FLEST I OSLO: Politiet anslår at flertallet av personer som forsvinner fra asylmottak kommer til Oslo – men at mange av dem reiser hjem igjen. Bildet er tatt utenfor Politiets utlendingsenhet på Tøyen. Foto: AFTENPOSTEN/PAAL AUDESTAD ,

Over 13.000 asylsøkere er «forsvunnet» siste ti år

UDI: – Vi vet ikke hvor de er

Politiet: – Tror mange har reist

De siste ti årene har nær 13.500 asylsøkere forsvunnet fra mottak, uten å registrere ny adresse. Norske myndigheter vet ikke hvor de er.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

I november skrev VG at 1.507 asylsøkere har forlatt mottakene i årets ti første måneder, og som er registrert som «forsvunnet». VG har søkt innsyn hos Utlendingsdirektoratet (UDI) for å skaffe en oversikt bakover i tid.

Gjennomgangen viser at så mange som 11.832 har forlatt norske asylmottak mellom 2005–2014 uten å oppgi ny adresse, og som fortsatt har ukjent oppholdssted. Dette kommer i tillegg til tallene for i år: Til sammen minst 13.339 personer.

Les også: Syriske barnefamilier må vente lenger i mottak

«Ukjent oppholdssted»

Personer som er uttransportert av Politiets utlendingsenhet (PU), eller som har reist hjem frivillig med støtte fra International Organization for Migraton (IOM), eller som er sendt videre i henhold til Dublin-avtalen, er ikke med i statistikken, forklarer avdelingsdirektør i region- og mottaksavdelingen i UDI, Christine Wilberg.

– Statistikken viser de som har forsvunnet fra mottak og som fremdeles står registrert med ukjent oppholdssted. Personer som dukker opp igjen, eller vi får informasjon om at de faktisk har returnert, blir registrert som dette, sier Wilberg.

– Hvis vi får en Dublin-anmodning fra et annet land, står de ikke lenger registrert med ukjent oppholdssted. Da vet vi at de har reist fra Norge og søkt asyl i et annet land, fortsetter hun.

– Vet dere noe om hvor mange som har reist hjem, reist videre i Europa, eller oppholder seg ulovlig i Norge?

– Siden de har ukjent oppholdssted, ligger det i sakens natur at vi ikke vet hvor de er nå. Både UDI og politiet prioriterer å returnere de som oppholder seg ulovlig i Norge. Det er gjort forsøk på å anslå omfanget, men dette er vanskelig, sier Wilberg.

Politiet: Flere enn før

Å bo i mottak er frivillig for asylsøkere, men man skal melde fra om ny adresse, selv om dette ofte ikke følges opp.

TROR MANGE HAR DRATT: Seksjonssjef i PU, Magne Løvø. Foto: Trond Solberg , VG

Seksjonssjef Magne Løvø i uttransportseksjonen i Politiets utlendingsenhet sier til VG at de ofte kommer over asylsøkere som har forlatt asylmottak under ordinær utlendingskontroll, eller ved at personer tas for enkle lovbrudd som å snike på trikken.

– Vi kommer oftere over asylsøkere som skulle ha vært på asylmottak nå enn vi gjorde før. Men sammenlignet med det totale antallet som er her illegalt og som oppdages under utlendingskontroll, så utgjør personer som har søkt asyl en liten gruppe, sier Løvø.

PU får vite om sakene gjennom DUF-registeret, som både UDI og PU bruker. Der skal mottakene melde fra om personer for forsvinner uten å oppgi ny adresse.

– Noe kan leve i skjul i Norge, eller i andre Schengen-land, men basert på tallene og erfaring fra andre land, så tror jeg faktisk flertallet har reist hjem. De har enten fått avslag, eller ser at det går mot avslag, og reiser uten å registrere seg, sier Løvø.

Les også: Dette frykter PST ved asylstrømmen til Norge

Drar sørover

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) sier man vet lite om hvor asylsøkere som forsvinner fra mottak drar.

– Gjennom nettverket av andre organisasjoner får vi høre at mange drar sørover, til land som Hellas, Italia og Spania, hvor klimaet gjør det lettere å leve i skjul, og hvor markedet for svart arbeid innen jordbruk er stort, sier generalsekretær i NOAS, Ann-Magrit Austenå.

Hun sier de som velger å leve «under jorden» i Norge, lever meget vanskelige liv. Det bekrefter Frode Eick, ved Helsesenter for papirløse migranter.

– Å leve som papirløs i Norge betyr å leve på eksistensminimum. Halvparten av våre brukere sier de går til sengs sultne, og vi ser at det er mangelsykdommer knyttet til ernæring, sier Eick.

– De to siste årene har vi hjulpet rundt tusen personer i året, og 600 av dem har vært nye det året – det tyder på stor mobilitet i gruppen, utdyper han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder