Dette dør nordmenn av

Kreft og hjerte- og karsykdommer var de vanligste dødsårsakene i fjor, viser Dødsårsaksregisterets oversikt.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Tirsdag offentliggjorde Dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet hovedtrekkene i årsstatistikken for 2015. Statistikken viser at kreft er i ferd med å ta over for hjerte- og karsykdommer som vanligste dødsårsak i Norge.

I syv fylker døde flere av kreft enn av hjerte- og karsykdommer.

På landsbasis skyldtes 27,2 prosent av alle dødsfallene i 2015 kreft, det vil si rundt 11.000 personer. Antallet som døde av hjerte- og karsykdommer lå på sin side på 11.600. På tredjeplass på lista over vanligste dødsårsaker ligger luftveissykdommer, som inkluderer lungebetennelse og kols.

Lest denne? Rekordmange mangler medisiner

Færre dør av hjerte- og karsykdommer

Det viktigste resultatet i den ferske oversikten er ifølge overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret at nedgangen i dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer fortsetter.

Siden 1970-tallet har færre og færre dødd av hjerte- og karsykdommer. Den utviklingen ser ikke ut til å stoppe. Overlege Ellingsen mener det er en suksesshistorie.

– Fra midten av 1970-tallet og fram til i dag har tallene gått ned med to tredjedeler. Årsaken kan være en kombinasjon av forskjellige faktorer: Behandlingen er bedre, og mange spiser bedre og mosjonerer mer. I tillegg har færre høyt blodtrykk og færre røyker, sier han.

Det er i fylkene Akershus, Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Nordland kreft har forbigått hjerte- og karsykdommer.

– Det er så liten forskjell på tallene at det er vanskelig å si noe om grunnen til at kreft har forbigått hjerte- og karsykdommer som vanligste dødsårsak i de syv fylkene, forteller Ellingsen.

Han legger samtidig til at noen fylker tradisjonelt er hardere rammet av hjerte- og karsykdommer, for eksempel innlandsfylkene og Finnmark.

Overlege på Rikshospitalet, Kjetil Retterstøl, mener nedgangen i hjerte- og karsykdommer er viktigst når man ser på personer som dør av det før de er blitt gamle. Han peker på at gamle mennesker til syvende og sist som oftest dør av kreft eller hjerte- og karsykdommer.

– Dette er kalt livsstilssykdommer. En gunstig endring av livsstilen vil gi en effekt, sier han til VG.

Medisinmangelen: – Flaks liv ikke har gått tapt

Halvparten døde på sykehjem

Antallet kreftdødsfall holder seg stabilt. Men siden befolkningen har økt, har antall kreftrelaterte dødsfall også økt. Per 100.000 innbygger har imidlertid antall kreftdødsfall sunket.

Av alle dødsfallene i Norge i 2015 skyldtes omtrent 37.500 sykdommer, mens skader og forgiftninger, såkalte voldsomme dødsfall, sto for omtrent 2500.

Flere kvinner enn menn døde av sykdommer, ifølge årsoversikten. Om lag 19.700 sykdomsrelaterte dødsfall rammet kvinner. Til sammenligning døde 17.800 av sykdom.

Såkalte voldsomme dødsfall rammet menn hardere enn kvinner. Om lag 1400 menn døde av skader og forgiftninger, mens om lag 1000 kvinner døde av det samme.

Halvparten av dødsfallene i 2015 skjedde på sykehjem. Av dødsfallene i sykehjem skyldtes 27,6 prosent kreft og 26,6 prosent karsykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag. Luftveissykdommer tar livet av 10,2 prosent i norske sykehjem.

Flere dør av demens

Siden 2006 har det vært en liten økning i dødsfall relatert til psykiske lidelser og sykdommer tilknyttet nervesystemene og sanseorganene. Innenfor kategorien for psykiske lidelser befinner blant annet demens seg. Det kan forklare økningen, siden antallet som dør av demens er økende.

Demensøkningen er det flere grunner til, ifølge overlege Ellingsen.

– En grunn er at befolkningen blir eldre, og rekker å utvikle demens. Det skyldes også nedgang i andre sykdommer. Leger har i tillegg blitt mer bevisste på demens, og blitt flinkere til å føre det opp som dødsårsak, sier han.

Én av ti i Norge døde av sykdommer i luftveien. Blant sykdommene innenfor den kategorien er kols og lungebetennelse de viktigste.

Det ble også i 2015 registrert at 129 mistet livet som følge av influensa, et funn Folkehelseinstituttet mener tyder på underrapportering.

Fått med deg? Nå er det ulovlig å bestille medisiner fra utlandet

Flere selvmord

Antallet som tok sitt eget liv i 2015 gikk opp fra 550 i 2014 til 590 tilfeller i 2015. Økningen er imidlertid innenfor det som er normalt av svingninger hvert år.

– Det er ikke større enn det man kan si er tilfeldige svingninger, sier Ellingsen om selvmordstallene.

På generelt grunnlag hevder overlege Ellingsen at det ikke er noe overraskende ved årets tall fra dødssaksregisteret.

– Tallene er en fortsettelse av trender, der man ser flere år i sammenheng. Det skjedde ikke noe dramatisk i fjor som skulle tilsi at noe representerer en stor økning, sier han til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder