SENTRALISERE HIT: Samtidig som Posten vil slutte med A- og B-post, vil de også sentralisere. Brevsorteringen skal gå fra ni terminaler til tre, og Østlandsterminalen i Lørenskog (bildet) skal ta over mye av jobben.
SENTRALISERE HIT: Samtidig som Posten vil slutte med A- og B-post, vil de også sentralisere. Brevsorteringen skal gå fra ni terminaler til tre, og Østlandsterminalen i Lørenskog (bildet) skal ta over mye av jobben. Foto: Svein Nordrum / NTB scanpix

Full postkamp i Stortinget: Slik kan endringene påvirke deg

INNENRIKS

Regjeringen har foreslått å kutte A-post, sentralisere, kutte nynorsk-kravet og åpne for at færre får levert post hver dag. Men de andre partiene er ikke bare enige.

Publisert: Oppdatert: 04.11.16 20:50

Samtidig som endringene for lørdagsavisene trer i kraft, og det råder kaos om avisleveringene i morgen, raser debatten om nye store endringer i Posten.

Regjeringen sier antallet brev vi sender i Norge har falt dramatisk og at Posten må kutte kostnader. Derfor vil de slå sammen A- og B-post, så det tar to dager å få frem alle brev. Det betyr sentralisering, store nedskaleringer over hele landet og at rundt 550 mister jobben.

Regjeringen vil i tillegg åpne for at så mange som 500.000 nordmenn ikke skal få levert post hver dag.

Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget skal først levere sin innstilling i saken den 15. november, men partiene har allerede tatt stilling til forslagene.

1. Færre kan få post hver dag

Posten har nå krav om å levere post hjem til deg fem dager i uken. Regjeringen vil åpne for å unnta inntil 10 prosent av befolkningen fra dette kravet.

I dag kan maks 1250 postmottagere ikke få posten hver dag, men nå vil altså regjeringen ha fullmakt til å unnta 10 prosent – opptil 500.000 nordmenn i 230.000 husstander.

Samferdselsdepartementet understreker at dette ikke er noe de har planer om å gjennomføre nå, men de vil ha muligheten dersom antallet brev vi sender i Norge faller betydelig mer.

– Etter hvert som postvolumene faller, vil daglig postomdeling bli ulønnsomt for stadig flere og til slutt for alle, skriver departementet.

Ap, Venstre, KrF og Sp er imidlertid skeptiske.

– Dette vil få store konsekvenser, sier Kjell-Idar Juvik (Ap) i transport- og kommunikasjonskomiteen.

1 av 13POSTEN SKAL ALLTID FRAM: Kongsvinger 1967. Flom hadde satt store deler av Østlands-området under vann og mer enn 15000 mennesker ble skadelidende etter flommen. Men som den originale bildetittel på dette bildet sa, "POSTEN skal fram!" Her bringer en postmann ved Kongsvinger-posten ut post per robåt. Foto: NTB SCANPIX

– Vi synes det er problematisk. Vi mener dette handler om at alle skal ha et likeverdig tilbud, uansett hvor du bor i landet. Vi kan ikke uten videre være med på en unntaksbestemmelse som har en så vidtrekkende konsekvens og kan berøre en halv million mennesker, sier Hans Fredrik Grøvan (KrF).

2. Slutt på brev over natten, 550 kan miste jobben

Posten vil altså slå sammen A- og B-post, så du ikke lenger kan få fram et brev over natten. Da vil det normalt sett ta to dager før et brev kommer fram. Departementet mener Posten kan spare 160 millioner på det, bare det første året, og 260 millioner i årene etterpå.

Men å kutte A-post betyr også kutt på brevterminalene i Bergen, Evenes, Molde, Stavanger, Stokke og Trondheim – og at rundt 550 ansatte i Posten mister jobben.

Allerede nå er det klart: Det ser ut som A-posten og arbeidsplassene ryker. For hverken KrF, Sp, Venstre eller Ap går imot å kutte A-post, får VG bekreftet.

Les også: Frykter masseoppsigelser i Posten

De fire partiene vil bare kreve følgende: At det finnes en løsning for medisiner og biologiske preparater. De kan i dag sendes over natten, men når A-posten blir borte vil det ta to dager å sende dem. Å bruke bud kan koste helsevesenet 25 millioner kroner.

– Vi vil kreve en løsning på dette før vi kan kutte A- og B-post, sier Janne Sjelmo Nordås (Sp).

– Det er en ekstrakostnad som staten må ta, sier Grøvan i KrF.

– Vi forutsetter at det nå legges til rette så medisiner, aviser og lignende kommer frem som før, sier Abid Raja (V).

3. Vil fjerne nynorskkravet

Regjeringen vil også fjerne nynorskkravet til Posten, og Noregs Mållag frykter for «Noreg»-frimerkene og digipost på nynorsk.

– Mange vil si at om det står «Noreg» på noen frimerker her og der, eller om regninger eller meldinger fra det offentlige kommer på nynorsk, spiller liten rolle. Men det spiller en stor rolle, sa Magne Aasbrenn, leder i Noregs Mållag på Stortingshøringen om Posten 10. oktober.

– For minoritetsspråkbrukere er dette viktige tegn på at du er akseptert og at du finnes, understreket Aasbrenn.

Venstre, Sp, KrF og Ap støtter imidlertid ikke forslaget til regjeringen om å kutte nynorskkravet.

Les også: Frykter «Noreg»-frimerkene forsvinner

4. Vil ha slutt på eiermeldinger

Venstre er for regjeringens forslag om at Posten ikke skal informere Stortinget gjennom eiermeldinger lenger.

Men KrF, Ap og Sp er imot.

– Selv om Posten nå får flere konkurrenter fremover, mener vi at Posten fortsatt er en veldig viktig del av infrastrukturen i vårt land, som berører hele befolkningen. Derfor mener vi at Stortinget bør involveres i endringer på dette området, sier Grøvan i KrF.

Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget leverer sin innstilling den 15. november, og da vil vi få endelig svar på hvordan den nye posthverdagen blir.

Les også: Krever at regjeringen rydder opp i lørdagsavis-kaoset

Her kan du lese mer om