4 ÅR: På begynnelsen av 1980-tallet ble barnevernet koblet inn og en psykolog ble satt til å observere familien. Vedkommende mente at den lille gutten burde flyttes permanent ut av hjemmet. Foto: PRIVAT

Psykolog i 1983: - Ideelt sett burde han vært i et stabilt fosterhjem

Den kommunale barnevernsnemnda i Oslo mente det ikke var nødvendig å sette inn tiltak i Breiviks hjem - til tross for at en psykolog slo alarm.

Artikkelen er over åtte år gammel

Anders Behring Breivik var fire år da en psykolog tok kontakt med barnevernet om at gutten kunne utvikle psykisk sykdom på grunn av forholdene i hjemmet.

VG kan nå avsløre innholdet i den klare meldingen fra Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri til barnevernet vinteren 1983, og saksgangen i barnevernet. I den første rapporten står det:

«Anders er blitt et kontaktavvergende, litt engstelig, passivt barn, men med et manisk preget forsvar med rastløs aktivitet og et påtatt, avvergende smil. (...) Ideelt sett burde han vært i et stabilt fosterhjem.»

Likevel vedtok den kommunale barnevernsnemnda i Oslo at vilkårene for vernetiltak ikke var til stede, og at saken skulle henlegges.

Ba barnevernet ta affære

Psykologen som hadde vurdert familien gjennom flere uker i februar samme år, ba barnevernet i Oslo om å ta affære og vurdere plassering av fireåringen i fosterhjem:

«Vi står fast på vår opprinnelige konklusjon om at Anders' omsorgssituasjon er så sviktende at han står i fare for å utvikle mer alvorlig psykopatologi (psykisk syk), og vi meddeler herved på ny vår vurdering om nødvendigheten av en endret omsorgssituasjon for Anders, noe vi mener vi har plikt til etter Barneloven», skriver psykologen til Vika sosialkontor 28. oktober 1983.

Ifølge nye opplysninger om Breiviks barndom, tok Breiviks mor kontakt med sosialkontoret allerede i 1981, da Breivik var to år gammel.

Moren ønsket da at gutten skulle få opphold i et avlastningshjem i helgene. Hun forklarte at hun var alene med Breivik og hans eldre søster, og uten venner og slekt i Oslo.

Hun beskrev sønnen som meget krevende: Hyperaktiv, oppmerksomhetskrevende, klengete og vanskelig.

Selv var hun da nedslitt både fysisk og psykisk.

Det var etter morens henvendelse at hele familien - mor, datter og sønn - i februar 1983 ble utredet av Statens Senter for barne- og ungdomspsykiatri på dagtid. Etter det VG kjenner til, skjedde mye av observasjonen ved at familien oppholdt seg inne på et rom atskilt fra de andre pasientene. Både Breivik, moren og søsteren skal ha mislikt dette sterkt.

Bekymringsmeldingen ble ansett som en anmeldelse, og barnevernet ble koblet inn. Barnevernet ba barnehagen Breivik gikk i om å levere en rapport på guttens tilstand.

Saksbehandlerne oppfattet ikke denne rapporten som bekymringsfull. Den ga inntrykk av en gutt som slet med å kommunisere, men ble samtidig oppfattet som rosende og positiv om barnets utvikling.

Aggressivt barn

VG kjenner til at barnepsykologene mente observasjoner av Breivik i barnehagen skilte seg drastisk fra observasjonene de gjorde. Mens han i barnehagen oppførte seg normalt, oppførte han seg som et langt yngre og mer aggressivt barn da han var under observasjon med moren.

På grunn av rapporten ble det også sendt en saksbehandler på hjemme-besøk til familien. Personen reagerte ikke på noe spesielt under besøket, annet enn at et av barna ble sendt ut for å kjøpe pizza og at moren virket veldig sliten.

VG kjenner til at mange ansatte i barnevernet og barnepsykiatrien på denne tiden oppfattet barnevernet som et sted med mye gjennomtrekk. Saksbehandlere kunne bli satt på saker rett før de sluttet, og en sak kunne dermed bli kasteball mellom mange ulike saksbehandlere. Flere av saksbehandlerne på Breiviks sak skal ha uttrykt at de ikke kjente saken godt nok, og at det var vanskelig å stille opp mot advokaten til Breviks mor, som beskrives som en dyktig advokat.

Les videre under bildet...

DAGENS VG. Foto: VG

Begjærte omsorg

Bekymringsmeldingen fikk imidlertid Breiviks far til å begjære omsorgen for sønnen. Byretten ga moren medhold, og Breiviks far frafalt kravet om foreldreretten.

Høsten 1983 sendte psykologen ved Statens Senter et nytt brev, der han uttrykte frykt for at Breivik skulle utvikle en mer alvorlig psykopatologi (psykisk syk).

Våren 1984 dro barnevernet på nye hjemmebesøk hos familien på Skøyen, men slo seg til ro med at situasjonen var forandret. Barnevernet foreslo likevel overfor barnevernsnemnda at hjemmet skulle settes under tilsyn, og at Breivik skulle få oppnevnt en tilsynsfører.

Reagerte kraftig

VG kjenner til at flere av saksbehandlerne reagerte på at moren ikke godtok dette. En mener det var «forbausende» at moren møtte med advokat for å slippe tilsyn, spesielt fordi hun hadde bedt om hjelp så mange ganger tidligere.

Advokaten vant imidlertid frem.

25. juni 1984 blir forslaget om tilsyn overprøvd av Oslo barnevernsnemnd, som kom til at vilkårene for verne-tiltak ikke var til stede.

Psykiater dr.med. Henning Værøy, reagerer kraftig på at barnevernet henla meldingen fra Statens senter om omsorgssvikt og rådet om å tilby fosterhjem. Etter å ha fått kjennskap til VGs opplysninger, sier Værøy:

- Her er det tre elementer: For det første beskrives det et stresset, utilpass barn. For det andre viser det en mangel på kvalitetssikring i barnevernet. Og for det tredje, og viktigste - omsorgssvikten mot ABB går upåaktet hen hos barnevernet. Jeg spør meg om barnevernet hadde god nok kompetanse inne i sine vurderinger når de kunne motsette seg psykologens vurderinger på denne måten.

- Hvor vanlig er det at barnevernet ikke følger så klare råd fra et anerkjent kompetansemiljø som Statens senter?

- I dag er det uvanlig, svarer han.

Morens advokat ønsker ikke å kommentere saken.

DAGENS VG. Foto: VG

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder