DREVET AV NOSTALGI: – Stadig flere i Europa beskriver nåtiden som ødelagt eller vridd til det ugjenkjennelige, mens fortiden huskes som noe idyllisk og storslagent, sier Høyres kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (38).

DREVET AV NOSTALGI: – Stadig flere i Europa beskriver nåtiden som ødelagt eller vridd til det ugjenkjennelige, mens fortiden huskes som noe idyllisk og storslagent, sier Høyres kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (38). Foto: Espen Rasmussen VG

Det hvite raseriet: Røe Isaksen: – Situasjonen i Europa er ubehagelig

- I verste fall er situasjonen i Europa farlig, sier statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H).

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

– Situasjonen i Europa er ubehagelig. I verste fall er situasjonen i Europa farlig, sier statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H).

– Jeg tror at akkurat nå er det mange som er sinte. Og det er enda flere som er redde for alle dem som er sinte. Jeg tilhører den siste kategorien. Det er en farlig miks, fortsetter kunnskapsministeren.

Han snakker om et Europa som føles kaldere og mørkere etter fjorårets mange terrorangrep, valgseier til Donald Trump og økt bekymring for innvandringen til Europa. De siste dagene har VG publisert en serie i 24 kapitler om Det hvite raseriet.

DYPDYKKET: VG Helgs spesialutgave om Europas nasjonalister, populister og høyreekstreme.

For ikke lenge siden leste statsråden boken «The Shipwrecked mind» av den amerikanske professoren Mark Lilla, om menn som savner gamle dager på en spesiell måte: De blir farlige og voldelige av det.

De kalles «militante nostalgikere».

Isaksen tenker at nettopp nostalgi er sentralt for å forstå hvorfor mentaliteten har endret seg.

– Jeg kan selv kjenne en dragning mot fortiden, begynner han.

Nåtiden er ødelagt

– I tider hvor det skjer store endringer eller kriser, både faktiske og oppfattede, er det dypt menneskelig å bli nostalgisk. Det er dokumentert at det er helt vanlig å begynne å drømme eller sverme for et samfunn som var enklere, den gang folk var anstendige og gode verdier ble satt i høysetet og respektert, sier Røe Isaksen:

– Stadig flere i Europa beskriver nåtiden som ødelagt eller vridd til det ugjenkjennelige, mens fortiden huskes som noe idyllisk og storslagent. Dette er for eksempel grunnen til at mange omfavner Donald Trumps slagord: «Let`s make America great again». De føler at noe er i ferd med å bli borte eller truet, sier han.

Han mener at spørsmål om verdier, kultur og identitet, har fått større plass enn før. Hvem er vi, og hvem var vi?

– Mange føler at verden går litt av hengslene, og det kan jeg av og til ta meg i å tenke selv også. Jeg blir alltid dypt skeptisk til mennesker som mener at ingenting var bedre før.

Han vokste opp i et rekkehus i en vanlig forstad utenfor Porsgrunn på 80-tallet.

– Alle barna kunne leke i gaten og foreldrene våre behøvde ikke passe på, og vi gikk alene til skolen. Hele barndommen har et gyllent skjær over seg. Det er fordi jeg lager meg et glansbilde. Jeg vasker vekk at det samtidig var kald krig, og at Sovjet invaderte Afghanistan og at mamma og pappa fant sprøytespisser i skogholtet.

– Hvordan blir nostalgien farlig?

– Det er når det oppstår en type militant nostalgi. At man blir en politisk reaksjonær som faktisk tenker at det er mulig å skru klokka tilbake. De tar steget over til å mene at det er legitimt å kaste ut og deportere mennesker som er født her, fordi vi skal tilbake til en eller annen idealtilstand av Norge på 60-tallet. Det er da det blir farlig.

Spiller på fremmedfrykt

RØRT VANN: Ungarske Jobbik er et eksempel på et parti som omgjør vanlige folks følelser av usikkerhet i møte med globaliserte kriser til irrasjonell frykt, mener sosialantropolog Cathrine Thorleifsson. – De utbasunerer at «alle flyktninger er potensielle kriminelle, voldtektsmenn eller terrorister», sier hun. Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix

Sosialantropolog Cathrine Thorleifsson ved Senter for ekstremismeforskning, har undersøkt hvordan nostalgi utnyttes av høyreradikale, politiske partier i Europa. For eksempel det ultranasjonalistiske partiet Jobbik, Ungarns tredje største parti.

Partiet er kjent for å gjøre minoriteter som romfolk og jøder til syndebukker og fikk bred oppslutning i kjølvannet av finanskrisen.

Med flyktningkrisen ble også partiets fremmedfiendtlige retorikk mot muslimer tydelig.

– De utbasunerer at «alle flyktninger er potensielle kriminelle, voldtektsmenn eller terrorister.» Jobbik omgjør vanlige folks følelser av usikkerhet i møte med globaliserte kriser til irrasjonell frykt, mener Thorleifsson.

Løsningen på det de omtaler som «globaliseringens mørke» er en radikal nasjonalisme. De spiller på nostalgi for et stolt stor-Ungarn og lover å gjenreise nasjonen gjennom autoritære grep.

– I tillegg til militant nostalgi tilbyr partiet en sterk identitet og tilhørighet, sier hun.

Det skjer gjennom konserter, treff og konspiratoriske nettsteder sprer de en «nasjonalistisk ånd» som de mener har forvitret i samfunnet. Hun beskriver Jobbik som en bevegelse, mer enn et politisk parti. De tilbyr en livsstil og dyrker familieverdier og et kristent livssyn.

– De har med barna og hundene sine på tilstelningene. Etterpå deles bildene på sosiale medier for å kommunisere: «Vi er stolte patrioter». De ønsker å vise seg frem som helt normale familiemennesker, sier hun.

Den tilsynelatende myke innpakningen mener forskeren er farlig, fordi budskapet deres er så radikalt.

– De mainstreamer det ekstreme. De flytter det fra marginene og over til et bredt publikum. Når 20 prosent av befolkningen i Ungarn stemmer på dem, er tankegodset blitt normalisert, og dette smitter over til de andre partiene. Til slutt blir det en konkurranse om å være mest nasjonalistisk, mener Thorleifsson.

TO THE POINT: Donald Trumps slagord «Lets make America great again» er svært effektivt, mener Torbjørn Røe Isaksen. – Det lille ordet til slutt: «Again». Det er det som gjør det bra. Ja, nesten genialt, sier kunnskapsministeren. Foto: Espen Rasmussen VG

Livsfarlige konsekvenser

Torbjørn Røe lsaksen er enig i betraktningene av Jobbik. Han mener det kan føre til aggressivitet, og i verste fall krig og etnisk rensing, som på Balkan på 90-tallet.

– Hva slags folk tipper over og blir militante?

– Ofte sier vi at det skyldes at de er arbeidsløse og fattige og uten håp. Men det viser seg at dette ikke nødvendigvis er riktig. Jeg mener at mye skyldes kraften i ideene. Man blir rett og slett politisk overbevist om at den eneste måten å komme ditt man ønsker er ved å bli militant og voldelig. Det burde ikke sjokkere oss. På 70-tallet ble tusenvis av normale, norske ungdommer dratt mot maoisme, samtidig som det pågikk et grotesk blodbad regissert av det kinesiske regimet. Disse nordmennene var ikke arbeidsledige, ressurssvake og marginaliserte. Tvert imot.

Av alt som har skjedd det siste året, er valget av Donald Trump som USAs president det som har gjort sterkest inntrykk på ham.

– Det var mer sjokkerende enn Brexit. Og mer overraskende. Men hvis du ser i et litt lengre perspektiv, er 11. september 2001 øyeblikket som sannsynligvis vil stå igjen som det største vendepunktet. Det er dette som er skiftet, fra et nesten naivt, optimistisk 90-tall, der vi trodde på evig fred og demokrati etter den kalde krigen. Med 11. september forsto vi at det ikke var tilfellet. Det sank inn i hele den vestlige verden at det ville prege oss i årtier.

Både før og etter valget Trump, tenkte han en del på slagordet hans: «Let`s make America great again?» Hvorfor traff det så godt?

– Det lille ordet til slutt: «Again». Det er det som gjør det bra. Ja, nesten genialt. Alle amerikanske presidenter har til alle tider sagt at USA er en fantastisk nasjon, med alle muligheter. Han er den første presidenten som har snakket ned USA. Han sa at den beste tiden er forbi og bare han kan redde dem. I ordet «again» kan du putte alle drømmene dine. Det appellerer til alle mennesker. Også militante nostalgikere.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder