ANMELDTE VOLDTEKT: I 2010 anmeldte kvinnen eksmannen for voldtekt. Nesten to år senere ble saken henlagt. - Det har vært helt forferdelig, sier kvinnen om sitt møte med politiet.

Kvinnens voldtektsanmeldelse ble henlagt etter to år: Krever oppreisning fra staten

Kvinnen anmeldte eksmannen for å ha voldtatt henne med sønnen som tilhører. Politiet brukte nesten to år på å komme frem til at saken skulle henlegges.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Nå krever hun at staten stilles til ansvar for en politietterforskning som har fått refs på flere punkter.

- Jeg er sjokkert over samfunnet jeg bor i. Jeg tror ikke mange er klar over hvor alvorlig situasjonen er, sier kvinnen i 40-årene til VG.

Det har snart gått fire år siden hun anmeldte eksmannen for voldtekt. Til politiet forklarte hun at voldtekten skjedde bak en låst baderomsdør - mens hennes 13 år gamle sønn sto utenfor og forsøkte å komme inn.

- Uakseptabel

Nesten to år senere - i september 2012 - henla Oslo politidistrikt saken med bakgrunn i bevisets stilling.

Statsadvokaten opprettholdt henleggelsen, men slo samtidig fast at etterforskningen var «uakseptabel på flere punkter»:

** Politiet hadde ikke tid til å ta imot anmeldelsen før etter fem dager.
** Saken lå ubehandlet i et helt år
** Det tok fire måneder før sønnen ble innkalt til dommeravhør, og ytterligere to måneder før avhøret ble gjennomført.

Kvinnen sier at hun i mellomtiden fikk beskjed om ikke å snakke med sønnen om hva som hadde skjedd, for å unngå at forklaringen hans skulle bli farget.

- Det har vært helt forferdelig. Flere liv er påført uopprettelige skader. Voldtekten blir bare en liten del av alt som har skjedd i etterkant, sier kvinnen.

Fikk ikke erstatning

Riksadvokaten har konstatert at saken «avdekker åpenbare svakheter», og har beklaget oppfølgingen av etterforskningen og tidsbruken på det sterkeste.

- Dette er en sak vi ikke er stolte av, sa politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold, da VG omtalte saken i 2012.

Til tross for erkjennelsen har både kvinnen og sønnen fått avslag på søknadene om voldsoffererstatning. I avslaget, som er basert på politidokumenter, blir det vist til at man ikke kan bevise med en klar sannsynlighetsovervekt at voldtekten har funnet sted.

- Alle har innrømmet svikt, men likevel kan man ikke gi en kompensasjon. Det er uforståelig, sier advokat Fridtjof Piene Gundersen, som foreløpig har jobbet gratis for kvinnen.

- Ineffektiv og unnlatende

Han mener at stevningen av staten, ved Justisdepartementet, er viktig av to grunner: At det slås fast at politiets etterforskning og håndtering av voldtektsanmeldelser er uholdbar, og at kvinnen får tilkjent erstatning.

Kronikk: Retten til et liv uten vold

I stevningen argumenterer han med at politiets etterforskning i denne saken ikke oppfyller Norges menneskerettslige forpliktelser.

STEVNER STATEN: Advokat Fridtjof Piene Gundersen mener staten har sviktet kvinnen på det groveste.

- Her har man hatt en unnlatende, ineffektiv og uforsvarlig etterforskning som har vart i nesten to år. Det har vært en stor belastning og en ekstrem psykisk påkjenning for kvinnen. Staten har sviktet på det mest fundamentale ved ikke å beskytte henne, sier Gundersen.

- Hvis man får gjort politiet ansvarlig, gis det et signal til hele systemet om at det medfører ansvar dersom man ikke følger opp.

- Statens ansvar klarere

Ifølge Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) har det bare skjedd én gang tidligere at den norske stat er holdt ansvarlig for ikke å gjøre nok for en kvinne som er utsatt for vold:

I 2013 slo Høyesterett fast at staten hadde brutt Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) ved ikke å beskytte en kvinne som gjennom 16 år ble truet og forfulgt av en tidligere kjæreste.

Førsteamanuensis i rettsvitenskap ved SMR, Vibeke Blaker Strand, sier at EMK og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon forplikter staten til å etterforske overgrep på en tilfredsstillende måte.

- Det kan synes å være grunn til å få saken vurdert. Voldtekt og kvinnerelatert vold er et område hvor statens ansvar har blitt klarere og klarere, sier Strand, som understreker at hun ikke kjenner detaljene i saken.

Hun får støtte fra jusprofessor Jon Petter Rui ved Universitetet i Bergen.

- Hvis menneskerettighetsdomstolen kommer til at staten ikke har foretatt tilstrekkelig effektiv etterforskning, kan det etter omstendighetene foreligge en krenkelse av artiklene i menneskerettighetskonvensjonen, sier Rui.

Håper på endring

Ifølge kvinnen har eksmannen, som nekter straffskyld, forfulgt og trakassert henne etter at anmeldelsen ble levert.

Dixi Ressurssenter for voldtatte, Amnesty International, Stine Sofies Stiftelse og Juristforbundet har støttet henne i at saken av prinsipielle grunner bør føres for retten. Kvinnen håper en innsamlingsaksjon vil finansiere prosessen, som kan ta flere år.

- Å vinne vil ikke endre så mye for oss, men det vil få betydning for politiets håndtering av slike saker og for den som anmelder, sier kvinnen.

Oslo politidistrikt opplyser at de ikke har noen kommentarer ut over det de tidligere har uttalt.

Eksmannens advokat sier at mannen avviser påstandene som grunnløse, og at etterforskningen har bekreftet det.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder