Forsvarssjefens ønskeliste: Vil ha 15000 flere hoder i Forsvaret

Forsvarssjefen ønsker seg en brigade med hærsoldater i Sør-Norge, nye stående avdelinger i nord, flere fregatter, helikoptre, overvåkningsfly og et skarpere cyber-forsvar.

Modellen som ifølge forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, gir Norge både et godt forsvar og evne til å støtte NATO, vil øke antall ansatte i Forsvaret med 6800 til 24000 sivile og militære, og øke antallet vernepliktige mannskaper til 15800 soldater, fra dagens 8000.

I sitt «billigste» alternativ av fire, anslår han behovet til å være minimum 4000 nye ansatte ut over dagens 11500, og 3500 flere vernepliktige hvert år i tillegg til dagens 8000.

– Volumet i Forsvaret er for lite. Det vil være behov for å øke reaksjonsevnen, utholdenheten, redusere våre sårbarheter og bidra til NATOs kollektive forsvar, sa Bruun-Hanssen i presentasjonen tirsdag ettermiddag.

Han ønsker også minst to nye fregatter for å erstatte den forliste «Helge Ingstad» og den nåværende Skjold-klassen, slik VG meldte mandag.

Forsvarssjefen beskriver fire alternativer for Forsvarets videre utvikling, og da har han allerede frarådet det såkalte null-alternativ, nemlig å gå videre med gjeldende langtidsplan som ble vedtatt i 2016.

Det vil imidlertid ta mer enn 10 år å realisere det fagmilitære rådet dersom regjeringen følger de anbefalingene som Bruun-Hanssen presenterer tirsdag ettermiddag.

For lite forsvar

Nye trusler mot Norge i en ny sikkerhetspolitisk situasjon gjør at landet må skaffe seg et forsvar som i volum som er større enn dagens, slår det fagmilitære rådet fast.

Forsvarssjefen beskriver et forsvar som nå ikke kan forsvare Norge over lang tid, eller tilfredsstille NATOs minimumskrav til både å ta imot forsterkninger og å delta i NATOs operasjoner i utlandet.

Altfor lav fart

Forsvarssjefen foreslår ingen nye nedleggelser av militære baser, men heller ingen nye.

– Forsvarssjefens retning er riktig. Men farten er altfor lav, sier Torbjørn Bongo, forbundsleder for Norges Offisersforbund i LO, i en første reaksjon på planen.

Han viser til at planen er lite forpliktende i de første årene fram til 2024. Noe mer kommer de neste fire årene, men det meste vil ikke komme på plass før etter 2028, altså om nærmere 10 år.

– Vi er bekymret over at Hæren enda en gang risikerer å bli en salderingspost som man skyver ut i tid. I en sikkerhetspolitisk situasjon som raskt kan forverre seg, har vi kanskje ikke tid til å skynde oss sakte, skriver Bongo i en tekstmelding til VG.

E-tjenesten: Norge kan bli stengt inne

Rådet fra forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen baserer seg blant annet på grundige analyser fra Etterretningstjenesten.

E-tjenesten har spilt inn beskrivelsen av hvordan Russland på bare ti år har utviklet seg fra et svakt og umoderne forsvar, til en moderne militærmakt som det russiske lederskap er villig til å anvende aktivt som et politisk maktmiddel for å beskytte Russlands egne interesser:

Øvelser de siste månedene i nordområdene har gitt NATO og Norge nye utfordringer. Russland ser ut til å søke kontroll i sjø og luft-domenet både i fred, krise og krig, ifølge E-tjenesten. Faren er til stede for at Norge faller bak, og NATO vil få utfordringer med å få forsterkninger fram til Norge.