DIGITAL KOMPETANSE: Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) tar en selfie. I regjeringens fornyelse av skolefagene blir blant annet digital dømmekraft vektlagt sterkere. Foto: Gisle Oddstad, VG

Slik skal regjeringen fornye skolefagene

Det blir færre kompetansemål, delvis fjerning av sidemål-karakterer, mer læring gjennom lek og satsing på digital dømmekraft. Det er noe av regjeringens løsning på oppgaven: Fornye skolefagene.

Etter over 20.000 innspill, har regjeringen landet på hvordan grunnskolen og videregående skole neste høst skal møte over 700.000 elever med et mer fremtidsrettet og prioritert innhold.

Digitale ferdigheter skal vektlegges sterkere: I læreplaner og kompetansemål inngår bedre digital dømmekraft, kildekritikk, kritisk tenkning, programmering, digital skaperkraft og digital sikkerhet.

les også

Sliter med å bremse digital mobbing – mørketall uroer skolestatsråden

For elevene i syvende klasse - vil dette for eksempel innebære at elever skal kunne jobbe digitalt med egen datasikkerhet og handle i tråd med retten til privatliv, personvern og opphavsrett.

Her kan du selv lete i de nye læreplanene.

– Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Derfor har blant annet digitale ferdigheter fått en tydeligere plass i de nye læreplanene. Det handler om god digital dømmekraft, kildekritikk og informasjonssikkerhet, sier Jan Tore Sanner i pressemeldingen om fagfornyelsen mandag.

– Både Facebook og den første Iphonen kom etter at Kunnskapsløftet ble innført i 2006, minner Sanner om på pressekonferansen.

MÅL FOR DE MINSTE: Kunnskapsminister Jan Tore Sanner innfører både nye kompetansemål for elevene etter andre årstrinn (tidligere etter 4. årstrinn) - og mer lek gjennom læring for de minste elevene. Foto: Gisle Oddstad, VG

Mer lek

Det skal også innføres tre tverrfaglige temaer i skolen: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Disse temaene skal inngå i fagene der dette er naturlig.

For de yngste elevene følger Sanner og regjeringen opp noe av det som har vært etterspurt etter seksårsreformen, nemlig mer vekt på læring gjennom lek. Dette skal vektlegges i sterkere grad i helt nye læreplaner som innføres for de yngste barna fra andre klassetrinnet.

les også

Den norske skolens forfall

Beslektet med dette er også at flere fag skal bli mer praktiske og utforskende, for eksempel kunst og håndverk og naturfag.

Jan Tore Sanner sier på pressekonferansen:

– Vi må ikke glemme det opprinnelige målet – om at læreplanene skal uttrykke det viktigste elevene skal lære. Det var 129 kompetansemål i KRLE. Nå blir det 41. I norsk er antallet kompetansemål redusert fra 161 til 95. Det betyr ikke mindre læring, men mer tid til å oppnå hvert mål – til å lære det viktigste i fagene, sier kunnskapsministeren.

MØTTE UNGDOMSSKOLEELEVER: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) snakker med 7. klasseelever på Smestad skole mandag etter fremleggelsen av nye læreplaner i skolen. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix

I høringsuttalelsene etterlyser blant andre Oslo kommune at nyinnførte kompetansemål etter andre klasse ivaretar overgangen mellom barnehage og skole med fokus på lek, undring og en åpen tilnærming til læring.

– Kommunen er usikker på om kompetansemålene i norsk på 2. årstrinn ivaretar dette perspektivet i stor nok grad, skriver Oslo.

– Like muligheter

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) og regjeringen understreker på sin side at de viktigste satsingene fra den siste store endringen av skolens innhold blir videreført. Disse kom i den siste store skolereformen Kunnskapsløftet - med kompetansemål i hvert enkelt fag og vekt på grunnleggende ferdigheter.

Likevel fremholdes dagens fornying av fagene og læreplanene som den største endringen i skolen siden Kunnskapsløftet for 13 år siden.

les også

Avviser streikerett for elever

– Det viktigste i skolen skal ligge fast: Vi må sikre at alle elever lærer å lese, skrive og regne - og tilegner seg gode digitale ferdigheter. Dette er helt avgjørende for at alle barn og unge skal få like muligheter til å skape sin egen fremtid, sa Sanner da fagfornyelsen ble sendt ut på høring i mars.

Selv om gjennomføringen av skoleløpet er i bedring, peker Sanner på at det er klare utfordringer:

– Det er en utfordring at en av fire elever ikke har fullført videregående skole fem år etter at de startet, sier Sanner på pressekonferansen på Smestad skole i Oslo.

Nynorsk-kamp

Et stridstema i høringsrunden har vært regjeringens forslag om å delvis fjerne sidemålskarakterene i faget norsk skriftlig i ungdomsskolen og videregående skole.

Flere av høringsinstansene har reagert på dette, og mener det utvanner spesielt nynorsk.

– Vi er usikre på om vurderingsforma tek tilstrekkeleg ansvar for tospråkssituasjonen. Generelt er læreplanen for lite ambisiøs og forpliktande når det gjeld målformene, skriver Per Esben Myren-Svelstad på seksjon for norsk å Institutt for lærerutdanning på NTNU i Trondheim.

les også

Høyretopp: Vil slå sammen norsk-karakterer som gutte-tiltak

Regjeringens hensikt med endringen er å legge til rette for en mer helhetlig skriveopplæring og for å gi elever og lærere mulighet til å jobbe grundigere med tekstene elevene skriver. I praksis forsvinner julekarakteren i sidemål for åttende- og niendeklassingene:

  • I læreplanene på 8. og 9. trinn skal læreren gi én karakter i norsk muntlig og én i norsk skriftlig. Halvårsvurderingene i norsk skriftlig skal gis ut fra elevenes skrivekompetanse i både hovedmål og sidemål.
  • I halvårsvurderingen for 10. trinn skal læreren gi tre karakterer, som i standpunktvurderingen etter 10. trinn, nemlig én karakter i norsk muntlig, én karakter i skriftlig hovedmål og én i skriftlig sidemål.
  • I Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Elevene skal ha én standpunktkarakter. 
  • I Vg3 studieforberedende utdanningsprogram: Elevene skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk muntlig, én i norsk skriftlig hovedmål og én i norsk skriftlig sidemål.
  • I Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Elevene skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk muntlig, én i norsk skriftlig hovedmål og én i norsk skriftlig sidemål.
  • Eksamensordningene i faget skal sendes på høring og ferdigstilles senere, går det frem av den nye vurderingsplanen i norsk.
les også

Nasjonale prøver: Guttene bedre i regning, jentene best i lesing

I tillegg kreves det i læreplanen for norsk-faget at læreren i vurderingen av elevenes tekster tar hensyn til at elevene har hatt lengre tid med formell opplæring i hovedmålet enn i sidemålet.

Kunnskapsministeren minner til slutt i pressekonferansen om at skolepolitikk er en langsiktig prosess:

– Utdanningspolitikk handler om de lange linjer. Selv om Kunnskapsløftet ble innført i 2006, gikk hele det første kullet som tok i bruk Kunnskapsløftets læreplanverk, ut av skolen våren 2019. Først i 2033 går det første kullet med denne nye fagfornyelsen ut av skolen. Det er med dette perspektivet vi vil fornye skolen, sier Jan Tore Sanner.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder