FORSVARER REFORMEN: Torbjørn Røe Isaksen (H) er grunnleggende uenig med Tjoras kritikk. Foto: Frode Hansen VG

«Superlærer» Håvard Tjora: Kompetansekrav er en spyttklyse fra kunnskapsministeren

To måneder før stortingsvalget fyrer «superlærer» Håvard Tjora løs mot kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Ministeren svarer med å hylle norske lærere.

  • Eirik Røsvik
ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Lærer og forfatter Håvard Tjora ble kjent som stjernepedagog i TV Norge-serien «Blanke ark», der han hjalp ungdom som ikke fant sin plass i skolen. Han har skrevet flere bøker om temaet. I en kronikk i NRK Ytring gikk han onsdag hardt ut mot kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), to måneder før valget.

Tjora har allmennlærerutdannelse. For å få lov å undervise i norsk, engelsk eller matematikk i fremtiden må han ta etterutdanning i fagene. Han mener «politikernes iver etter å lage verdens beste skole har lagt yrkesstoltheten» hans i grus. Og at reformen fungerer for dårlig.

Les også: Flere skal få tidligere hjelp - færre spesialundervisning

«Å forenkle det kjempekomplekse bildet av hva som er problematisk i skolen, med at lærerne er for dårlige, det er en hån mot hele standen. Det er en real spyttklyse i ansiktet på dem som har brukt yrkeslivet sitt på å få allerede tusenvis av barn helskinnet gjennom matematikken og skoleløpet», skriver Tjora.

TV-FJES: Håvard Tjora ble kjent som «superlæreren» da han hjalp ungdom som ikke fant sin plass i skolen. Foto: Marte Vike Arnesen VG

Fyrer løs mot kunnskapsministeren

Fra 1. august 2025 må alle lærere ha minst 30 studiepoeng i matematikk, engelsk, norsk, samisk eller norsk tegnspråk for å undervise i faget. I dag har lærere som utdannet seg før 1. januar 2014 ti års dispensasjon. På ungdomsskolen kreves det 60 studiepoeng, noe som tilsvarer to semestre med studier.

Tjora understreker at han ikke er imot kompetanseheving for lærere, men er kritisk til hvordan reformen er utformet og kommunenes rolle.

– Måten etterutdanningen er organisert på fører til store forskjeller. Lærere må stå i kø og vente på at utdanningen de tok skal bli gyldig igjen og dette kan ta mange år. Ingen kommuner kan etterutdanne alle lærerne samtidig, sier Tjora til VG.

Kommunene kan ansette lærere med dispensasjon, men må da sørge for å tilby videreutdanning før fristen i 2025 går ut. Tjora er blant dem som må ta flere studiepoeng. Det skaper problemer.

Les mer: Quiz: Er du smartere enn en femteklassing?

– Vi får ikke flyttet på oss eller skiftet jobb. Jeg bor på Svalbard, hvis jeg får innvilget etterutdanning neste år, binder jeg meg for et år per fag jeg er nødt til å ta opp. Jeg har hus i Oslo, og vil etter hvert tilbake men får trolig ikke jobb før det er ordnet, sier Tjora.

– Lærerne er nøkkelen i skolen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener «superlæreren» tar feil i sin kritikk av kompetansekravene til lærere. Han sier at pengene regjeringen bruker på reformen nettopp viser at de har stor tro på lærernes rolle.

4430 lærere får tilbud om videreutdanning i matematikk, engelsk, norsk, samisk eller norsk tegnspråk i 2017.

– Vi har tredoblet antall studieplasser til videreutdanning og bruker 1,3 milliarder på dette i 2017. Det er ikke et angrep på lærerne. Tvert i mot mener jeg at lærerne er nøkkelen til å skape en enda bedre skole, sier Røe Isaksen til VG.

Håvard Tjora peker i sin kritikk på at lærere som etterutdannes i både norsk, engelsk og matematikk på deltid kan måtte bruke hele tre år på å bli ferdig.

– Jeg mener dette er en konstruert problemstilling som gjelder ytterst få. Da må de undervise i alle tre fagene, uten å ha nok studiepoeng i noen av dem. Når vi verdsetter kunnskap høyt resten av i samfunnet, må vi også gjøre det samme for lærerne. Reformen sikrer at lærerne får den kompetansen, sier Røe Isaksen.

Les kronikk fra Sanna Sarromaa: Lærerne mot kunnskap

PRESTISJEREFORM: Torbjørn Røe Isaksen (H) forsvarer kravene om kompetanseheving. Foto: Frode Hansen VG

To måneder til valget

Røe Isaksen forsvarer reformen glødende to år etter at den ble innført. Han mener køene for å ta etterutdanning viser at motstanden mot reformen i stor grad har gitt seg, men peker på at det den 11. september er stortingsvalg.

– Det var mye diskusjon rundt reformen for to år siden. Det har lagt seg, men nå er det snart valg igjen. SV og Senterpartiet har vært mot reformen. Med Arbeiderpartiet har det vært vanskelig å tydelig få oppklart hva de mener, sier Røe Isaksen.

Isaksen mener det er behov for reformen. Han viser til at andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekrav nasjonalt er 24 prosent i norsk, 36 prosent i matematikk og 48 prosent i engelsk. Dette ifølge statistikk fra Utdanningsdirektoratet.

Tjora understreker at det ikke er kravet som er problemet, men det at kravene får ettervirkende kraft. Han mener problemene i norsk skole er veldig sammensatte og at mangelen på formell kompetanse langt fra er hovedproblemet.

– Jeg er glad for at vi får tilbud om etterutdanning og kompetanseheving, det har lærere ønsket seg i mange år. Problemet her er at kompetansekravet til lærerne har fått tilbakevirkende kraft. Vi som utdannet oss til allmennlærere tok flest mulig fag, fordi vi ble bedt om å gjøre det for å kunne brukes i alle fag i skolen. Med Isaksens vedtak har vi mistet retten til å undervise, utdanningen vår er ugyldiggjort med tilbakevirkende kraft, sier Tjora.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder