MIDLERTIDIG HJEM: Administrerende direktør i Aleris Omsorg, Erik Sandøy, viser VG rundt på et av selskapets omsorgssentre i Oslo. På dette soverommet, i en villa på Oslos vestkant, bor en ung gutt fra Afghanistan.
MIDLERTIDIG HJEM: Administrerende direktør i Aleris Omsorg, Erik Sandøy, viser VG rundt på et av selskapets omsorgssentre i Oslo. På dette soverommet, i en villa på Oslos vestkant, bor en ung gutt fra Afghanistan. Foto: TROND SOLBERG/VG

Enslige asylbarn har blitt milliardbutikk

Antall barn i asylsentre syvdoblet på halvannet år

INNENRIKS

På få måneder har det oppstått et stort marked for å ta vare de yngste barna som kommer alene til Norge. Når opptil 1,4 milliarder skal fordeles, står private først i køen.

Publisert: Oppdatert: 26.05.16 15:28

Fjorårets rekordstore ankomster av enslige asylbarn under 15 år førte til et skrikende behov for barnevernplasser.

Mens det i starten av fjoråret bodde 110 barn i omsorgssentre i påvente av bosetting eller retur, har tallet nå steget til 719.

For å håndtere presset har myndighetene fridd til private. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har nå inngått avtaler med 19 ulike aktører. De drifter i dag 605 plasser, som med en makspris på 4630 kroner i døgnet koster staten opptil 84 millioner i måneden.

De fleste er selskaper som allerede er store innen privat barnevern.

Fem av dem ble imidlertid etablert fra og med i fjor sommer, eller de har ikke hatt omsorg for barn tidligere.

– Stort behov

Blant disse er selskapet Trygge Barn i Akershus, som ble etablert 30. september i fjor. Største eier er Peter Dybvad gjennom selskapet Hvam Invest, som driver med kjøp og salg av eiendom på Romerike og i Oslo. Dybvad sto i 2014 oppført med en formue på 87 millioner kroner.

Dybvad sier at han kun har hjulpet firmaet med kapital i startfasen, og viser til styreleder Owe Halvorsen.

– De som står bak er fagpersoner som har drevet inne barnevern og jobbet for Bufetat i flere år, sier Halvorsen, med henvisning til de ansatte.

– Bakgrunnen for at vi gikk inn i dette er at var et veldig stort behov for den type tjenester. Den største tilgangen på asylsøkere var enslige mindreårige. Daglig leder kom selv fra Afghanistan og vet hvordan det oppleves for barna som kommer.

Fikk du med deg? Sadiq (11) og Saifullah (13) forteller om den vanskelige reisen til Norge

1,6 millioner på to måneder

Nor Omsorg AS ble registrert i november og har nå ansvaret for syv barn. Styreleder og deleier Abdul Maajid (67) har tidligere drevet et begravelsesbyrå og er på eiersiden i flere matbutikker og byggefirmaer i Oslo. Initiativtaker og daglig leder Waqas Zaman sier de ansatte har mye kompetanse.

– Jeg har jobbet med enslige mindreårige siden 2003 både som selvstendig næringsdrivende og som ansatt. Vår spisskompetanse på mindreårige gjorde at vi følte at vi kunne bidra da vi så behovet som oppsto i fjor høst, sier Zaman.

Prospicit Omsorg i Fredrikstad oppnådde driftsinntekter på 1,6 millioner etter opprettelsen i slutten av oktober i fjor.

Deleier og styreleder Halvor Hauge, som blant annet har vært daglig leder for klesleverandører, skriver i en e-post til VG at motivasjonen deres er å gi barna trygghet og omsorg. Videre skriver han at prioriterer å bruke tid på barna fremfor å svare på spørsmål fra media.

Les mer: Slik er livet for barna på omsorgssentrene

Etablerte rundt 30 omsorgssentre

Den aller største tilbyderen er imidlertid helsegiganten Aleris, som økte kapasiteten kraftig da konsekvensene av flyktningkrisen slo inn med full tyngde i fjor høst. Mens de i juni hadde 13 barn på tre omsorgssentre, har de i dag omsorgen for rundt 200 barn fordelt på 30 sentre over hele landet.

Det gir dem månedlige inntekter på rundt 28 millioner kroner.

– Vi hadde ingen planer om å gå massivt inn i dette markedet. De fleste av de 859 enslige mindreårige asylsøkerne under 15 år som kom i 2015, kom i løpet av høsten. Vi hadde ressursene og fagkompetansen til å hjelpe det offentlige i en tid der mottaksapparatet for disse barna var kraftig underdimensjonert, sier administrerende direktør i Aleris Omsorg Norge, Erik Sandøy.

Han møter VG i et av selskapets omsorgssentre – en villa de har leid på vestkanten i Oslo.

Sandøy anslår at omsorgssentrene vil gi en omsetning på 200 millioner i 2016, men at dette kan øke til 380 millioner dersom alle plassene blir belagt.

– Hvor lønnsomt er det for dere å drive omsorgssentre?

– Jeg har ikke noen oversikt over det. Det er nettopp det som er utfordringen, at hvis du skal kunne se marginbildet, så må du se det over en stabil periode. I 2015 hadde vi en ganske lav margin siden vi startet opp 30 sentre, sier Sandøy, som likevel anslår at de vil tjene seks–åtte kroner for hver hundrelapp de omsetter.

Leste du? Motivasjonskollektivet ble tvunget til å stenge - godkjent for enslige asylbarn

Kan komme opptil 3000

På grunn av svært usikre prognoser har Budfir godkjent flere sentre som foreløpig står tomme. Ingen tør nemlig å anslå hvor mange barn som kommer alene til Norge i år – de offisielle prognosene fra UDI viser at det kan være alt fra 800 til 8000, der en tredjedel kan være under 15 år.

Sandøy er spent på hvordan sommeren og høsten vil utvikle seg.

– Hvis det kommer rundt 3000 barn i år, snakker vi om summer som kunne fått hele det norske barnevernet til å knele. Det vil innebære enorme utfordringer for alle som driver innenfor barnevernet, sier Sandøy.

Satser på private

I fjor brukte Bufdir 400 millioner på omsorgssentre for asylbarn, der 188 millioner gikk til kjøp av plasser i private omsorgssentre.

I år har de fått tildelt en ramme på 1,4 milliarder med beskjed om at private skal prioriteres.

Les også: Horne vil kutte i kravene til mottakene for de yngste

Barne- og likestillingsdepartementet viser til at bruken av private gir fleksibilitet og at ubrukte plasser ikke medfører ekstra kostnader.

«Satsingen på private aktører er i tråd med regjeringsplattformen der det står at regjeringen vil legge til rette for private initiativ også innen velferdstjenestene», skriver kommunikasjonsrådgiver Line Torvik i en e-post.

Her kan du lese mer om