BEKYMRET: Overlege Kjell Morten Rivelsrud (54) mener LAR-pasientene ved Vestre Viken får tildelt metadon, subutex og beroligende medisiner, uten forsvarlig vurdering av lege. Foto:Helge Mikalsen,VG

Overlege slår alarm om behandling av rusmisbrukere: «Føler meg ofte presset til å skrive under på papirer som kan ta livet av pasientene mine»

Overlege Kjell Morten Rivelsrud mener uforsvarlig behandling av LAR-pasienter fører til feilmedisinering, overdosering og økende dopsalg på gata.

  • Hilde Kristine Misje
  • Helge Mikalsen

Artikkelen er over fem år gammel

– LAR har blitt et tilbud for alle som ikke lykkes med vanlige rusbehandlinger. Mange unge rusmisbrukere havner i dag i LAR fordi de ønsker å ruse seg på en lovlig måte, sier overlege Kjell Morten Rivelsrud (54) ved avdeling for rus og avhengighet ved Vestre Viken helseforetak.

Rivelsrud er utdannet psykiater og har jobbet innen rusfeltet på Vestre Viken siden 2006. Han forteller at han i flere år har bekymret seg for det han mener er uforsvarlig behandling av rusmisbrukere som får tilbud om Legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

I 2013 var det totalt 536 pasienter i LAR i Vestre Viken.

Hovedproblemet er ifølge overlegen at både ruskonsulentene og flere i ledelsen på avdelingen er sosionomer med manglende medisinsk kompetanse – men som likevel i praksis tar medisinske avgjørelser knyttet til ruspasientene.

Tilsynsbesøk

Rivelsrud ba i desember i fjor fylkeslege i Buskerud, Ketil Kongelstad, om et møte, der han overleverte en skriftlig bekymringsmelding.

– Helsetilsynet gjennomfører denne uken et tilsyn ved Avdeling for rus og avhengighet ved Vestre Viken. Rivelsruds bekymringsmeldinger er noe av grunnen til tilsynet, sier fylkeslegen til VG.

Ifølge Kongelstad er legebemanning et av temaene som vil tas opp under tilsynet.

– I den forbindelse er Rivelsrud en av flere leger vi ønsker å intervjue. Jeg ønsker ikke å kommentere de konkrete forholdene han har tatt opp før tilsynet er avsluttet, sier Kongelstad.

FIKK BEKYMRINGSMELDING: Fylkeslege i Buskerud, Ketil Kongelstad. Foto: Fylkesmannen i Buskerud,

Ifølge Rivelsrud skjer det daglig brudd på LAR-forskriftene ved Vestre Viken.

– Systemet er bygd opp slik at det er ruskonsulenter, som oftest sosionomer, som i dialog med pasientens fastlege skriver henvisninger til LAR. Problemet er at det i henvisningene ikke bare står en redegjørelse for rusmisbrukerens situasjon, men svært ofte også en konkret anbefaling av hvilke medisiner, metadon eller Subutex pasienten skal settes på, sier overlegen.

Beroligende medisiner

Mange rusmisbrukerne ønsker i tillegg å få beroligende medisiner, såkalte benzodiazepiner, til hjelp mot angstlidelser og andre psykiske plager. Anbefalinger av slike medisiner, eksempelvis Sobril og Valium, står ifølge Rivelsrud i de samme henvisningene, ført i pennen av sosionomene

Det til tross for at det er presisert i LAR-forskriftene at «benzodiazepiner ikke skal foreskrives til pasienter i LAR.»

LAR-LEGE: Overlege Kjell Morten Rivelsrud. Foto:Helge Mikalsen,VG

Henvisningen skal ifølge Rivelsrud deretter gis til en ansvarlig LAR-lege for godkjennelse.

– Problemet er at LAR-legene i de aller fleste tilfellene aldri har undersøkt eller pratet med pasientene de skal godkjenne behandling og doseringsmengde av tunge narkotiske stoff og medisiner for. Fordi pasientstrømmen er så stor, og legeressursene så få, skriver legene i de fleste tilfeller likevel under på papirene, sier Rivelsrud.

- Helseskadelig

Godkjenningen skjer ifølge overlegen også til tross for at mange av pasientenes rusproblematikk ikke passer inn i behandlingsopplegget til LAR.

– Når dosene som anbefales ofte er høye, mener jeg dette blir et farlig spill. Noen av pasientene har i tillegg så store kroppslige komplikasjoner at en behandling med metadon eller subutex kan være direkte helseskadelig. Slik LAR-systemet fungerer i dag føler jeg meg ofte presset til å skrive under på avgjørelser som kan ta livet av pasientene mine.

– Hvorfor velger du å signere på slike henvisninger?

– Jeg har sagt ifra om denne uforsvarlige praksisen utallige ganger, men opplever ikke å bli hørt. Jeg har mange ganger nektet å skrive under, men har møtt et formidabelt press fra ledelsen. Som lege i LAR føler jeg meg fanget i et totalt uforsvarlig system, sier han.

Den manglende kontrollen og brudd på retningslinjene i LAR fører ifølge Rivelsrud til flere alvorlige konsekvenser.

– I tillegg til skadene og helsefaren som påføres pasientene, gjør den manglende kontrollen at mye av metadonen selges illegalt på gata.

– Hva er grunnen til at du nå velger å gå åpent ut med bekymringene dine?

– Alle pasienter, også rusmisbrukere, har krav på en forsvarlig behandling. Det får ikke LAR-pasientene ved Vestre Viken slik systemet fungerer i dag, sier han.

- Utsettes for et betydelig press

Rivelsrud får støtte av tillitsvalgt for legene Tom Henri Hansen ved Vestre Viken.

– Problemene Rivelsrud tar opp er absolutt reelle. Det skjer en skadelig profesjonskamp i LAR-systemet mellom det medisinskfaglige og sosialfaglige. Det har oppstått en snillisme, der man går for langt i å godta ønskene fra pasientene. Dette gjør at legene blir utsatt for et betydelig press i å skrive under på medisinske avgjørelser de ikke selv har fått kvalitetssikret, sier Hansen til VG.

Hansen sier han kjenner til at unge LAR-pasienter blir satt på metadon eller subutex.

– Dette kan stabilisere en misbrukssituasjon fra tidlig alder, noe som er en uheldig utvikling. Man kan stille seg spørsmålet om pasientene søker seg til behandlingstilbudet fordi de vil tjene penger på å selge stoffet videre på gaten, sier Hansen.

- Ikke alene

Avdelingsoverlege Brita Kumle i Avdeling for rus og avhengighet ved Vestre Viken mener det er en utsatt post å være lege i LAR.

– Ruspasienter er en marginalisert pasientgruppe, med en vanskelig sykdomsproblematikk. Rusfeltet har historisk sett vært knyttet opp mot sosialtjenesten. Drøftingsmøtene om LAR-pasienter kan være tunge for oss leger, og vi kan slite med å bli hørt i medisinske avgjørelser. Rivelsrud er ikke alene om bekymringene sine, sier Kumle.

­– Vi må huske på at det i LAR skrives ut A-preparater, som er underlagt den strengeste lovgivningen. Brukermedvirkningen må derfor håndteres klokt. Vi følger forskriftene, men det kan være vanskelig å kvalitetssikre oppfølgingen. Jeg har selv vært frustrert i situasjoner der jeg har følt jeg må heve stemmen for å sikre medisinsk forsvarlighet.

- Ikke uforsvarlig praksis

Avdelingssjef Olaf Bergflødt ved avdeling for rus og avhengighet ved Vestre Viken bekrefter at henvisninger til LAR ofte kommer fra ruskonsulenter i sosialtjenesten.

– Jeg er ikke enig i at denne ordningen er uforsvarlig. Sosialtjenesten kjenner ofte disse pasientene best. Det er riktig at de fleste ruskonsulenter er sosionomer, og at de skriver henvisningene og innhenter medisinsk informasjon og vurdering fra fastlegene. Medikamenttype og dose bestemmes av lege, sier Bergflødt.

– Spørsmål om medikamenter og doser drøftes også alltid i LAR-teamet i spesialisthelsetjenesten.

