STILLE: Med de drastiske tiltakene regjeringen har innført står det norske samfunnet mer eller mindre stille, arbeidsledigheten har ikke vært så høy siden annen verdenskrig og mange bedrifter frykter å gå konkurs. Her fra Oslo sentrum onsdag formiddag. Foto: Frode Hansen, VG

Rapporten norske helsemyndigheter viser til

Skal corona-strategien Norge har valgt lykkes, må de ekstreme tiltakene opprettholdes i minst fem måneder eller inntil en vaksine blir klar, ifølge en britisk rapport. Det kan ta opptil 18 måneder.

  • Ingvild Silseth
  • Stella Bugge
  • Ådne Husby Sandnes
  • Frode Hansen (foto)

Artikkelen er over 65 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Det viser en rapport fra Imperial college i London som Helsedirektoretatet nå blant annet lener seg på. Rapporten, som ble publisert forrige mandag, tar for seg to ulike strategier:

  • Brems: Innebærer tiltak som bremser epidemiens spredning og holder den på et lavt nivå uten en høy topp, med et reproduksjonstall på 1,3, slik at sykehusenes kapasitet holder tritt med epidemien.
  • Undertrykk: Innebærer tiltak som kveler og slår ned epidemien snarest og deretter holder viruset under kontroll med et reproduksjonstall på under 1. Slik kan epidemien utsettes frem til en vaksinasjon eller annen effektiv behandling blir tilgjengelig.

Reproduksjonstall betyr hvor mange personer en corona-smittet person bringer smitten videre til.

Da helsedirektør Bjørn Guldvog gjestet NRK-programmet «Debatten» tirsdag kveld sa han at stadig ny kunnskap gjør at de lærer underveis, og viste deretter til den britiske rapporten:

– Det var en analyse fra Imperial College i Storbritannia som nok endret mye av tenkemåten i hele den vestlige verden, og som gjør at veldig mange nå har laget en mye tydeligere strategi, som nettopp går ut på å nettopp slå ned. Det er riktig at vi kommuniserte bremse, men vi sa også stanse for en tid tilbake.

Videreføring av tiltak

Regjeringen har valgt å videreføre de ekstreme tiltakene, som ble innført for to uker siden, til og med 13. april. Det innebærer blant annet stengte skoler og barnehager.

Men skal vi tro rapporten, må vi belage oss på at tiltakene må forlenges ytterligere, dersom strategien skal lykkes.

«Undertrykk-strategien forventes å måtte være på plass i fem måneder eller mer», heter det i rapporten.

Videre står det at hovedutfordringen med denne strategien er at tiltakene må opprettholdes inntil en vaksine blir klar, noe som potensielt kan ta 18 måneder eller mer.

Dette fordi smitten raskt kan komme tilbake hvis tiltakene slippes opp, ifølge rapporten.

I et intervju med VG onsdag ettermiddag sier fungerende assisterende direktør Espen Nakstad i Helsedirektoratet at han er godt kjent med arbeidet fra de britiske forskerne. Han viser til at fagmiljøene i Europa de siste ukene har vært opptatt av dette med å bremse eller slå ned epidemiutviklingen.

– Både basert på det og andre analyser, så er det klare rådet fra Helsedirektoratet at det er viktig nå å slå ned viruset mest mulig, ikke bremse det, men slå ned, slik at man får kontroll over hvor mange i samfunnet som er smittet til enhver tid. Så vil videre tiltak etter påske avhenge av hvordan man lykkes med dette, sier han.

– Hva var det som fremkom i rapporten som gjorde at dere endret strategi?

– Helsedirektoratet har ikke endret strategi. Vi innhenter råd fra mange aktører, blant annet Folkehelseinstituttet. Så utformer vi konkrete råd. Det rådet gir vi til Helse- og omsorgdepartementet, som tar det videre til regjeringen.

Avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet er ikke like opptatt av å skille mellom å bremse eller slå ned.

– Det er ikke enten eller, hvis du får reproduksjonstallet langt nok ned, så er det jo å slå det ned. Hvis du får det under 1, så stopper du jo utbruddet. Det vi ønsker er å bremse mest mulig nå, eller slå det ned om du vil, sånn at vi får smittetallet så langt ned som mulig. Alle er enige om at det. Om du kaller det en brems eller å slå ned, målet er det samme, sier hun til VG.

Mulig skrekkscenario

Totalt 31 forfattere, med professor Neil Ferguson i spissen, står bak rapporten. Siden det ennå ikke finnes en vaksine mot corona, tar de for seg virkningen av såkalte ikke-medikamentelle tiltak. De mener at begge strategiene har store utfordringer.

Forfatterne skriver at brems-strategien muligens kan redusere toppen for behovet for helsehjelp med 2/3 og halvere antall døde, men vil likevel resultere i hundretusener dødsfall og et overbelastet helsevesen.

Bare i Storbritannia, anslår rapporten, kan denne strategien gi rundt 250.000 dødsfall.

Forfatterne anbefaler derfor at land som har mulighet til det, går for undertrykk-strategien.

«Gitt at bremsing sannsynligvis ikke er et gjennomførbart alternativt uten et enormt helsevesen, er undertrykking sannsynligvis nødvendig i land som er i stand til å gjennomføre de intensive kontrollene som kreves», heter det i rapporten.

Erfaring fra Kina og Sør-Korea viser at undertrykk-taktikken er mulig i det korte løp, men det er fortsatt uklart om det er mulig i det lange løp, ifølge forfatterne.

– Ikke sikkert det lykkes

Forfatterne av rapporten er klare på at det slett ikke er sikkert at de drastiske tiltakene virker. De viser blant annet til at man aldri tidligere har gjort slike vidtrekkende inngrep i folkehelsens navn som over så lang tid.

– Hvordan befolkninger og samfunn vil svare, er uklart, skriver de.

WHO: Test, test, test

Verdens helseorganisasjon har oppfordret til en praksis hvor alle mistenkte tilfeller testes for å bryte smittekjeden. Dette er ikke Norges strategi.

I et intervju med New Scientist viste visedirektør Bruce Aylward til hvordan Kina hadde klart å stanse viruset gjennom massiv testing ved mistanke om smitte, isolasjon samt 14 dagers karantene for dem som har vært i nær kontakt med smittede og mistenkt smittede.

– Det var tiltakene som stoppet spredningen i Kina, ikke store reiserestriksjoner og nedstengninger, sier Aylward.

Mer om

  1. Norge
  2. Regjeringen
  3. Helsedirektoratet
  4. Coronaviruset
  5. Folkehelseinstituttet

Flere artikler

  1. Professor bak Corona-rapport: Tror helsevesenet kan takle epidemien

  2. Ny rapport om corona: Advarer mot andrebølge i Italia

  3. FHI med tre nye scenarioer: Så mange kan bli smittet i Norge

  4. For tidlig å si at Sverige har dummet seg ut

  5. Ønsker å erstatte corona-tiltak med aggressiv testing

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder