VG fikk bli med Syria-familien på intervju: – Føles som å gå opp til eksamen

KRISTIANSUND (VG) «Hvem er onklene dine, var du aktiv i borgerkrigen, er id-kortet ditt ekte?» Familien Alsalehs svar vil avgjøre deres skjebne.

Artikkelen er over tre år gammel

– Jeg er nervøs. Det føles som å gå opp til eksamen. Eller oppkjøring til førerkortet, sier Lawrence Alsaleh (31).

Klokken er 09 og han sitter på venterommet ved politistasjonen i Kristiansund sammen med kona Daren Alhasen (32), sønnene Akram (6) og Amer (5). Lawrence lukter sterkt av parfyme, Daren har på høye pensko og guttene har gredd håret.

Denne dagen er familiens sjanse til å påvirke egen asylskjebne i Norge. Dagen de har ventet på i et halvt år.

De skal inn på intervju, eller såkalt fullregistrering hos Politiets utlendingsenhet (PU), som sammen Utlendingsdirektoratet (UDI) sluttfører registreringen av de rekordmange asylsøkerne som kom til Norge i fjor.

VG følger familien Alsaleh fra A til Å i asylprosessen, og har som ett av få medier fått lov til å være vitne til et slikt intervju.

VENTEROM: I Kristiansund bor det 15 syriske familier som venter på svar på asylsøknaden. I forrige uke ble tre av dem intervjuet. Foto: Terje Bringedal VG

Intervjues hver for seg

Klokken 09.20 lukkes døren til kontoret på politihuset. Tine Therese Tvedt, rådgiver i PU, sitter bak PC-en og stiller spørsmål på norsk, mens en arabiskspråklig tolk oversetter.

– Uriktige opplysninger kan få betydning for oppholdssaken, advarer Tine.

De voksne skal intervjues hver for seg, og Lawrence og barna sendes ut på gangen. Solen steker og det er varmt på det lille kontoret. Daren beholder kåpen på, vesken trygt i fanget.

– Har du vært i Norge før? vil Tvedt fra PU vite.

– Nei, dette er første gang jeg er utenfor Syria, svarer Daren.

– Har du søkt asyl i andre land? Avlagt fingeravtrykk noe sted på vei til Norge?

«Nei», svarer hun kontant. Disse spørsmålene kan hun fra første runde på ankomstmottaket i Råde i Østfold.

PAUSE: Ekteparet snakket mellom intervjuene, mens sønnene leker utenfor politistasjonen i Kristiansund. Foto: Terje Bringedal VG

Tolv år gammelt ID-kort

Tvedt gransker det syriske ID-kortet hennes på skjermen. Det er fra 2004. Bildet er falmet.

– Det er vanskelig å se at det er deg. Det må jeg notere i rapporten. Er dokumentet ekte? spør PU-rådgiveren.

– Ja, svarer Daren.

ID-kortet er Darens eneste bevis. Passet ligger igjen hjembyen Hama i Syria.

– Vi flyktet under veldig vanskelige forhold. Hadde jeg hatt passet på meg, ville jeg ha blitt stoppet og arrestert. Jeg er statsansatt selv og har studerte jus, så alle dokumenter er utstedt på riktig vis. Jeg har bodd i Syria. Der er det livsfarlig å bruke falske dokumenter.

Daren forklarer rolig og bestemt, med et lite smil om munnen. VG har knapt hørt henne snakke før, ettersom mannen er den i familien som kan engelsk.

Ifølge Nasir Ahmed, teamleder for registreringsarbeidet i PU, er det en god ting at ID-kortet er gammelt.

– Det er større sjanse for at syriske dokumenter fra 2004 er ekte. Det er ofte de nye som er forfalsket. Etter krigen har vi erfart at det er blitt mer utbredt, sier han til VG senere.

Les også: PST fant bilder av avkappede hoder på asylsøkeres mobiler

Får svar om inntil ni md.

FLYKTET FRA KRIG: Daren måtte forlate Hama fordi ektemannen risikerte å bli sendt til fronten, forteller hun under intervjuet til Tine Therese Tvedt, rådgiver i PU. Foto: Terje Bringedal VG

Tvedt fra PU går løs på familietreet.

Alle spørsmålene skal hjelpe dem å vurdere identitet og samfunnssikkerhet. UDI tar så stilling til asylgrunn. Norske myndigheter forteller aldri kolleger i utlandet at deres borger har søkt asyl her. De må bruke andre kilder.

– Hvor mange onkler har du på morssiden?

– Syv, svarer Daren.

– Ok, da setter vi gang, sier Tvedt lattermildt.

Tolken hjelper Daren med å skrive ned fullt navn, stilling og bosted.

– Vi vil normalt ikke kontakte dem, men det kan brukes til verifisering og ved eventuell familiegjenforening, forklarer teamleder Nasir Ahmed.

TEAMLEDER: Nasir Ahmed leder registreringsarbeidet i Politiets utlendingsenhet. Foto: Terje Bringedal VG

– Det er litt detektivarbeid, sier han, uten å ville gå mer inn på hvordan PU jobber for å avsløre falske identiteter eller spore opp personer uten ID-dokumenter.

«Ett steg nærmere å bli norske»

I intervjuet vil PU vite om tobarnsmoren har vært aktiv i den syriske borgerkrigen – krigen som drev familien på flukt. Daren svarer nei. Til slutt må 32-åringen fylle ut all adressehistorikk, skolegang og personopplysninger om seg selv og nærmeste familie.

Cirka fire timer med asylintervju skal resultere i en rundt ti siders rapport. Om alt fra tre til ni måneder får hun svar på om hun får bli i Norge.

Først klokken 18 er familien Alsaleh ferdig intervjuet. Lawrence forteller at nervøsiteten forsvant underveis.

– De stilte spørsmål om alt: Fra jeg var liten til i dag, om fettere, onkler, tanter, hvor jeg har bodd, militærtjenesten. Det var veldig enkelt å svare på spørsmålene, fordi det handlet jo om livet mitt.

– Hva sier magefølelsen om fremtiden?

– Det føles bra. Nå er vi enda ett steg nærmere å bli norske, svarer Lawrence.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder