STOR: Brynjar Landmark holder et av de største penisfutteralene i fanget, en koteka fra Papua ny guinea. På bordet ligger noen av de andre variantene fra samlingen.
STOR: Brynjar Landmark holder et av de største penisfutteralene i fanget, en koteka fra Papua ny guinea. På bordet ligger noen av de andre variantene fra samlingen. Foto: Helge Mikalsen VG

Brynjar Landmark (51) samler på penisfutteraler: Perler for penis og pung

Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

BØN (VG) De er korte, lange, brede, smale, noen er
pyntet med perler og noen med en snurr. I stuen til Brynjar Landmark (51) finnes det penisfutteral for enhver størrelse og smak.

Noen av futteralene er så trange at det så vidt går an å putte en pekefinger inni.

For å tre dem på penisen er det nø dvendig å bruke «skohorn» i form av en polert spatel som brukeren alltid bærer med seg bak øret.

Noen er så lange at de virker som penisforlengere i ordets mest bokstavelige forstand.

Andre er små og praktiske, og egnet til å løpe med og bruke på jakt.

Noen er kuleformede og kun ment for å dekke glansen.

Les også: Den store penisguiden (VG+)

Andre igjen dekker både penis og pung, og vel så det, med plass til tobakk og penger og hva en mann ellers måtte ha behov for å putte i vesken.

Noen skal festes med en snor under pungen, og noen festes med snor rundt livet.

Noen skal bindes opp mot magen, noen skal bindes ned mot pungen, og atter andre skal stikke mest mulig rett fram.

De fleste er tette i enden. De som har en åpning, kan også brukes til å tisse igjennom, uten å ta dem av når naturen kaller.

Samlerserie

VG har i en serie møtt nordmenn med ulike samlerinteresser.

Vi har møtt Oddvar (67) som har tatt Ælj til mellomnavn og samler på alt som har med elg å gjøre, Karoline (25) som elsker alle sine 1300 på sauer, vi har vært hjemme hos tobarnsfaren Claus hvor du blir beglodd av flere hundre badeender på do, hos Lars Haakon (37) som er hektet på Michael Jackson (VG+), hos Thora, som samler på handlelapper og hos Ole Henrik (43) som har over 700 Arsenal-drakter.

Penisfutteraler som stuepynt

Hjemme hos Dr. med Brynjar Landmark (51) står penisfutteralene stablet i vinduskarnappet. Flere henger på veggen i stuen, og noen er stilt opp på et bøylestativ på kjøkkenet.

– Jeg er litt usikker på antallet, men tror det er mellom 40 og 50 stykker, sier han.

Landmark har doktorgrad i testisbiologi (om testikler red.anm.). Legen er kanskje mest kjent for å stå bak flere fantastiske utstillinger av egg. Mindre kjent er det at han også har en anselig samling ekte penisfutteraler.

Futteraler som er laget for turister, er uinteressante for Landmark.

Samlingen hans består først og fremst av futteraler laget av tø rkede frukter, blader, skjell eller flettet siv til en urbefolkningsmann for mellom 50 og 100 år siden.

Også i dag finnes det folk som bruker penisfutteraler, til tross for at vestlig kultur har trengt seg på.

– Indonesia er eksempel på et land hvor de forsøkte å innføre forbud mot penisfutteraler på 1970-tallet. Selv om forbudet fortsatt gjelder på vest-Papua, gjør enkelte stammer som de vil, og fortsetter å bruke sitt tradisjonelle antrekk. Det er bedre enn vestlige klæ r i deres tropiske klima uten tilgang til vann, sier han.

Landmark forteller at etnografene diskuterer hvilken funksjon penisfutteralene har og har hatt. Om de fø rst og fremst skal beskytte, pynte, markerer status, alder eller stammetilhørighet, eller brukes som «bærepose» til for eksempel tobakk eller penger.

– Men menn som bruker penisfutteraler selv, sier at de beskytter for eksempel mot biller og insekter når de sitter rett på bakken, forteller Brynjar Landmark.

Husker du? Fant uoppdaget indianerstamme i Amazonas

Startet i Nederland

Hans egen samling startet med at han besøkte Jimmy Nelsons etnografiske utstilling Beforethey.com på Afrikamuseet i Nederland.

Den handlet om de siste urfolkene som lever på tradisjonelt vis i ulike samfunn.

– Like etter at jeg var der, kom jeg over to penisfutteraler på et loppemarked i Amsterdam, forteller Landmark.

Han kjøpte de to på loppemarkedet. Og da han kom hjem fant han fram noen han hadde hatt med seg fra Sør-Afrika på 1970-tallet, der han vokste opp på misjonsmarken.

Det ble starten på samlingen.

Det at vestlig kultur i stor grad har fortrengt plagget hos befolkningsgruppene som brukte dem, har gjort penisfutteraler til et stadig mer vanskelig tilgjengelig samlerobjekt. Man får ikke kjøpt det hvor som helst.

– Man må bare vente til de dukker opp. Jeg har kontakt med samlere flere steder i verden. Når du har jobbet med dette en stund kvalifiserer du deg til å kjøpe, sier han.

Brynjar Landmark snakker gjerne om kontrasten mellom urbefolkningens praktiske plagg tilpasset deres klima, og vestens grå uniformering.

– Jeg har vært med på tekstilmesse i Frankfurt og sett boder på boder med grått stoff. Tenk: Kilometer med grått stoff til å sy dress av! Jeg er opptatt av verdens urbefolkninger – av kulturer og tradisjoner – og om hva kan vi lære av dem før de forsvinner, sier han.

Om penis

* Mennesket er nesten den eneste primaten som ikke har penisben.

* Ordet «kødd» kommer fra «codpiece» som er den engelske betegnelsen for skamkapsel. Det var høyeste mote i Europa under renessansen og frem til 1575. Plagget som var laget av skinn eller stoff både beskyttet og fremhevet penis.

* Ordet «penis» betyr hale, derav ordet penicillin. Muggsoppen vi lager medisin av har små haler. Når du får antibiotika av legen, får du faktisk beskjed om å ta «små peniser» for å bi frisk.

* I romertiden hendte det at menn pyntet seg med en fibula. Forhuden ble trukket fremover, så ble det stukket to hull. Når sårene var leget kunne de tre en fibula eller nål av metall igjennom. Enkelte ble laget av gull.

* I det gamle Hellas var mennene nakne ved idrett og olympiske leker, men enkelte knyttet en sløyfe, kalt kynodesme, rundt forhuden. Denne måtte knyttes av ved vannlating eller samleie.

* De unge guttene fikk undervisning etter trening, derfor har det greske ordet for naken – gymnos – gitt opphav til både «gymnas» og «gymnastikk»

* På Færø yene var det en skikk der de unge pikene strikket en pung som skulle beskytte den tilkommende mannens edlere deler mot kulde. Dette blir beskrevet i den danske boken «I ærlige brudefolk.»

* I den samme boken fortelles det at det også enkelte steder i Norge var en skikk der unge piker laget en såkalt «forhyre» av vadmel eller skinn til sin tilkommende. Hvis mannen tok imot forhysen, betydde d det at han mente alvor med forholdet, men avviste han den, viste han at han ikke var spesielt interessert.

Denne artikkelen handler om