HÅPER: Camilla Rustan ønsker seg en lovendring, slik at hun kan få barn med sin avdøde ektemann. Foto: Gisle Oddstad

Bent Høie om Camillas historie: Staten skal ikke bidra til at barn unnfanges etter fars død

Helseminister Bent Høie (H) sier Camilla Rustans historie gjør inntrykk på ham, men vil ikke endre loven.

– Det offentlige skal ikke bidra til at et barn unnfanges etter at far er død, sier Høie til VG.

Lørdag fortalte VG historien til Camilla Rustan (42), som mistet sin ektemann Kurt Fredrik Johan Schweder til kreft i mars 2019. Før han døde sikret paret seg en sædprøve, som er lagret i en frysetak ved Rikshospitalet i Oslo. Men Camilla får ikke lov til å hente ut prøven. Ifølge norsk lov skal prøven destrueres ved nyttår.

Camilla søkte Helsedepartementet og Bent Høie (H) om hjelp, uten hell. De viser til bioteknologilovens paragraf 2.11, tredje ledd, hvor det står at «Sæd ikke kan utleveres til assistert befruktning etter givers død.»

les også

Overlegen som nektet Camilla Rustan (42) ektemannens sædprøve: – Hun er ikke alene

STØTTER LOVEN: Helseminister Bent Høie (H) forteller at det er bredt støtte i Stortinget for den delen av loven som regulerer utlevering av sædprøver etter dødsfall. Foto: Trond Solberg

Helseministeren: – Sterk historie

– Jeg synes det er en veldig sterk historie. Jeg blir berørt av hennes fortelling og forstår godt hennes ønske. De paradoksene som hun er opptatt av, treffer meg, men min vurdering er at loven står seg, sier Bent Høie til VG.

Helseministeren er en av få gjenværende politikere på Stortinget som var med å innføre bioteknologiloven i 2003. Loven regulerer bruken av bioteknologi og omfatter blant annet assistert befruktning, fosterdiagnostikk og genetisk undersøkelser av barn.

Den gangen var det bredt flertall for paragraf 2.11, og det er det ifølge helseministeren fremdeles:

– Stortinget var den gangen opptatt av barna og barnekonvensjonen enn tidligere og la vekt på at barn har rett til å kjenne sitt biologiske opphav. I den sammenhengen ble det ikke mye debatt om at staten ikke skulle legge til rette for at barn kan bli brakt frem etter at far er død.

les også

Reagerer på mangler i bioteknologiloven: – Regjeringen svikter kvinnen og folkets vilje

FRYSETANKEN: I fire frysetanker på Rikshospitalet i Oslo oppbevares mange tusen sædprøver fra norske menn. Men svært få av prøvene hentes ut. Foto: Hanna Hjardar

Bent Høie om loven: Stortinget kan be om endring

Ifølge overlege ved Institutt for klinisk medisin ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, Péter Fedorcsák, har sykehuset en til to slike saker i året. Sykehuset har den største sædbanken i Norge.

– Er årsaken til at paragrafen går under radaren at den omhandler så få tilfeller i året?

– Jeg tror det denne paragrafen går under radaren fordi det er så få som er uenige i den, sier Høie.

Regjeringen skal snart legge frem forslag til flere store endringer i bioteknologiloven. Men paragraf 2.11 har ikke vært tema i den politiske debatten, sier Høie.

– Stortinget kan selvsagt endre denne paragrafen når vi legger frem revidert lov, men det har så langt ikke vært tema på Stortinget.

Han forteller at dersom paragrafen skulle blitt endret, ville den uansett ikke hatt tilbakevirkende kraft.

– I Camillas tilfelle måtte vi ha endret loven på to vesentlige punkter, for at hun skulle fått barn med sin avdøde ektemann.

– Det er både ulovlig å utlevere sæd etter givers død, men det er også ulovlig med assistert befruktning for enslige i Norge. Det er to paragrafer som hindrer utlevering.

Den norske bioteknologiloven setter barnets interesser før foreldrenes ønske om å få barn, noe Bent Høie mener er riktig etisk. Det er professor i medisinsk etikk ved Universitet i Oslo, Jan Helge Solbakk, uenig i.

– I Norge har myndighetene valgt å fokusere på det de mener er barnets beste - og ikke foreldrenes interesser. Norske myndigheter sier dermed at de vet bedre enn paret hva som er det beste for barnet. Det er en bedrevitende holdning, som ikke holder vann etisk, sier Solbakk.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder