KOM MED ÅPNE ARMER: Som tidligere leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen, visste justisminister Anders Anundsen godt hva som ventet ham under gårsdagens høring. Likevel smilte han bredt til pressen i forkant av høringen. Foto:Vidar Ruud / NTB SCANPIX,

I intervjuet: Anders Anundsen: – Jeg har ansvaret

Er villig til å diskutere retur til Norge for noen asylbarn

Justisminister Anders Anundsen (Frp) innrømmer at han hadde fokus på måltall for uttransport, og ikke på å skjerme asylbarna, i sin dialog med politiet.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Foto: ,

Anundsen har fått kjørt seg hardere enn noen andre av de blå-blå statsrådene. I dette intervjuet forsøker han å forklare hva som har gått galt.

BAKGRUNN:Ble grillet i Kontroll- og konstitusjonskomiteen

– Du har ledet mange slike høringer, i dag satt du på den andre siden av bordet. Hvor tøft var det?

– Det var en interessant opplevelse. Jeg synes komiteen gjorde en god jobb, men håper jeg bidro til å oppklare en del.

– Den siste tiden er du blitt gjenstand for et voldsomt press. Hvordan har det vært?

– Mange uavklarte saker, med mye kritikk, er krevende å håndtere. Men det er vi vant til i justisdepartementet.

– Du blir omtalt som en belastning for regjeringen. Sårer det deg?

– Det er ingen hyggelig omtale. Jeg skulle ønske at omtalen av min statsrådsgjerning hadde vært mye mer positiv, for jeg føler vi har levert godt i enkeltsaker. Men man må finne seg i at det stormer i noen andre saker.

– Det siste halvåret har du nesten ikke svart media, og dine motstandere kaller deg «tause-Anders». Hvorfor har du ikke tatt til motmæle?

– Det er feil, det er bare i denne saken jeg ikke har svart. Jeg har en respekt for Stortingets kontrollvirksomhet, og mener de skulle få svarene først. Nå som jeg har forklart meg der kan jeg endelig åpne munnen skikkelig.

– Det kan framstå som du ikke har kontroll på politiet. Har du det?

– Ja. Jeg vil ha tillitsbasert ledelse og vil ikke detaljstyre underliggende etater. Da må man tåle at de skjer feil.

– Konflikten dreier seg om at deler av teksten fra tildelingsbrevet du sendte til Politidirektoratet (POD) ikke ble med i disponeringsskrivet som ble videresendt til Politiets utlendingsenhet (PU). Hvorfor fulgte du ikke dette opp muntlig med sjefene der?

– Det som gjorde at det ikke ble tatt opp særskilt, var at vi ikke hadde grunn til å tro at signalet fra oss ikke hadde gått videre. Det var først når det ble en mediesak at vi ble klar over det.

– Politidirektør Odd Reidar Humlegård sier til oss at du i møter med ham kun presiserte behovet for å nå måltallene i uttransporteringer, og ikke snakket om å skjerme de lengeværende asylbarna. Stemmer det?

– Vi har lagt vekt på å følge opp måltallene fra Stortinget, og siden vi ikke hadde fått varslene om asylbarna var det ikke grunn til å ta det opp da. Måltallene i årets syv første måneder var ikke alarmerende. Så øker tallene i september, og etter hvert fikk vi forklart at det var grunnet returmuligheten til Nigeria og Afghanistan.

– Så hva ble egentlig sagt til POD og PU på møtet 19. august, da dere snakket om de økte måltallene for uttransportering?

– Jeg fikk en orientering fra PU om at det var krevende å nå måltallene. Jeg var opptatt av å nå måltallene vedtatt av Stortinget, og var veldig tydelig på at det å nå 7100 uttransporter var viktig.

– Da du gikk på talerstolen i Stortinget i oktober og snakket om en «oppmykning», visste du da at de høye måltallene hadde ført til en kraftig økning i uttransportene av asylbarn i september?

– Nei, jeg visste ikke det da, for jeg fikk månedsrapporten for september først etter det tidspunktet.

– Hvem har egentlig ansvaret for at det ble begått feil: Direktøren i Politidirektoratet, sjef i Politiets utlendingsenhet, eller deg?

– Jeg har ansvaret for det som skjer i underliggende etater.

– Du snakker om en læringsprosess, hva har du lært?

– At det er enda viktigere å være tydelig i kommunikasjonen nedover i etatene, og at det er enda viktigere å følge opp politikkendringer som kommer til uttrykk i tildelingsbrevet. Det sørger vi for med nye rutiner.

– Hvis noen av asylbarna som er blitt sendt ut ville ha fått bli under den nye asylavtalen som ble nngått i desember, bør de da få komme tilbake til Norge, slik KrF har bedt om?

– Jeg vil ta en prat med KrF om det. Utgangspunktet har vært at man skulle forholde seg til de gjeldene reglene fra den rødgrønne regjeringen fram til et nytt regelverk var på plass. Men i en mindretallsregjering er vi villige til å diskutere alt.

ASYLBARNA-AVSLØRINGEN:

• Bergens Tidende har avslørt at instruksen om at lengeværende asylbarn ikke lenger skulle prioriteres ved uttransportering, ikke ble videreformidlet fra POD til PU.

• Den nye instruksen var en forutsetning for den asylpolitiske avtalen som ble inngått mellom regjeringen og KrF og Venstre i 2013.

• Anundsen økte måltallene for uttransportering til minst 7100 i løpet av 2014. Blant dem som ble sendt ut var mellom 80 og 123 lengeværende asylbarn.

• Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vurderer nå om det skal stilles mistillit mot Anundsen, etter den åpne høringen i går.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder