ADVARER: Rettspsykiater Randi Rosenqvist advarer Stortinget mot å vedta regjeringens foreslåtte endring av straffelovens vilkår for utilregnelighet. Her er hun avbildet under rettssaken mot Anders Behring Breivik i 2012. Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Foreslår nye utilregnelighetsregler: – Regjeringen frykter ny Breivik-sak

Frykten for en ny Anders Behring Breivik-sak er grunnen til at regjeringen nå vil innføre nye utilregnelighetsregler, mener psykiater Randi Rosenqvist.

Før tirsdagens høring i justiskomiteen – om nye regler for utilregnelighet – advarer den profilerte psykiateren om at forslaget er dårlig definert og utredet.

– Jeg frykter at flere alvorlig syke kan havne i fengsel, i stedet for å få behandling, sier Rosenqvist.

Bakgrunnen for regjeringens forslag om å endre straffeloven, er debatten som fulgte etter rettssaken mot Breivik – både om tilregnelighet, men også om psykiatriens rolle i strafferettspleien.

Dagens regel sier at den som oppfyller det strafferettslige begrepet «psykotisk» på handlingstidspunktet ikke kan straffes.

les også

Svein Holden om 22. juli-dommen: – Glad vi ikke lot oss påvirke

Pluss content

Vil erstatte «psykotisk»

Nå ønsker justisdepartementet å erstatte «psykotisk» i straffeloven, med begrepet «alvorlig sinnslidelse». Men Rosenqvist mener departementet er for vage på hva de mener med «alvorlig sinnslidelse.»

– Dette vil gjøre det vanskeligere for domstolen å være treffsikre i forhold til hva som kreves for en eventuell frifinnelse, mener Rosenqvist.

Ifølge den nye lovproposisjonen skal retten også ta stilling til om det er «rimelig og rettferdig» å frita vedkommende for straff.

les også

Rettspsykiatri – igjen

– Men hva er rimelig og rettferdig? spør Rosenqvist:

– I norsk lov, siden 1800-tallet, har Stortinget definert at når en person er så syk at han oppfyller det rettslige begrepet «utilregnelig», er det rimelig og rettferdig at han fritas for straff, for da har han ikke skyldevne. Men hvem skal avgjøre hva som er rettferdig nå? Er det pårørende til den avdøde? Eller er det gjerningsmannens pårørende? Eller er det VG?

PSYKIATER: Randi Rosenqvist har flere ganger konkludert med at Anders Behring Breivik ikke var psykotisk under terrorhandlingene 22. juli 2011. Foto: Tore Kristiansen


– Snille mennesker kan bli frifunnet

Psykiateren frykter at de foreslåtte endringene åpner for et altfor stor grad av skjønn, noe som kan føre til en vridning i domsavgjørelsene.

– Vi risikerer at snille, hyggelige mennesker som har vært syke og gjort noe galt, blir frifunnet, mens de kriminelle, som kanskje er fryktelig syke, men også aggressive og truende og har gjort noe grotesk og ekkelt, blir dømt. Dette ut fra den vurdering at det er ikke rimelig og rettferdig at de blir frifunnet. Sagt på en annen måte: De vi synes synd på og føler sympati for, kan bli lettere frifunnet enn de usympatiske.

les også

Psykisk syke må behandles, ikke isoleres

Saksordfører og medlem av justiskomiteen, Frida Melvær (H) mener Rosenqvist går for langt i å sette spørsmålstegn ved domstolens evne til å fatte riktige beslutninger.

– Jeg deler ikke oppfatningen hennes. Tvert imot opplever jeg at dommere tar samfunnsoppdraget sitt på stort alvor og utøver arbeidet sitt samvittighetsfullt etter den til enhver tid gjeldende lovgivning, sier hun.

Hun mener betegnelsen «rimelig og rettferdig» ikke medfører endring i forhold til dagens praksis, og deler heller ikke Rosenqvist sine bekymringer om at det skaper usikkerhet å gå bort fra psykosebegrepet.

– Svært mange av høringsinstansene støtter nettopp dette, sier Melvær.

Rettspsykiatrisk krasj

Rosenqvist tror ikke regjeringens ønske om å endre straffeloven ville kommet hvis det ikke var for debatten om dommen mot Breivik.

To rettspsykiatriske team konkluderte vidt forskjellig om tilregnelighet.

– Hvis dette hadde skjedd i dag, og Breivik hadde blitt funnet psykotisk, ville domstolen kunne sagt at det ikke var rimelig og rettferdig at han ble fritatt for straff, for det fortjener han ikke, sier Rosenqvist.

– Jeg tenker derimot at Breivik-saken fungerte slik systemet skal fungere. Det kom to ulike rettspsykiatriske vurderinger, og så fattet domstolen sin egen beslutning. Jeg synes heller ikke det er rart at en så avvikende person som Breivik var vanskelig å klassifisere. Men vi må ha en lov som fungerer fornuftig, og er relevant og forutsigbar overfor alle de andre sakene og lovbryterne, sier hun.

les også

Lippestad fryktet Breivik skulle snakke seg til utilregnelighet

VIL SIKRE LIKEBEHANDLING: Lene Vågslid mener tilregnelighetsregelen må sikre likebehandling og god rettssikkerhet. Foto: Tore Kristiansen/VG

Leder av justiskomiteen, Lene Vågslid (Ap) mener det er uansvarlig å overse kritikken fra Rosenqvist og andre deler av det rettsmedisinske og juridiske fagmiljøet.

– Vår vurdering er at det ikke nødvendigvis er store politiske uenigheter i hva vi ønsker å oppnå i saken, sier hun.

– Vi mener at personer i størst mulig utstrekning bør kjennes ansvarlig for sine handlinger. Samtidig må det være slik at så lenge vi har en tilregnelighetsregel må den være mest mulig treffsikker og sikre likebehandling og god rettssikkerhet. Det er vi meget usikre på at vi får med forslaget som nå foreligger.

Frida Melvær deler Vågslids betraktninger om at de har et tverrpolitisk, felles mål:

– Å utforme en regel som gir best mulig treffsikkerhet i å identifisere de lovbryterne som ikke skal straffes med fengsel for sine handlinger.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder