Kritiserer Mattilsynet for ikke å stoppe dyremishandling

Riksrevisjonen mener Mattilsynet mangler systemer som følger opp lovbrudd der dyr får lide under dårlig dyrehold.

Riksrevisjonen slakter Mattilsynets arbeid mot dårlig dyrehold i landbruket.

De har funnet at kritikkverdig dyrehold har fått pågå i flere år før gårdsbruk fikk forbud mot å ha dyr, såkalt aktivitetsforbud.

«Til tross for alvorlige funn og gjentatte pålegg tok det i gjennomsnitt sju år fra første inspeksjon til Mattilsynet vedtok aktivitetsforbud» skriver Riksrevisjonen.

Bøndene hadde rukket å få gjentatte saker mot seg: i sakene til 39 bønder som fikk forbud, hadde de fått til sammen 918 varsel og vedtak.

I flere av sakene var det de samme kritikkverdige forholdene som ble varslet gjentatte ganger. Det gjelder også akutte vedtak, der det har vært rapportert mangel på fôr og vann.

Grisebønder reagerte kraftig på dårlig dyrehold blant svineprodusenter i dokumentaren vist tidligere i år. Foto: Mattis Sandblad

les også

Norske grisebønder fortviler etter NRK-dokumentar: – Gjelder ikke hele næringen

Fant flere mangler

Hovedkritikken er at Mattilsynet ikke har klart å lage seg et system for å samle data fra kontrollene og følge dette opp.

«Riksrevisjonen vil påpeke at konsekvensene kan være at dyr, ofte over tid, utsettes for lidelser.»

De fant at:

• Mattilsynet mangler gode verktøy og systemer for å sikre et risikobasert tilsyn.

• Gjentatte alvorlige brudd er ikke blitt avdekket på grunn av sen oppfølging fra Mattilsynet.

• Mattilsynet trapper ikke opp virkemiddelbruken nok i de alvorlige sakene.

• Det tar for lang tid for Mattilsynet å iverksette aktivitetsforbud for dyrehold med alvorlige brudd på dyrevelferdsloven.

• Dyrevelferd er vektlagt i styringsdialogen, men Mattilsynets systemer mangler funksjonalitet for effektivt å kunne gi tilstrekkelig styringsinformasjon.

les også

Grisebøndene Maria (38) og Arne Elias (39): – Bondens ansvar å følge regelverket

Mattilsynet: – Vi ønsker å bli tøffere

Seksjonssjef for dyrevelferd, Torunn Knævelsrud, sier til VG at slike saker vil ta tid. Bonden skal ha en mulighet til å rette opp i feil, og det skal dokumenteres at gården har fått flere sjanser.

– Vi ønsker å bli tydeligere og tøffere i virkemiddelbruken. Det er ønsket at vi skal drive veiledning, men i disse sakene ser vi at veiledning har liten effekt, sier Knævelsrud.

Sakene det er snakk om dreier seg om kronisk dårlig dyrevelferd, og ikke de ekstreme tilfellene der Mattilsynet finner døde dyr på gårdsbruk. Istedet finner inspektørene gjentatt mangel på for og drikkevann, dårlig renhold, tynne eller skitne dyr. Gårdsbruket får vedtak om endring og en frist. Ofte blir ikke endringene gjennomført eller blir ikke varig.

Seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet, Torunn Knævelsrud (t.h.), møtte landbruksminister Olaug Bollestad i Krf for å diskutere dyrevelferd i juni. Foto: Terje Pedersen

– Vi ser at vi har gitt de samme vedtakene over tid uten å se forbedring. De siste par årene har regionene derfor fått et klart oppdrag om tettere oppfølging og strengere virkemiddel enn før, sier Knævelsrud.

Mangelen på system som samler data gjør at hver region må føre oversiktene manuelt. Nå ønsker tilsynet å få utvikle et datasystem som gjør det enklere å følge opp kronisk dårlig dyrehold over tid.

– Kronisk dårlig dyrehold skal følges opp, med tidslinjer, frister og nye kontroller. Dette har vi fulgt opp med regionene. Målet er å få til varig bedring eller avvikling av slike dyrehold raskere enn før.

I 2011 gikk Mattilsynet systematisk til verks i kyllingproduksjonen. De fant at fire av fem slakterier i brøt regelverket. Foto: MATTILSYNET

Dyrevernere: - Må avvikles raskere

Dyrevernalliansen har gått igjennom rapporten fra Riksrevisjonen. De ber regjeringen gi et klarere signal om at dyrehold med vanskjøtsel må avvikles raskere.

– At kyr, griser og sauer skal måtte lide i syv år hos en bonde som mishandler dem, er skammelig for norsk landbruk. Dette betyr at dyrene egentlig er rettsløse, sier Live Kleveland i Dyrevernalliansen.

– Stortinget må knytte landbruksstøtten til dyrevelferd når de nå skal vedta nytt statbudsjett, sier Kleveland.

Også Norges Bondelag ønsker tettere oppfølging og raskere behandling.

– yrevelferd skal tas på alvor og dyrehold med kritikkverdige forhold må følges tett opp av Mattilsynet, sier generalsekretær Sigrid Hjørnegård i en kommentar til VG.

– Det er avgjørende at dyr som ikke blir tilstrekkelig ivaretatt oppdages slik at det kan settes inn riktige tiltak for dyrene. Her må bonden følge opp.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder