Kristin-saken: Bevisene som kan felle ham

Da Kristin Juel Johannessen (12) kjempet mot drapsmannen, mener statsadvokaten at hans DNA ble liggende under neglene hennes.

  • Jarle Grivi Brenna
  • Dennis Ravndal

Artikkelen er over tre år gammel

Det vil være det viktigste beviset når drapssaken starter i Borgarting lagmannsrett i dag, 17 år etter Kristin ble funnet kvalt og drept på Mørk utenfor Larvik i Vestfold.

Den tiltalte familiefaren Henning Hotvedt (39) ble først dømt for drapet i 2001, men statsadvokaten droppet tiltalen før anken kom opp for lagmannsretten. I fjor viste nye undersøkelser med moderne metoder at hans DNA lå under neglene hennes.

Rettssaken blir historisk. Det er første gang en tidligere frikjent blir stilt for retten på nytt, etter at Gjenopptagelseskommisjonen har avgjort at nye bevis krever det.

Kristins storesøster: – Jeg har skyldfølelse

Nekter straffskyld

Hotvedt nekter fortsatt straffskyld, og vil hevde det samme i dag som han gjorde for 17 år siden: Han har aldri møtt Kristin Juel Johannessen, og kan umulig ha avsatt DNA-materialet på henne.

DREPT: Kristin Juel Johannessen ble bare 12 år gammel. Foto: Privat NTB scanpix

– Vi er godt forberedt, og vil stille de spørsmålene som er nødvendig rundt DNA-sporet, sier Hotvedts forsvarer Brynjar Meling.

Han vil forsøke å få retten til å vurdere om DNA-materialet kan ha blitt avsatt på fingerneglene etter at drapet skjedde, mens det var i politiets varetekt.

Les også: Kristins sykkel er borte

– Vi vil selvsagt ikke komme med noen anklager om at det har blitt plantet, men vil se på om måten bevisene har blitt håndtert på, kan ha gjort at det er blitt smittet fra andre av de tekniske bevisene som fingerneglene ble oppbevart sammen med, sier Meling.

Statsadvokat Alf Martin Evensen vil ikke forhåndsprosedere saken, men bekrefter overfor VG at man vil bruke mye tid i retten på hvordan bevisene er blitt oppbevart og håndtert.

– Jeg vil komme tilbake til dette i mitt innledningsforedrag, sier Evensen.

Pappas kamp: Lovte Kristin å finne drapsmannen

Her er de viktigste bevisene retten skal ta stilling til:

DNA-BEVISENE

Da Kristin ble obdusert, klippet rettsmedisinerne neglene hennes for å sikre eventuelle spor fra gjerningsmannen. Det er ikke uvanlig at ofre i drapssaker kjemper tilbake mot gjerningsmannen, slik at hudceller eller blod blir avsatt under neglene.

Ved den første etterforskningen, da DNA fortsatt var relativt nytt i norsk rett, lyktes ikke politiet å finne noen spor fra gjerningsmannen. Men da bevisene ble undersøkt på nytt i fjor, ble Hotvedts DNA påvist under neglene hennes.

Flere kilder opplyser til VG at dette er det eneste som i realiteten er nytt i saken siden frifinnelsen i 2001, og at dette blir det absolutt mest krevende for forsvarer Brynjar Meling.

DET PROBLEMATISKE HÅRSTRÅET

Et hårstrå som ble funnet i torvlaget på stedet der Kristin ble funnet drept, var selve kronbeviset da Hotvedt ble kjent skyldig i Larvik herredsrett i 2001.

Undersøkelser fra Tyskland viste at hårstrået hadde samme mitokondrielle DNA som Hotvedt, som vil si at det måtte stamme fra noen på 41-åringens morsside. I tiden før ankesaken skulle opp for Agder lagmannsrett, viste det seg derimot at hårstrået kom fra en kvinne, og tiltalen mot Hotvedt ble trukket.

DEN MYSTISKE «LÅGENDALSMANNEN»

ETTERLYST: VGs Harald Nygård laget denne fantomtegningen basert på vitnebeskrivelser av Lågendalsmannen. Foto: Tegning: Harald Nygård VG

En kvinne som var på vei hjem langs Lågendalsveien kort tid før drapet fant sted, skal ha blitt forfulgt av en ukjent mann på moped. I nærmere en time skal han ha kjørt forbi henne flere ganger, stanset og ventet til hun hadde passert. Kvinnen har beskrevet hele episoden som ekkel.

Flere vitneobservasjoner av mannen, den gjenkjennelige sykkelen han kjørte og en spesiell ryggsekk gjorde at politiet fant ham særlig interessant, ikke minst fordi flere vitner har beskrevet en moped som sto parkert ved stedet der Kristin ble drept.

Larvik herredsrett mente at Hotvedt var identisk med den såkalte «Lågendalsmannen», og at drapet var «styrt av en aggressiv impuls som var situasjons- og øyeblikksbestemt.»

HOTVEDTS SKJEGGVEKST

Til tross for en rekke relativt detaljerte vitnebeskrivelser av den såkalte «Lågendalsmannen», er det ingen som nevner noe om at vedkommende hadde skjegg.

I en privat video fra en familiefest to dager etter drapet, fremstår Hotvedt med relativt mye skjegg. I Larvik herredsrett hevdet forsvarerne at skjegget umulig kunne vokst så mye på to dager. Politiet ønsket å gjennomføre en undersøkelse for å se hvor kraftig skjeggvekst Hotvedt hadde, men dette nektet han den gangen å gjennomføre.

BEVIS-ROT

Etter det VG får opplyst kan ikke politiet i Vestfold dokumentere nøyaktig hvor bevismaterialet ble oppbevart og hvordan det ble behandlet i perioden 2000–2005. Det er uklart hva som skjedde med materialet etter at det ble returnert fra Rettsmedisinsk institutt (RMI) og Kripos. Det gjelder også avklippene fra Kristins fingernegler, som ble sikret under obduksjonen. Det er på disse fingerneglene politiet fant Hotvedts DNA da de undersøkte dem med ny og moderne teknologi i fjor.

DNA-SMITTE

Et sentralt poeng for forsvarer Brynjar Meling vil være hvorvidt dårlig bevishåndtering kan ha ført til såkalt «kontaminasjon». Det nye DNA-beviset ble analysert 17 år etter at det ble sikret. Forsvareren har undersøkt hvorvidt det er sannsynlig at DNA fra tiltalte kan ha blitt tilført under politiets behandling av bevisene eller i laboratoriet ved en feil.

SNAUKLIPPET: Politimesteren beordret at funnstedet skulle klippes for gress, slik at pressen ikke kunne finne det. Foto: Alf Øystein Støtvig VG

GRESSKLIPPER-TABBEN

Før krimteknikerne fra Kripos fikk tid til å skjære ut gresstorven under funnstedet, for å finkjemme den på laboratoriet, ble åstedet snauklippet etter ordre fra politiet.

HJELMEN: Kristins sykkelhjelm ble funnet ved åstedet. Foto: Roger Neumann VG

En ansatt i Larvik kommune gikk over åstedet med en motorisert gressklipper, som i Larvik herredsrett ble karakterisert som en kraftig kantklipper. Dette kunne føre til at åstedet ble forurenset, mente Hotvedts forsvarer i den første rettsrunden.

DET UKJENTE HÅNDAVTRYKKET

Et av de få håndfaste tekniske bevisene fra den opprinnelige etterforskningen er et delvis håndavtrykk på Kristins sykkelhjelm, som ble funnet ved åstedet. Man har gjort en rekke undersøkelser for å finne hvem som har avsatt avtrykket, uten hell.

Det eneste sikre er at håndavtrykket hverken kommer fra Kristin, noen i hennes familie, tiltalte Henning Hotvedt eller noen av de andre politiet har undersøkt.

Mer om

  1. Kristin-drapet
  2. Drap
  3. Krim
  4. Larvik

Flere artikler

  1. Forsvarer: – Må finnes en annen forklaring på hvordan DNA har havnet på Kristin

  2. Mystisk håndtrykk på Kristins sykkelhjelm identifisert etter 16 år

  3. Høyesterett avviser anken til drapsdømt i Kristin-saken

  4. Kristin-tiltalt forsøkte å voldta ekssamboeren: – Skremt av meg selv

  5. Kristin-saken: Et DNA-drama i fire akter

Fra andre aviser

  1. Aktor: - Det var tiltalte som kvalte Kristin i 1999

    Aftenposten
  2. Dømt til 13 års fengsel for drapet på Kristin Juel Johannessen

    Aftenposten
  3. Dømt for drapet på Kristin Juel Johannessen

    Bergens Tidende
  4. Tiltalte kjent skyldig i drapet på Kristin Juel Johannessen

    Fædrelandsvennen
  5. Nekter straffskyld for 17 år gammelt drap- nå starter rettssaken

    Bergens Tidende
  6. Den tiltalte 40-åringen funnet skyldig i drapet på Kristin Juel Johannessen

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder