INGEN GULLSTOL: Frp-statsråd Sylvi Listhaug ble kjent for utsagnet om at flyktninger «ikke kan bli båret inn på gullstol til Norge». Nå tydeliggjør hun hva dette innebærer.
INGEN GULLSTOL: Frp-statsråd Sylvi Listhaug ble kjent for utsagnet om at flyktninger «ikke kan bli båret inn på gullstol til Norge». Nå tydeliggjør hun hva dette innebærer. Foto: Helge Mikalsen VG

Integreringsmeldingen: Listhaug varsler flere og tøffere krav til flyktninger

INNENRIKS

Onsdag legger regjeringen frem integreringsmeldingen. Den vil handle like mye om hva flyktningene får, som om hva de må gi.

Publisert: Oppdatert: 10.05.16 22:05

Det siste halvåret har innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vært mest profilert for asylinntramminger og å fremstille Norge som lite attraktivt for asylsøkere. Onsdag er det siste del av statsrådsnavnet som gjelder, idet regjeringens stortingsmelding om integrering legges frem.

(Se liste over tiltak nederst i saken!)

– Er du redd for at integreringstiltakene vil ødelegge budskapet om Norge som strengt ankomstland?

– Jeg er ikke redd for at vi skal bli mer attraktive, for vi skal stille flere og tøffere krav til dem som kommer og får opphold, svarer Listhaug.

Integreringsmeldingen vil handle vel så mye om forventinger til asylsøkerne og flyktningene, som hva det offentlige Norge skal tilby dem.

– Til syvende og sist er det du som har ansvar for å lære deg språket, det norske arbeidsmarkedet å kjenne, og å bruke de mulighetene som faktisk blir gitt deg når du kommer hit, sier Frp-statsråden, og retter til mot asylsøkerne.

KrF liker ikke ordet «tøffere»

Geir Toskedal, innvandringspolititsk talsperson i KrF, liker ikke klangen i det Listhaug sier.

– Jeg liker ikke den språkbruken. Her snakker vi om folk. De som har et behov og oppfyller vilkårene for å bli, bør ikke få tøffere krav stilt til seg. De har allerede hatt det tøft nok. Bosetting og integrering skal ikke bli et avskrekkingsmiddel mot å søke beskyttelse, mener Toskedal.

KrF er ett av de seks partiene (Høyre, Frp, Venstre, Ap og Sp) som før jul gikk sammen om 64 tiltak i integreringsforliket.

For KrF er det aller viktigste at tiltakene for enslige mindreårige asylsøkere blir fulgt opp. Regjeringens andre støtteparti, Venstre, er mest opptatt av å få asylbarn i barnehage, og de voksne i jobb og språkopplæring, oppgir André Skjelstad, innvandringspolitisk talsperson i Venstre.

Krever full støtte til kommunene

– Regjeringen har ikke levert mye, om noe, på alle de 64 punktene i integreringsforliket. Onsdag må ting begynne å skje, sier Helga Pedersen, nestleder i Ap.

– Hva haster mest?

– Å stille opp for kommunene, svarer hun, og sikter til at Ap krever at regjeringen og kommunesektoren kvitterer ut for alle ekstrakostnader kommunen har på asylfeltet.

Det er knyttet spenning til nettopp asylregnskapet, og hvor mye tilskudd kommunene får til bosetting, helse, skole, barnehage og barnevern for asylsøkere. Listhaug har allerede varslet at de vil få 320 millioner kroner ekstra til bosetting også i 2017. Revidert nasjonalbudsjett legges også frem onsdag, og kan gi flere svar.

VGs Hanne Skartveit: Spørsmålet er om integreringspengene brukes riktig

Penger til kommunene er også Senterpartiets viktigste krav, forteller Marit Arnstad.

– Det virker som om noen tror at kommunene har egne midler på lur til bosetting, men det er helt feil. Storsamfunnet må fullfinansiere dette, og det må skje med friske midler og ikke plukkes fra skolefrukt, eldreomsorg eller barnehager, sier Arnstad.

Videre er språkopplæringen en het potet. I fjor ble andelen norsktimer til asylsøkere som venter på svar kuttet fra 250 timer til 175 timer.

Disse tiltakene kjenner vi allerede til:

• Kommunene får 100.000 kroner ekstra per enslige mindreårige asylsøker også i 2017.

• Kommuner som tar imot flere flyktninger enn de er blitt bedt om, får inntil 50.000 kroner i premie.

• Regjeringen setter av 97 millioner kroner til kommunene for å få innvandrerkvinner og -ungdom ut i jobb.

• Asylsøkere som har oppgitt ID og har stor sannsynlighet for å få opphold, vil få lov til å jobbe. I dag må de ha gjennomført asylintervju hos Utlendingsdirektoratet (UDI).

• Nyankomne innvandrere som har vært lærer eller sykepleier i hjemlandet skal få godkjent utdanningen sin i Norge.

• Deltakere i introduksjonsprogrammet (altså de som har fått opphold), skal få flere muligheter for arbeidspraksis: De skal blant annet få lage lunsj i skolekantiner, noe det er satt av fire millioner kroner til, og jobbe i sykehjem.

• Flyktninger i mammaperm skal bli pålagt å ta utdanning mens de er i permisjon.

• Alle asylsøkere må lære seg «norsk folkeskikk» gjennom et 50 timers kurs om norsk kultur, lover og regler. De må ha fullført kurset og bestått en test før de får opplæring i norsk språk.

• Tolv millioner kroner skal gå til et anti-vold-prosjekt, der dialoggrupper skal redusere vold i og utenfor asylmottak.

• Flyktninger og asylsøkere må ha bodd i Norge i fem år før de kan motta kontantstøtte.

• Regjeringen vil utvide programmet Jobbsjansen til å gi innvandrerungdom ett ekstra skoleår. I tillegg skal introduksjonsprogrammet kunne utvides med ett ekstra år for enkelte grupper. 97 millioner kroner er satt av til programmet.

• Regjeringen ønsker ifølge Aftenposten også å opprette fire til fem egne integreringsmottak med til sammen 500, hvor asylsøkere kan signere kontrakt på at de aksepterer strenge krav til motivasjon og egeninnsats. Formålet med «supermottakene» skal være å få en raskere inngang til samfunnet når det gjelder arbeids- og samfunnsdeltagelse. Det vil også bli forsøkt med bonusordninger for hvert mål asylsøkerne når i disse mottakene, ifølge avisen.

Her kan du lese mer om