekker også fram at de ikke har vært tilgjengelig for andre i den tiden påtalemyndigheten har oppbevart dem.

– I tillegg minner jeg om at mye bevismateriale har forsvunnet, blant annet barnålene i Torgersens dress, sier Schiøtz.

Når den nye begjæringen blir klar, vil dette bli tredje gang Gjenopptakelseskommisjonen behandler Torgersen-saken. I alt er det Torgersens sjette forsøk på å få de påståtte bevisene mot ham vurdert av en ny domstol.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder