Norges speiderforbund oppfordrer til treklatring: – La barna falle

Mener mange foreldre overbeskytter barna

INNENRIKS

Pedagogikk-professor: – Foreldre er redde for at barna skal skade seg

Her hopper Johanne Messel Moland (2,5) modig ut i pappas Jørgen Molands armer fra et stort lønnetre i Tøyenparken i Oslo. Hun har akkurat klatret opp på i det store treet egenhånd.

Publisert:

Johanne var bare én av mange hundre barn som i løpet av søndagen sto i kø for å få klatre og hoppe fra det store treet under Miniøya, som ble arrangert i Tøyenparken i Oslo i går.

På bakken sto det speidere fra 1. Nordstrand speidergruppe for å ta imot de vågale barna.

Norges speiderforbund oppfordrer nå flere foreldre til å la barna utfolde seg med å klatre i trær, og heller lære ved å risikere å falle en gang iblant.

I klatreutfordringen #mittre oppfordrer speiderforbundet alle nordmenn til å klatre i trær, og i løpet av søndagen ble det delt ut over 1.000 klatremerker til de barna som hadde foreldre som lot dem få lov å utfolde seg i treet.

Jørgen Moland er prosjektleder for friluftsliv i Norges speiderforbund.

Han fortelller til VG at mange barn i dag overbeskyttes i så stor grad av foreldrene at de hindres i å mestre det å være ute i naturen, bruke kroppen og å finne og sette grenser på egen hånd.

– På mange måter er oppfordringen til å klatre i trærne symbolsk. Treklatring er norsk friluftslivstradisjon i miniatyr. Du klatrer én gren av gangen, finner og følger egne grenser. Det handler om å gi de unge ansvar slik at de blir i stand til å ta ansvar ved å lære underveis. Mange voksne opplever det som mest ansvarlig å si nei, men der mener jeg de tar feil.

Han mener foreldre heller bør gi barna veiledning og hjelp dem med å finne egnede trær å utfolde seg i.

Kommentar: Beredt for livet

– Kan ikke pakke barna inn i bomull

Øyvind Blankvandsbråten sto rolig og så på da datteren Emmerentze (4) kastet seg fra lønnetreet i Tøyenparken.

– Man kan ikke pakke barna inn i bomull. Å la barna få lov å prøve seg, og å risikere et fall er en del av gamet. Som regel går det jo bra. Jeg synes det er bra at hun klatrer og får oppleve natur, da kan hun også falle og gjerne få noen skrubbsår. Det er det hun lærer av, sier han til VG.

Moland mener det er en samfunnsutfordring at folk flest ikke klatrer i trær, at barn og unge er mindre i naturen enn før og at et oppvekstdøgn i så stor grad er voksenstyrt og målstyrt.

– Voksenverden sier nei til de enkle fysiske utfordringene, og lar heller barna dominere langt mer komplekse sosiale felt, som for eksempel måltidet eller skjermbruken, der de er lokalisert og ikke kan komme fysisk til skade. Konsekvensen av å overbeskytte barn blir fort at vi flytter små traumer i tidlig livsfase til større og mer komplekse traumer i ungdomstiden og senere i livsløpet, sier Moland.

– Påvirket av et «sikkerhetstyranni»

– Bør man la barna falle?

– Ja, la barna falle. Det er slik de lærte seg å gå. Et fall uten store konsekvenser bør man la skje. De voksnes hovedoppgave er å sikre at barna får gleden av å klatre trygt i et egnet tre. Da er det ikke farlig å falle, sier han.

Professor i pedagogikk Stein Erik Ulvund ved Universitetet i Oslo forteller til VG at altfor mange barn ikke får lov til å gå i ulendt terreng eller klatre i trær av frykt for at de skal falle og slå seg.

I boken «Rakkerunger og englebarn» skriver Ulvund at «Du er ikke en dårlig forelder selv om barnet ditt har skrubbsår på knærne og kuler i pannen».

Les også: Rekordår for friluftslivet

– Foreldre er redde for at barna skal skade seg. De er blant annet påvirket av et «sikkerhetstyranni» som gjør at det for eksempel ikke er lov å sette opp en huske på et sted der hvem som helst kan bruke den uten at detaljerte regler blir fulgt. Selvfølgelig er det viktig med trygge lekeplasser, men hensynet til sikkerheten er kommet helt ut av proporsjoner, sier Ulvund.

– Barna trenger å gå på en smell

Ulvund oppfordrer til å la barna delta i risikofylt lek innenfor rimelighetens grenser.

– Barn trenger å gå på en smell engang iblant hvis de skal tåle motgang senere i livet. Klatring i trær og turer på kronglete stier fremmer motorikken og styrker selvbildet. Barna tar ikke skade av å slå seg en gang iblant, men du har aldri noen garanti for at de ikke blir alvorlig skadet. Den bekymringen må foreldre faktisk leve med, sier Ulvund.

Les også: Forsker:- Overbeskyttede barn kan få dårlig selvtillit

Førsteamunensis Ellen Beate Hansen Sandseter ved Dronning Mauds Minne Høgskole har forsket på barn og risikofylt lek i flere år, og understreker at det er stor forskjell foreldre imellom på hvor overbeskyttende de er med egne barn.

– Her i Norge har de fleste foreldre fortsatt et fornuftig forhold til at barn får utfolde seg og møte risiko innenfor det vi kan kalle «sunn fornuft». De fleste norske foreldre vil nok si at klatring i trær er en naturlig aktivitet for barn, men vi ser at det i en del andre land, for eksempel USA, England og Australia, har gått så langt at slike aktiviteter ikke lenger er tillat og blir sett på som alt for farlig for barn, sier Hansen Sandseter.

Flere forbund og restriksjoner

Hun forteller at noe av dette også er i ferd med å bli gjeldende i Norge.

– Blant annet har vi data på at flere norske barnehager har forbud mot eller sterke restriksjoner på for eksempel klatring i trær – og andre aktiviteter som nå føles som for farlige. Grunnen til disse forbudene og restriksjonene er sammensatt, men press fra foreldre er blant dem, sammen med press fra lekeplassinspektører, økt sikkerhetsfokus i samfunnet generelt og frykt for å havne i media hvis noe skulle skje, sier hun.

Les også: Innfører forbud mot å klatre i trær

– Setter foreldre for mange grenser?

Jeg tror noen gjør det, men slett ikke alle. Utviklingen er nok at flere gjør det nå, og at det muligens kan være økende. Dette er mer nyansert enn at man kan dra alle over en kam, sier hun.

Her kan du lese mer om