ØKT BEVISSTHET: Håkon Skulstad viser til at økt bevissthet rundt rapportering kan være årsaken til en økning i antall varslinger og rapporterte skader.

ØKT BEVISSTHET: Håkon Skulstad viser til at økt bevissthet rundt rapportering kan være årsaken til en økning i antall varslinger og rapporterte skader. Foto: Tore Kristiansen, VG

Politiets årsrapport: Stor økning i personskader, varslinger og uønskede hendelser

Politiets årsrapport for 2018 tegner et bilde av en etat hvor de ansatte oftere og oftere melder fra om at det har oppstått uønskede hendelser, og at politiet bruker lengre tid på å rykke ut.

  • I 2018 ble det rapportert 594 personskader i etaten, en økning på 34,3 prosent fra året før, da det ble rapportert om 442.
  • Antall varslinger om kritikkverdige forhold har også økt, fra 17 i 2017 til 27 i 2018.
  • Antall registrerte uønskede hendelser og avvik viste en betydelig økning i 2018, og gikk fra 7101 i 2017 til 8218 i 2018.

Politidirektoratet opplyser til VG at en tredel av skadene skjer i forbindelse pågripelser eller ransaking, og at en fjerdedel er skader i forbindelse med trening. Resten er fordelt på andre typer skader.

les også

Støre om lang ventetid: – Det er ofrene som får lide

– Vi kan ikke med sikkerhet si hvorfor det øker, men noe skyldes nok økt bevissthet rundt rapportering. Det er viktig at skader i tjeneste rapporteres slik at vi kan lære og dermed forebygge skader. Derfor innfører vi nå et nytt digitalt rapporteringssystem som forenkler rapportering, og gir bedre oversikt over slike hendelser, sier assisterende politidirektør Håkon Skulstad.

– Hva slags kritikkverdige forhold varsles det om?

– De handler om arbeidsmiljø, ledelse, trakassering og gjengjeldelse og noen om uforsvarlig etterforskning, sier Skulstad.

– Hva tenker du om økningen i antall saker?

– Vi har fått en økt bevissthet rundt varslingsinstituttet, som nok er en del av årsaken. Det er viktig at slike saker kommer opp og blir håndtert på en skikkelig måte, sier Skulstad.

Fraråder å varsle

For noen år siden fattet Politiets Fellesforbund et vedtak hvor de frarådet medlemmer å varsle om kritikkverdige forhold.

– Bidrar ikke et slikt vedtak til større mørketall?

– Det trist at vi må fatte et slikt vedtak, men det er dessverre nødvendig. Vi har saker som helt tydelig viser at belastningen og påkjenningen blir for stor, og at det rett og slett har vært helseskadelig. Flere har blitt langtidssykmeldt eller sluttet, sier Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund.

– Vedtaket er også et rop om hjelp til å få et nasjonalt varslingsombud, som vi lenge har ønsket for å sikre en god og profesjonell prosess for både varsler og den det blir varslet om, sier Bolstad.

– ALVORLIG: Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund sier at politiet har forbedret seg på flere områder, og viser til blant annet til styrket objektsikring og operasjonssentraler, men at dagens situasjon er alvorlig. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

Økt responstid

Rapporten viser også en negativ utvikling på flere sentrale områder, blant annet økt responstid og lenger saksbehandlingstid. Økt responstid innebærer at politiet bruker lengre tid på å rykke ut på akutte hendelser.

– Vi ser en økning på responstid, men den er veldig varierende mellom distriktene. Det er ikke en stor økning, men det er ikke en situasjon vi ønsker. Vi skal tilbake på tidligere nivå, sier Skulstad.

Forbundsleder Bolstad mener det er særdeles uheldig at responstiden har økt.

– Det er en varslet uønsket utvikling i forbindelse med nærpolitireformen. Det er stikk i strid med intensjonen om synlighet, tilstedeværelse og tilgjengelighet, sier Bolstad.

Dagens situasjon først og fremst er alvorlig for publikum, påpeker Bolstad. Den siste innbyggerundersøkelsen viser at tilliten til politiet synker fra 83 prosent i 2017 til 77 prosent i fjor.

Stramme budsjetter

Forbundsleder Bolstad sier at politiet opplever stramme budsjetter, særlig når det gjelder operativ tjeneste.

– At stadig færre ansatte skal ta seg av en økende befolkning, og forholde seg til blant annet forverret gjengproblematikk, kan være en av årsakene til flere rapporterte personskader. Det har også blitt en bedre kultur for å rapportere, sier Bolstad, og påpeker at han kun kjenner til antallet, ikke hvert enkelt tilfelle.

I 2008 gjennomførte forskningsgruppen Arbeid, Ledelse og Mestring ved Oslo Met en studie der de undersøkte risiko i politiet.

– Vi fant da at det å jobbe alene og å mangle backup økte stresset i situasjonene og at tjenestepersonene opplevde mindre mestring, sier Christin Thea Wathne, seniorforsker og forskningsleder.

– Krevende og frustrerende

I rapporten skriver assisterende politidirektør Håkon Skulstad at nærpolitireformen «tar oss i riktig retning» men at det tar tid.

Å være tålmodig er ikke løsningen, tror Bolstad.

– Vi har kommet i en situasjon hvor undersøkelser og forskning viser at vi går i motsatt retning av den klare intensjonen. Det eksisterer en overdreven tro på at å bytte ut mennesker med staker vil løse mange av utfordringene vi står overfor. Heldigvis tar flere til orde for at det er behov for å vurdere kursen, sier Bolstad.

– DYR OG KREVENDE: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener det har blitt en kaotisk iverksetting av reformen. Foto: Frode Hansen, VG

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum er blant politikerne som er kritisk til nærpolitireformen.

– Man kan ha ulike syn på om reformen er rett eller feil – vi var mot reformen – men den er for dyr og krevende. Når den blir iverksatt samtidig som en storstilt sentralisering av passkontorene, blir det desto færre ressurser til å gjennomføre ordinært politiarbeid, sier han.

– Statsminister Erna Solberg er mer opptatt av å rosemale reformen, enn å ta bekymringsmeldingene på alvor.

Slagsvold Vedum sier at alle de tillitsvalgte han har møtt, melder om det samme: Arbeidspresset øker betraktelig og mange er utslitt.

RETT SPOR: Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) skriver at reformen er på rett spor. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

– På rett spor

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) viser til et innlegg på regjeringens nettsider hvor han skriver at politireformen er på rett spor.

Han har uttalt til VG at det jobbes med en stortingsmelding hvor det kan bli foreslått endringer og justeringer i reformen. Den planlegges presentert til høsten.

– Det største problemet med politireformen er at den ikke har blitt gjennomført for lenge siden. Verden og kriminaliteten endrer seg, har justisministeren sagt til NTB.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder