Forsker: Feil å koble pris med dyrevelferd

Miljøpartiet De Grønne mener industriell produksjon av svin gjør det umulig å føle ansvar overfor det enkelte dyr. Forsker Ivar Pettersen mener koblingen mellom billig svinekjøtt og mishandling av gris er feil.

Etter dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter», som har avslørt mishandling av svin ved en rekke gårder i Norge, har flere tatt til orde for at problemet at prisen på svinekjøtt er for lav.

I dokumentaren gjør en anonym bonde koblingen eksplisitt selv:

– Forbrukeren vil ha billigst mulig varer, og da må vi også gjøre det som er billigst. Hadde forbrukerne forstått at det koster å holde gris i live, så hadde vi gjort det. En må være litt hard da!

Til NRK uttaler forsker Annechen Bahr Bugge ved SIFO på OsloMet:

– Vi presser prisen og kjøper ribbe til 19 kroner kiloet. Både butikkjedene og forbrukerne har et ansvar for at det er blitt så ille som det har blitt.

POLITIKER: Une Bastholm sitter på Stortinget for MDG. Foto: Frode Hansen

MDG: Svinekjøtt for billig

Une Bastholm i Miljøpartiet De Grønne mener dokumentaren viser «hvordan høyt prispress og en intensiv drift trekker ned dyrets egenverdi og øker sjansen for dårlige holdninger.»

– Vi er nødt til å spørre hvor disse holdningene som kommer fram i dokumentaren kommer fra. Bønder flest er jo glad i dyrene sine, men i industriell produksjon som kylling og svin er det nærmest umulig å føle kjærlighet og ansvar for enkeltdyrene, og respektere deres egenverdi, sier Bastholm.

les også

Norske grisebønder fortviler etter NRK-dokumentar: – Gjelder ikke hele næringen

Hun tror derfor holdningene kommer fra et «høyt, kommersielt press.»

– Svinekjøtt er for billig i Norge, og billig mat har en veldig høy pris for både dyrene, bonden og miljøet, sier Bastholm.

les også

Gilde med massiv dyrevelferd-kampanje etter sjokkdokumentar

– Feilslutning

Ivar Pettersen, forsker på matvareøkonomi ved Nibio, mener koblingen mellom prisen på svinekjøtt og dyrevelferden er en feil.

– Jeg mener det er en feilslutning, og en ansvarsfraskrivelse fra bøndenes side. Hvis MDG mener bøndene måler dyrevelferd i kroner og øre, så er det en alvorlig anklage. Dette dreier seg om regeloverholdelse og prinsipper som nødvendige standarder og som ikke kan måles i kroner og øre, sier Pettersen.

les også

Brennpunkt-dokumentar sjokkerer: – Jeg er forbannet

Det er riktig at prisen på svin har gått ned de siste årene, ifølge Pettersen, fra oppunder 28 kroner i 2015 til budsjettert ca. 24,50 kroner for i år.

Det har følgelig gått kraftig utover inntjeningen til bøndene.

– Men dette skyldes overproduksjon fra bøndenes side. Overproduksjonen er det bøndenes ansvar å gjøre noe med. Hvis de mener at lave priser går ut over dyrevelferd, kan de ikke nøle med å sette inn tiltak for å hindre overproduksjonen.

«TOPPIDRETTSUTØVERE»: På Lund gård i Stange kommune er de opprørt over hva som kom frem i dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter». Her kaller de grisene for «toppidrettsutøvere». Foto: Mattis Sandblad

– Fristelser i alle næringer

Men selve antagelsen om at pris bestemmer dyrevelferd, holder neppe, mener Pettersen.

– Uavhengig av hvor mye man tjener på svineproduksjonen, vil det alltid være slik at det for enkeltprodusenter kan være noe å tjene på å jukse. Det er fristelser man kan finne igjen i alle slags næringer. Uavhengig av om grisenæringen har opplevd en prisoppgang eller prisnedgang, er vi avhengig av gode holdninger i husdyrholdet, tilsyn og reaksjonsformer mot brudd på standarder og regelverk som skader næringen som helhet, sier Pettersen.

les også

Nortura politianmelder leverandør etter TV-dokumentar

– Men hva med det større bildet? Skaper ikke stordrift et press på dyrevelferden?

– Om vi kunne forvente at stordrift hadde en klar, negativ innvirkning på dyrevelferd, ville valgt andre modeller. Ingen ansvarlig matmyndighet ville tatt sjansen på å risikere dyrevelferden for å spare noen kroner i kostnader.

FORSKER: Ivar Pettersen er forsker ved Nibio, som står for Norsk institutt for bioøkonomi. Foto: Erling Fløistad

– Motsatt effekt?

Den norske husdyrnæringen måler ikke dyrevelferd i kroner og øre, mener Pettersen.

– Det har, ja, blitt større svinebruk og større besetninger, men de bøndene som satser store summer på moderne, store anlegg må også spesialisere seg og skaffe seg høy kompetanse på både dyrevelferd, -ernæring og -helse. Du investerer ikke 15 millioner i et stort svinefjøs uten at du kan faget ditt. Så man skal ikke se bort ifra en helt motsatt effekt som følge av økt kompetansenivå i grisenæringen, svarer Pettersen.

– Hva med alle de tilfellene av dårlig dyrevelferd vi ser på dokumentaren?

– Det går på holdninger og kontroll. Noen har ikke den respekten for regelverk som næringen krever. Samtidig er det vanskelig å vite hvor representative disse eksemplene er. Det kan være grunn til å gå igjennom de avvikene Mattilsynet har funnet for å vurdere type avvik og hva det sier om sannsynligheten for å finne tilsvarende i større deler av næringen, sier Pettersen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder