Bærum-angrepet: Politiet ble villedet av Google Maps - tok 20 minutter etter alarmen

Det gikk 20 minutter fra alarmen går til politiet kommer til Al Noor-moskeen i Bærum under angrepet i august i fjor. PST hadde nettopp laget en trusselvurdering som advarte mot høyreekstrem terror. Den fikk moskeen aldri kjennskap til.

  • Alf Bjarne Johnsen
  • Mattis Sandblad
  • Vilde Elgaaen

Dette er noen av funnene til utvalget som har evaluert hendelsen for politiet, som ble lagt fram torsdag formiddag.

– Kunne politiet vært raskere fremme? Ja, det tror vi. Det ble ikke kunngjort melding om livstruende pågående vold på politiets nett, sa utvalgsleder Anja Dalgaard-Nielsen.

– Og patruljen som var nærmest, var ikke lokalkjent. De ble ledet feil av Google maps, la hun til.

– Men politiet som kom til stedet, var aksjonsvillige, presiserte hun.

Upublisert rapport

– Gjerningsmannen var inspirert av to voldsomme terrorangrep i Christchurch som drepte 51 mennesker, sa Dalgaard-Nielsen under presentasjonen.

Hun forklarte også at moskeen ikke hadde kjennskap til en trusselvurdering PST nylig hadde laget om høyreekstrem terror.

– At rapporten fra PST ikke ble publisert, handlet om gradering, ferieavvikling og frykt for å skape frykt, sa hun.

PST-rapporten burde vært publisert, ifølge evalueringsutvalget, som også mener det rår en forsiktighetskultur i PST.

– Politiet og PST bør møtes jevnlig og vurdere hvilke grupper som har størst behov for politiets bistand ut fra det gjeldende trusselbildet, sa Dalgaard-Nielsen.

PRESSEKONFERANSE: Den danske terrorforskeren Anja Dalgaard-Nielsen har ledet evalueringsutvalget Foto: MATTIS SANDBLAD

PST-sjef Hans Sjøvold sier at han støtter utvalgets konklusjon om at deres trusselvurdering burde vært publisert tidligere.

– Vi har nok en tendens til å beskytte den informasjonen vi får i litt for stor grad. Det rådet vi får her om å lage ugraderte trusselvurdering er et fornuftig råd, sier Sjøvold.

Rapporten nevner også at egne trusselvurderinger bør utformes ved store arrangementer.

Det er helt klart et forbedringspunkt vi samarbeider med politiet om. Er det som i det tilfellet her, høyreekstremt, er det viktig at de relevante moskeene og kirkene blir varslet spesielt, sier PST-sjefen.

Burde hatt bekymringssamtale med Manshaus

Den danske terrorforskeren Anja Dalgaard-Nielsen har ledet evalueringsutvalget, som nå avgir en 200 siders rapport på bestilling fra Politidirektoratet, PST og politimesteren i Oslo.

Utvalget har gjennomført nær 100 intervjuer og hatt tilgang til alt av politiets interne lydlogger og sambandstrafikk i terror-døgnet i august i fjor.

DØMT: Philip Manshaus ble nylig dømt til 21 års forvaring. Foto: Mattis Sandblad

les også

Politiet får kritikk etter håndteringen av moské-angrepet

Året før fikk politiet et tips om at gjerningsmannen Philip Manshaus var blitt radikalisert. Utvalget mener at tipset ble håndtert i forhold til innholdet, men sier også at politiet eller PST kunne ha gjennomført en bekymringsamtale med Manshaus.

Dette ble ikke gjort. Tipset ble delt fra PST med politiet i Oslo, men ikke fulgt videre opp.

PST-sjef Hans Sverre Sjøvold sier til VG at selv om tipset kom inn til PST før hans tid, har de brukt mye tid på å ettergå hvordan det ble behandlet.

– Hvorvidt man burde ha hatt en samtale med Manshaus har utvalget brukt mye tid på, og på det tidspunktet var det ingenting som tilsa en voldelig intensjon. Det er mange som har høyreekstreme holdninger, men det er ikke dermed sagt at de blir terrorister. Det er en vanskelig avveining, men det ble nå tatt en beslutning og jeg registrer at utvalget mener det har vært en ansvarlig beslutning.

VG-spesial:  Terrorangrepet i Bærum – angrepet, ofrene og gjerningsmannen

TAR GREP: PST-sjef Hans Sjøvold sier at de tar utvalgets rapport alvorlig. Foto: MATTIS SANDBLAD

På spørsmål om hva som var det viktigste funnet i rapporten, peker Dalgaard-Nielsen nettopp på håndteringen av tipset.

– Det har det vært spurt om tipset kunne vært håndtert annerledes. Det tror vi ikke. En annerledes håndtering kunne ikke avverget angrepet, men vi finner at det kunne vært foretatt en oppklarende samtale med Manshaus.

Hun forteller at PST neppe hadde fått en rettskjennelse til å overvåke Manshaus basert på innholdet i tipset.

Tipset gikk på ekstreme holdninger, og ikke en angrepsituasjon. På den ene siden må man tenke på samfunnets rett til sikkerhet, og på retten til privatliv. Det var ting PST og politiet kunne gjort annerledes, som å ha en bekymringsamtale, men problemet er at man ikke vet hva effekten av det er.

Dalgaard-Nielsen er klar på et det finnes lite forskning om hvorvidt slike samtaler hjelper.

– Noe av forskningen viser at det ofte ikke er hensiktsmessig med politikontakt, fordi det oppfattes som offensivt. Det hjelper at den som kontakter vil personen det beste og er noen de kjenner. Det finnes ganske lite forskning som går direkte på effekt på norsk politis bekymringsamtaler, så derfor anbefaler vi mer forskning på det i rapporten.

Mer om

  1. Angrepet på al-Noor-moskeen
  2. Politidirektoratet (POD)
  3. PST
  4. Benedicte Bjørnland
  5. Spesial

Flere artikler

  1. Kilder til VG: Politiet får kritikk etter håndteringen av moské-angrepet

  2. Oslo-politiet «glapp» på tips om Bærum-terroristen

  3. Til lykke med id!

  4. Talsperson for Al-Noor-moskeen om ny trusselvurdering: – Gir grunn til bekymring

  5. Manshaus søkte på Anders Behring Breivik og terrorangrep

Fra andre aviser

  1. Moskéangrepet i Bærum: Ferieavvikling forsinket trusselmeldingen

    Fædrelandsvennen
  2. Moskéangrepet i Bærum: Ferieavvikling forsinket trusselmeldingen

    Aftenposten
  3. PST frykter id-feiringen kan være symbolmål for høyreekstreme

    Bergens Tidende
  4. Aftenposten mener: Åpenhet gir sikkerhet

    Aftenposten
  5. Politiaksjonen etter moskéangrepet minner om 22. juli

    Aftenposten
  6. Politiet kritiseres: Brukte for lang tid til moskeen

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no