Avdelingssjefen bekrefter at LAR-leger skriver under på henvisningene fra ruskonsulentene uten selv å ha undersøkt pasienten.

– Legene bygger da vurderingen ut fra kjennskap gjennom tidligere journal og eventuelle tidligere behandlingskontakter. Er fastlegen usikker på hvilke doseringer en pasient skal settes på, kan de alltid rådføre seg med LAR-leger, sier Bergflødt.

– Mener du det holder at en fastlege gir doseringsforslag til en sosionom, som LAR-leger underskriver uten pasientkontakt?

– Ja, det mener jeg. Føler LAR-legene at de har fått manglende pasientinformasjon, sendes henvisningen tilbake, eller det innhentes nødvendig informasjon, sier han.

- Gode rutiner

Bergflødt bekrefter at det er mange LAR-pasienter som får tilskrevet beroligende medisiner, til tross for at LAR-forskriftene slår fast at dette ikke anbefales.

– Dette må vurderes individuelt, ut ifra hvilken situasjon pasienten er i. Mange av ruspasientene sliter psykisk, og det er naturlig at veien fra et overforbruk til avvenning kan ta tid.

Han mener påstanden om at mange LAR-pasienter spekulerer i å få tilgang til lovlig dop er feil.

– Det er ingen tvil om at det knyttes en utfordring til økende metadon og subutex i gatene, noe vi kontinuerlig må ha fokus på. Jeg opplever likevel at vi har gode rutiner på inntaket til LAR, og at de aller fleste av pasientene våre oppriktig ønsker å bli rusfrie.

– Rivelsrud sier han ofte føler seg presset til å skrive under på avgjørelser han ikke mener er medisinsk forsvarlige?

– Han har ofte meninger som det tverrfaglige teamet, inkludert andre leger, ikke er enige i. Det er leit at han føler seg presset, men uenighetene må ikke føre til at pasientene ikke får rettighetene sine innfridd innen fastsatt frist.

– Overlegen sier han gjentatte ganger har tatt opp det han mener er uforsvarlig praksis med ledelsen, uten å bli tatt på alvor?

– Han blir alltid hørt, men han får nok ikke alltid gjennomslag for meningene sine. Det er vanskelig for oss å innfri ulike vurderinger. Da må vi gripe inn og ta en avgjørelse som vi mener er til det beste for pasientene.

– Både for høye og for lave doser

– Det finnes eksempler på pasienter som ikke passer inn i LAR, der annen behandling kanskje ville vært bedre. Dessuten får noen av dem både for høye og for lave doser av metadon og subutex. Men sammenlignet med andre europeiske land ligger doseringspraksisen i LAR i Norge på et forsvarlig nivå, sier professor Jørgen Bramness ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF).

Professoren mener det er et større problem at det skrives ut for mye beroligende medisiner til rusmisbrukere.

– Her er det viktig at det tas selvstendige medisinske avgjørelser av leger. Inntrykket mitt er at dette skjer på en forsvarlig måte, sier Bramness.

Mer om

  1. Helse

Flere artikler

  1. Rus-debatten: Siri (50) ble kvitt metadonspøkelset

  2. Overlege ble truet med oppsigelse

  3. 110 stoffavhengige mistet fastlegen sin: – Noen tenker å avslutte livet

  4. Nå kommer medisinene som skal revolusjonere MS-behandlingen

  5. Stephen Storvik (47) blir nektet immunterapi - fordi han har kjøpt behandling privat

Fra andre aviser

  1. Styrk r’en i lar

    Bergens Tidende
  2. 24 år gammel var hun blitt hektet på illegalt metadon. Behandlingen Melissa fikk, var mer metadon.

    Aftenposten
  3. Her er den ukjente fabrikken som lager metadon til norske pasienter

    Aftenposten
  4. På denne fabrikken i utkanten av Oslo lages mesteparten av metadonen til norske lar-pasienter

    Bergens Tidende
  5. Regjeringen vil gi gratis heroin til rusavhengige om få år

    Bergens Tidende
  6. Sterke reaksjoner på Høies utsettelse: – Vi kan ikke gamble med nyfødtes helse

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder