VIL HA LØSNING: Toppolitikerne i Møre og Romsdal står midt i ferge-stormen. KrF-fylkesleder Randi Walderhaug Frisvoll (KrF), fylkesordfører Tove Lise Torve (Ap), fylkesvaraordfører Per Vidar Kjølmoen (Ap) og lederen av fylkets samferdselsutvalg Kristin Sørheim (Sp). Foto: Mattis Sandblad

Slik forsvarer de at fergeprisene ble økt: – Ikke gjort med lett hjerte

MOLDE (VG) Fylkestoppene i Møre og Romsdal svarer at de ikke hadde annet valg enn å øke fergeprisene. Nå står de midt i opprøret.

VG har den siste tiden skrevet om familier i Møre og Romsdal som får en ekstraregning på flere tusen kroner i måneden nå fergeprisene nå går opp. Fergeopprøret har bredt seg utover kysten, men størst har protestene vært i Møre og Romsdal. 

Der vedtok fylkespolitikerne i desember å øke prisen to takstsoner. Regningen går til pendlerne og næringslivet. 

– Hvordan forsvarer dere at dere har økt fergetakstene?

– Vi har vært nødt til å øke fergetakstene, fordi vi har så store utgifter med fergedriften vår. Og det er den enkle forklaringen, sier fylkesordfører Tove Lise Torve (Ap) til VG.

– Det er ikke noe vi har gjort med lett hjerte. Tvert imot, understreker hun.

Den økte taksten vil gi fylket 60 millioner i ekstrainntekter i 2020, anslår fylkeskommunen. Men underskuddet på driften av fergene er ifølge fylket på hele 180 millioner.

I OPPRØRET: Tirsdag reiste Norges ferske samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) og distriktsminister Linda Hofstad Helleland til Møre og Romsdal for å møte fergeopprørere og lokale politikere. Foto: Mattis Sandblad

– Det er stor trafikk på fergene i Møre og Romsdal og vi har fortsatt mange kjøretøy som ikke kommer om bord i fergene, fordi de er fulle eller ikke går ofte nok. Vi skulle gjerne satset enda mer på ferger vi, fordi det er verdiskapning for fylket Møre og Romsdal. Men vi har rett og slett ikke råd til det. Vi har kuttet i videregående skole, vi har kuttet på vedlikehold av fylkesveiene. Vi har ikke en krone til gang- og sykkelvei. Ingenting, sier fylkesordfører Torve.

– Vi har kuttet overalt

Ap, Sp, MDG og SV har alle bedt staten åpne lommeboken for å stoppe prishoppet. Fylkene mener at de trenger større overføringer fra staten (les: mer penger) for å klare omleggingen til elferger og unngå prishopp på billettene.

Det hjelper ikke Møre og Romsdal at autopass (den brikken du henger i bilvinduet) blir innført som betalingsmiddel på fergene fra 1. juli. For da går alle passasjerer gratis, og bilistene må betale mer for å få regnskapet til å gå opp. Det blir enda et prishopp.

Og bilpendlerne og næringslivet raser. 

HELE KYSTEN: Flere fergestrekninger i Møre og Romsdal rammes av at fylket har økt prisene. Innføringen av autopass som betalingsmiddel førte til en 33 prosent økning i prisene i Hordaland i januar, mens i Møre og Romsdal skjer det 1. juli. Da blir det altså enda dyrere. Foto: Gisle Oddstad

– Hadde det ikke gått an å kutte andre tilbud og heller prioritert fergene? 

– Vi har kuttet overalt, som tannlege, svarer KrFs Randi Walderhaug Frisvoll. 

– Vi har kuttet nesten 150 millioner over budsjettene i 2020, sier fylkesordføreren fra Arbeiderpartiet. 

Ap-topp Per Vidar Kjølmoen svarer at han mener spørsmålet blir litt feil.

– Fordi det er ikke slik at vi bruker for mye på andre ting. Men vi bruker 200 millioner som vi egentlig skulle brukt på skole, veier og kulturtilbud på ferge. Og da kan ikke svaret være at vi må bruke enda mer på ferge og mindre på det vi egentlig bruker for lite på. Svaret må være at vi får tilført midler så vi kan få brukt penger på det vi skal. På skole, på vei og på kultur, sier fylkesvaraordfører Kjølmoen. 

– Det er ikke slik at vi har tatt penger fra ferger og brukt på andre ting. Det er heller andre veien, sier Senterpartiets Kristin Sørheim. 

– Ganske høy regning

Tirsdag hadde de samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) og distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H) på besøk i Molde. Og der ga fylkestoppene klar beskjed om at de trenger større overføringer.

Alle var i alle fall enige om målet: At prisene skal ned.

– Det er ikke noen vits i å krangle om snøen som falt i fjor. Nå må vi se fremover. De hadde mange innspill og det som er viktig er at vi har en felles virkelighetsforståelse, hvor man har de samme tallene å forholde seg til, sier distriktsminister Helleland til VG.

LETTERE: Distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H) sier hun er opptatt av å gjøre det billigere for pendlerne. Og at folk ikke opplever at det er umulig å bo i distriktene. Foto: Mattis Sandblad

– Det er ganske sammensatt. Det er mange ulike alternativer og så er det en ganske høy regning det er snakk om, påpeker den ferske distriktsministeren. 

Hareide sier møtet var en god start og er innstilt på å finne en løsning. 

– Vi hadde et godt møte med fylket og de la frem en lang liste med forslag. Men penger var ikke de eneste. Det var både å se på kostnadstallene og hva som er realiteten i historien. Det var å se på autopass. De ønsket også veldig sterkt en dialog med oss, sier Hareide til VG.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder