Klimatallene som viser at det haster

2019 var året da 11.000 forskere erklærte klimakrise. Det var året da Time kåret klimaaktivisten Greta Thunberg til årets person og det var året da varmerekordene falt som fluer her hjemme i Norge.

Det er det en grunn til.

2010–2019 ligger an til å bli det varmeste tiåret siden meteorologene begynte å regne på det.

Havisen i Arktis-området ser ut til å krympe til det laveste nivået den har vært på siden man begynte å måle det.

Havet stiger raskere enn klimaforskerne så for seg i 2013.

Her er seks statistikker som viser at klimaendringene allerede har begynt å påvirke verden for alvor.

Stadig mer klimagasser

I 2018 steg konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren til nye høyder. Den globale snittkonsentrasjonen av karbondioksid (CO₂) nådde 407,8 ppm (deler per million).

Det er 147 prosent av førindustrielt nivå (1750-nivå), og trolig den høyeste konsentrasjonen på minst tre millioner år.

Utslippene av metan og lystgass, som også bidrar til å varme opp kloden, steg også til nye rekordnivåer i 2018.

Endelige tall for 2019 kommer ikke før sent i 2020. National Oceanic and Atmospheric Administrations (NOAA) foreløpige data tyder imidlertid på at konsentrasjonen har fortsatt å øke.

ØKER: Konsentrasjonen av CO₂ og andre gasser som bidrar til global oppvarming i atmosfæren fortsatte å stige i 2019. Foto: WU HONG / EPA

Skal vi oppnå målet om å stabilisere temperaturøkningen på mellom 1,5 og 2 grader, må utslippskuttene skje vesentlig raskere, slår seniorforsker Marianne Tronstad Lund ved CICERO fast.

– Det kommer snart nye tall for utslipp av CO₂, men foreløpig ser det ut til at det har vært en liten økning i 2019, sier hun.

– Det er nesten stabilisering, men det er ingen tegn på at utviklingen har snudd i tråd med det som må skje for å oppnå målene, sier Lund.

FORSKER PÅ KLIMA: Seniorforsker Marianne Tronstad Lund ved CICERO senter for klimaforskning. Foto: CICERO

Det varmeste tiåret hittil – mest sannsynlig

Tiåret som snart er over, vil med høy sannsynlighet gå inn i historiebøkene som det varmeste siden målingene begynte, fastslo Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) i en rapport som ble lagt fram under FNs klimakonferanse i Madrid.

Det hittil varmeste året som er registrert, basert på romfartsorganisasjonen NASAs tall, er 2016. Da lå den årlige gjennomsnittstemperaturen på 0,98 grader celsius over snittet mellom 1951 og 1980, etter en eksepsjonelt sterk «El Niño».

Ifølge WMO var januar-november 2019 den nest varmeste slike perioden noensinne målt.

– Utslippsmålene verdens land har satt seg hjelper en del, men de hjelper ikke helt på vei til å nå 1,5 eller 2-gradersmålene. Det vil hjelpe oss til å greie å begrense oppvarmingen til 3 grader eller 2,5 grader, som er mye bedre enn 4 eller 5 grader, sier Lund.

SKOGBRANNER: Global oppvarming fører ifølge forskerne til varmere og mer vedvarende hetebølger. Dette kan igjen føre til tørke, som øker risikoen for skogbranner. Australia er blant landene som ble hardt rammet i år. Foto: SAEED KHAN / AFP

– Det betyr ikke umiddelbar dommedag, men mange særlig i kystnære samfunn vil merke alvorlige konsekvenser. Det skal man ikke undervurdere.

Isen som forsvant

Det er i Arktis-regionen temperaturen stiger raskest.

Ifølge National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) var overflatetemperaturen 1,9 grader over normalen i perioden mellom oktober i fjor og september i år. Det er det nest høyeste noensinne målt.

De høye temperaturene har bidratt til at isen i Polhavet minker betydelig mer i løpet av sommerhalvåret enn den øker i løpet av vinterhalvåret.

National Aeronautics and Space Administration (NASA) tar jevnlig satellittbilder av isdekket i Nordishavet.

Det er på sitt laveste i september hvert år, og i september 2019 var det nede på 4,32 millioner kvadratkilometer, ifølge National Snow and Ice Data Centers beregninger.

Det er det tredje laveste noensinne.

MINKER: Også maksnivået av sjøis i Arktis, som man normalt finner i mars hvert år, er betydelig mindre enn medianen mellom 1981 og 2010) Foto: NOAA Climate.gov/NSIDC

I en fersk rapport fra FNs internasjonale klimapanel (IPCC) slås det fast at også isdekket over Grønland smelter betydelig raskere enn man hadde trodd.

Dette kom til syne i sommer, da en hetebølge som blant annet førte til rekord i issmelting på ett enkelt døgn, og disse spektakulære bildene:

– De store isbreene på Grønland har vist seg å smelte mye raskere enn det klimamodellene kunne forutsi for noen år tilbake. Det samme gjelder havisen i Arktis, sier Lund.

Ifølge Lund har issmeltingen i hovedsak to effekter:

– Smeltende isdekke over landområder bidrar til havnivåstigning. Is i havet som smelter gjør ikke det, men den er med på å forsterke global oppvarming fordi den hvite reflekterende overflaten smelter vekk. Det kan igjen bidra til å forstyrre været her hos oss, sier Lund.

Havnivået fortsatte å stige

Issmelting er en av to klimarelaterte årsaker til at havnivået stiger. Den andre er at sjøvannet utvider seg fordi det blir varmere.

STIGER: Ifølge NASAs satellittbilder har havnivået steget jevnt og trutt siden 1993, med noen variasjoner. Foto: NASA

I snitt har havnivået steget mellom 3,2 og 3,3 millimeter per år de siste 27 årene, men tempoet har økt i løpet av denne perioden.

Havnivåstigningen er i tråd med modellene, men likevel urovekkende, sier klimaforsker Lund.

– Selv om vi skulle kutte alle utslippene våre i dag, har vi forpliktet oss til en viss stigning gjennom de utslippene vi allerede har hatt. Noen områder vil oppleve stigning uansett, sier hun.

Tap av biologisk mangfold

2019 var også året da det internasjonale naturpanelet (IPBES) vedtok den mest omfattende tilstandsrapporten om jordens natur og biomangfold. Heller ikke her var det gode nyheter:

  • En million arter av planter og dyr risikerer utryddelse i løpet av tiår.
  • Nesten tre firedeler av alle økosystemer på land og 66 prosent av de i havet har blitt påvirket vesentlig av menneskelig aktivitet.
  • Mer enn 85 prosent av verdens våtmarksområder har gått tapt.

Årsakene til tap av biologisk mangfold er mange og sammensatte. Klimaendringene ventes imidlertid å bli en viktigere årsak i fremtiden.

Koralldøden de siste årene har foreløpig har seilet opp som det mest synlige eksempelet på at dette allerede har skjedd i praksis.

– Blekingen skjer fordi havet varmes opp og blir surere, sier Lund ved CICERO.

Hetebølger og kraftige regnskyll

Hvorvidt det blir mer ekstremvær eller ikke, er vanskeligere å tallfeste.

Amerikanske NOAA har utviklet en egen statistikk for USA, som tar for seg ekstremværhendelser med skader for mer enn en milliard dollar, justert for inflasjon.

Hittil i år at det vært ti slike hendelser: Tre flommer, tre kraftige stormer og to tropiske sykloner. Til sammen mistet 39 mennesker livet.

MILLIARDKATASTROFER: Flom, tornadoer, orkaner og haglstormer førte til skader for over en milliard dollar i USA i løpet av 2019. Foto: National Centers For Environmental Information / NOAA

– Det vi observerer i noen områder, er mer intense, mer langvarige og mer hyppige hetebølger. Det er også observert økning i ekstrem nedbør, som jo er viktig for oss i våre områder, sier klimaforsker Lund.

Når det gjelder andre typer ekstremvær er man litt mer usikre, sier hun.

– Det er for eksempel ikke tegn på økning i antall sykloner og orkaner, men observasjonene tyder på at de er sterkere når de først oppstår, sier Lund.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder