KLINIKKSJEF: Helle Kristein Schøyen ved Stavanger universitetssykehus mener det er behov for en klargjøring av lovverket rundt elektrosjokkbehandling uten pasientens samtykke.
KLINIKKSJEF: Helle Kristein Schøyen ved Stavanger universitetssykehus mener det er behov for en klargjøring av lovverket rundt elektrosjokkbehandling uten pasientens samtykke. Foto: Annemor Larsen VG

Klinikksjefer: Trenger tydeligere lovverk og nasjonal elektrosjokk-oversikt

INNENRIKS

Klinikksjef Helle Kristine Schøyen ved Stavanger universitetssykehus mener helsemyndighetene må rydde all tvil av veien for når sykehusene kan gi elektrosjokk uten pasientens samtykke.

Publisert:

Mandag avslørte VG at minst 40 psykiatriske pasienter har fått minst 166 elektrosjokkbehandlinger de siste tre årene, uten å ha gitt sitt samtykke.

Bruken av elektrokonvulsiv terapi (ECT), best kjent som elektrosjokk, er strengt regulert gjennom norsk lov. Den sier at det er forbudt å gi en pasient elektrosjokk uten at pasienten selv har gitt et informert samtykke til dette.

Men dersom legen mener det er absolutt siste mulighet for å redde liv og helse for pasienten, kan de likevel velge å bruke elektrosjokkbehandling på nødrett.

Fikk elektrosjokk: Steinar (55) mistet 25 år med minner.

Nå etterlyser klinikksjef Helle Kristine Schøyen en klargjøring for hvordan sykehusene skal tolke dette.

– Pasienter som mottar ECT på nødrett er kritisk syke. Det er etablerte systemer for hvordan dette skal gjøres. Slik som diskusjonen rundt hjemmelsgrunnlaget og praksis for denne type behandling har utviklet seg, ville det antakelig vært bra om lovgiver gikk inn og regulerte dette for å rydde tvil av veien, sier klinikksjefen.

Generell bekymring

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet slo i vår alarm om bruken av elektrosjokk på nødrett ved Stavanger universitetssykehus. Schøyen viser til Sivilombudsmannens generelle bekymring rundt lovgrunnlaget for elektrosjokkbehandling på nødrett.

– Han uttaler at det er stor etiske betenkeligheter med en praksis uten klar forankring i helselovgivningen, sier Schøyen.

Det finnes i dag ingen fullstendig nasjonal oversikt over bruken av elektrosjokkbehandling - hverken med samtykke eller nødrett - ved norske sykehus. Schøyen er en av flere klinikksjefer som etterlyser et nasjonalt register.

– En nasjonal oversikt vil gi oss mulighet til å sammenligne helseforetakene på tvers, noe som er viktig i alt forbedringsarbeid. Oversikten vil også gi mulighet for forskning innen ECT. Den kan hjelpe oss til å identifisere hvilke pasienter og tilstander som har god effekt av ECT behandling, og kanskje aller viktigst hvem som ikke vil dra nytte av slik behandling, eller som vil kunne pådra seg alvorlige bivirkninger, sier Schøyen.

Stor VG-avsløring: Ulovlig tvangsbruk i psykiatrien

Hun får støtte fra Torgeir Vethe i Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken:

– Jeg er enig i at det bør etableres et nasjonalt kvalitetsregister for ECT-behandling, der alle forhold rundt behandlingen – også bruk av nødrett – kartlegges og registreres. Dette vil være nyttig i forhold til læring, fagutvikling og forskning.

Basert på hukommelse

Sørlandet sykehus kunne ikke gi VG en fullstendig oversikt over bruken av elektrosjokk på nødrett de siste tre årene, men ga et anslag på mellom 5 og 8 pasienter basert på «overlegenes hukommelse». Sykehuset støtter ønsket om en nasjonal oversikt.

– Et håp er da at det etableres en oversikt over all praksis ved ECT og at oversikten blir en integrert del av rapporteringen som det elektroniske pasientjournalsystemet skal gi, sier klinikkdirektør Oddvar Sæther ved Sørlandet sykehus.

Helsedirektoratet påpeker imidlertid overfor VG at det er sykehusene som har ansvaret for å rapportere riktige tall til NPR (Nasjonalt pasientregister) for bruken av elektrosjokk - som annen behandling som gis i helsevesenet.

– Vi synes det er beklagelig at rapporteringen er mangelfull. Det er sykehusene som er ansvarlige for rapportering, men Helsedirektoratet vil se på hva vi kan gjøre for å tilrettelegge for en bedre og enhetlig registreringspraksis, sier avdelingsdirektør Gitte Huus i direktoratet.

Her kan du lese mer om