Michael ble lam i en trafikkulykke. Her hjelper fysioterapeuten ham med å fri.

16. mai ble Michaels liv snudd på hodet. Siste uke hjalp fysioterapeuten ham med å gå ned på ett kne og fri.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

– Jeg skulle aldri satt meg på den jævla motorsykkelen. Det har jeg tenkt mye på. Det har vært tøft.

Det er 16. mai. Michael Turlid Nuth og kompisene er på motorsykkeltur i Svelvik ved Drammen. En bil kommer over i feil kjørebane. Michael blir liggende i grøfta.

Kjæresten Jeanin Mathiesen er hjemme i Slemmestad og baker kake til 17. mai-feiring på datterens skole. Hun får telefon fra en av Michaels kompiser.

– Jeg tror kanskje Michael kan ha vært i en bilulykke, sier han.

– Ulykke? Hva mener du?

Han er usikker. Lover å sjekke det ut nøyere.

Like etterpå får hun en ny telefon. Michael har vært i en ulykke. Hun får ikke vite noe mer.

Hun tar med seg datteren og setter seg i bilen, kjører mot Drammen sykehus. Så får hun beskjed om at hun må til Ullevål. Michael har blitt fraktet dit med luftambulanse.

ULYKKEN: Ambulansepersonell jobber for å redde Michael etter at han og motorsykkelen traff bilen. Foto: Alexander Jansen, DRM24.no

– Da skjønte jeg alvoret. Man fraktes ikke med luftambulanse med mindre det er et spørsmål om liv og død.

Hun kommer fram. Blir sittende på akutten i tre timer.

– Vi bare satt der i flere timer, uten anelse om hva vi kunne forvente.

Våkner etter tre uker

Så får de komme inn. Michael ligger der bevisstløs, med ledninger over hele kroppen. De får være der noen minutter, før han må inn til en hasteoperasjon. Den tar fjorten timer. Det blir en lang natt for Jeanin.

– Man har hundre tanker som streifer gjennom hodet. Ingen kan si noe om hva jeg skal forvente.

Michael har knust albuen. Brukket begge knærne, bekkenet og nakken. Blant annet.

Han våkner opp tre uker senere. Han blir på Ullevåls intensivavdeling til 30. juni. Deretter fraktes han til Drammen sykehus, før han i slutten av august får komme til Sunnaas rehabiliteringssykehus. Når VG møter ham har han akkurat kommet hjem for første gang. Han er på permisjon for helgen.

– Har vært tøft

Selv husker Michael ingenting, hverken fra selve ulykken eller timene før. Men han har tenkt mange ganger at han skulle ønske han hadde droppet akkurat den turen.

– Jeg skulle aldri satt meg på den jævla motorsykkelen. Det har jeg tenkt mye på. Det har vært tøft.

Tårene renner. Han holder de ikke tilbake. Jeanin tørker de vekk med en serviett. Selv har han ikke muskler til å klare det.

Det har vært tunge tider etter den skjebnesvangre ettermiddagen i mai. Han kaller det det tyngste man kan gå gjennom.

– Det har vært tøft for alle, egentlig. Det er jo en persons verste mareritt.

– Men det går jo fremover?
– Ja men det går så jævlig sakte. Altfor sakte.

Han er oppgitt. Men klar på at det kunne vært verre.

– Altså, jeg sitter jo her. Oppreist. Jeg lever. Og jeg har hodet på plass.

Håp

Det var ingen selvfølge. Den første tida lå han i respirator; da svevde han mellom liv og død med lungebetennelse og 42 i feber.

Nå har han funnet ut at han kan leve med å være lam en stund. Det viktigste er å kunne gjøre de enkle tingene igjen. Spise selv. Gå på toalettet. Gripe tak i ting.

– Å gå er ikke det viktigste. Det hadde vært fint å få følelse i armen igjen. Det er viktigere.

Han har bevegelse i høyrearmen, men klarer ikke løfte ting som han gjorde før. Så han måtte lære seg å plukke opp ting på nye måter.

– Å spise har blitt som en boksekamp. Jeg er helt utslitt etterpå.

– MAN MÅ ALDRI GI OPP: Michael Turlid Nuth nekter å miste motet etter han ble lam i en motorsykkelulykke. Sammen med forloveden Jeanin Mathiesen kjemper han seg tilbake til hverdagen. Foto: Frode Hansen VG

Frieriet

Tross noen vanskelige måneder, har Michael hele tiden vært innstilt på å aldri gi opp. Han skulle tilbake. For noen uker siden fant han ut at han skulle fri. På onsdag skjedde det.

– Jeg ringte en kompis og spurte om han kunne finne en fet ring til meg. Så fikk jeg pappa til å handle den for meg, og han ruget på den i tre uker. Til slutt fant jeg ut at livet er for kort til ikke å fri nå. Så spurte jeg fysioterapeuten min om jeg kunne få til å gå ned på kne. Så vi begynte å øve litt på forhånd.

De festet ham i en sele så han skulle klare å gå ned på ett kne. Fysioterapeuten rakte ham esken med ringen. Så var det bare å spørre.

– Dette skulle jeg gjort for lenge siden. Vil du gifte meg med meg?

Jeanin ble sjokkert. Hun begynte å skjelve. Selv skjønner hun ikke hvordan, men hun hadde ikke skjønt noe som helst.

– Jeg bare tenkte, der står han, på ett kne, og frir …! Så begynte vi å tenke på hvilken hånd den skulle på.

De ler. Er lykkelige.

De endte med venstre hånd, selv om det tradisjonelt er høyre i Norge.

– Men den venstre er jo nærmest hjertet, argumenterer Michael.

Han var ikke i tvil; de siste månedene har Jeanin gjort seg fortjent til et frieri mer enn noen gang.

– Hun var vist seg fra sin beste side. Hun har tatt vare på meg, på familien, på alt. Uten henne hadde jeg ikke greid dette, sier han.

– Vi får velge reisemål med omhu

Nå er de klare for en ny start. Hvis alt går etter planen kommer Michael hjem i januar. Men de er klare på at fremtiden kommer med rullestol. Det innebærer ny leilighet og nye vaner.

– Men det blir som en ny start, liksom. På en ny epoke, sier Michael.

Utover det håper de at livet kan komme tilbake til en ny normalitet etter hvert. Håpet er å kunne reise omtrent like mye som før.

– Vi har alltid likt det. Være spontane, leve livet. Men det skal vi gjøre likevel. Vi må bare planlegge litt mer. Og velge reisemål med omhu, sier Michael.

Så gifter de seg i 2018.

– I mai eller juni. Det må bli om sommeren. Vi er sommermennesker, sier Jeanin.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder