BONDE OG TOPPSJEF: - Vi i verden må nok bli mye mer oppmerksomme på at vi må verne om den jorda vi har, sier administrerende direktør Jørgen Ole Haslestad i gjødselgiganten Yara. Her er han på gården han driver i Hof i Vestfold.

BONDE OG TOPPSJEF: - Vi i verden må nok bli mye mer oppmerksomme på at vi må verne om den jorda vi har, sier administrerende direktør Jørgen Ole Haslestad i gjødselgiganten Yara. Her er han på gården han driver i Hof i Vestfold.

Yara-sjefen: - Vi kaster for mye mat

Bekymret for matproduksjonen

EU vil fjerne datomerking

Nordmenn kaster 300.000 tonn

HOF (VG) Toppsjef Jørgen Ole Haslestad (63) i gjødselgiganten Yara sier vi kaster alt for mye mat.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

EU jobber nå med å fjerne datomerking på en rekke matvarer, og flere land har kastet seg på debatten om kasting av mat.

I et lengre intervju med VG+ sier administrerende direktør Jørgen Ole Haslestad i den internasjonale gjødselgiganten Yara at han frykter for verdens matproduksjon.

Bekymret

Haslestad er bekymret for at det antagelig bare er fem prosent mer av klodens areal som kan tas i bruk til landbruk.

- Vi i verden må nok bli mye mer oppmerksomme på at vi må verne om den jorda vi har. Vi må bruke den til matproduksjon, sier Haslestad. Og legger til:

- Man tror befolkingen vil vokse til 9 milliarder i 2050. Skal man fø så mange, trenger vi 70 prosent mer mat enn vi har i dag, sier Haslestad i intervjuet.

- Kaster for mye

Samtidig kan mye hentes inn dersom klodens befolkning tar bedre vare på maten, ifølge Yara-toppen:

- Vi trenger ikke å produsere 70 prosent mer mat, for vi kaster minst 30 prosent av maten. Det forsvinner i dårlig håndtering - det råtner bort og rotter spiser det. Vi kaster alt for mye, sier Haslestad.

Jørgen Ole Haslestad, som også er bonde ved siden av jobben som Yara-sjef, er kritisk til at folk forholder seg slavisk til datomarkeringen på matvarene.

Refser barna

- Hvis ungene mine ser på melka at den er én dag over, så sier de at de ikke kan drikke den. Dette er noe som må justeres. Vi kan nok ta ned tapsdelen av mat til 15 prosent. Men å ta det helt bort, klarer vi ikke, sier Jørgen Ole Haslestad.

Yara omsatte i fjor for 85 milliarder kroner og har den største globale markedsandelen innen gjødsel til landbruket.

- Jeg er ikke redd for at det ikke skal bli behov for våre produkter på sikt. Men det blir viktig å bruke de riktige produktene så miljøteknisk som mulig slik at du kan produsere optimal mengde landbruksprodukter på det arealet du har, sier han.

FRYKTER FOR MATEN: - Vi trenger ikke å produsere 70 prosent mer mat, for vi kaster minst 30 prosent av maten, sier Yara-sjef Jørgen Ole Haslestad.

- Må produsere mer

Når det blir for lite mat, gir svaret seg selv:

- Vi må produsere mer, og da må du bruke gjødsel. Den består bare av næringsstoffer fra naturen, men så er det jo giften vi tilsetter i ulike plantevernprodukter. Det skal vi prøve å redusere så mye som mulig. Å bli helt kvitt den, klarer vi ikke. Men vi jobber med det, sier han.

- Og da snakker vi om konsekvenser vi ikke vet om?

- Det er akkurat det. For om lag 20 år siden var det mange selskaper som profittmaksimerte for å få solgt så mye gift som mulig. I dag er selskapene mye mer bevisste. Vi må gjøre dette til en bærekraftig aktivitet, sier han i VG+-intervjuet.

Nytt EU-forslag

EU-politikere er også opptatt av matproduksjon - og kasting av mat - om dagen. I juni vil EU trolig fjerne datomerking på en rekke matvarer.

Forslaget kommer fra den nederlandske landbruksministeren Sharon Dijksma som i første rekke vil fjerne datomerking på varer som kaffe, ris, pasta og harde oster.

EU-kommisjonen planlegger å legge frem forslag om at EU-statene kan utvide listen over matvarer som ikke trenger best før-markering.

- Vi kommer til å starte med produkter som du har i hjemmet lenge - som pasta, ris eller kaffe. Merkingen har ingenting med sikkerhet å gjøre, men med kvalitet, sier Sharon Dijksma, ifølge The Telegraph.

- Helt unødvendig
Datomerkingskampanjen er støttet av flere land, som Sverige, Tyskland, Østerrike og Danmark.

- Det er helt unødvendig at forbrukere kaster mat på grunn av forvirring knyttet til best før-markeringen, heter det i et brev som er sendt EUs ministerråd for jordbruk
og fiskeri.

Kaster 300.000 tonn

Norske ForMat anslår at det i Norge kastets over 300.000 tonn mat som kunne ha vært spist.

I en kartleggingsrapport for 2012/2013 sier 60 prosent av forbrukerne at den viktigste årsaken til at mat kastes, er fordi den den er gått ut på dato.

- Vi har et forferdelig svinn av mat, og vi må ta hånd om maten som produseres og foredles, sier den svenske landbruksministeren Eskil Erlandsson til Aftonbladet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder