MER KULDE PÅ VEI: Kald vinteridyll i Spikersuppa i Oslo 16. januar. En ny kuldebølge kan inntreffe fra midt i februar. Foto: FRODE HANSEN, VG Foto: ,

Derfor kan vi fortsatt få mer kulde

BERGEN (VG) Utsiktene til en streng og langvarig ny
kuldebølge er nå svekket. Men mye tyder på at det er mer vinter på gang fra midt i februar.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Månedsvarselet for februar viser stort sett bare vestavær og lavtrykk fra havet med mildvær og regn.

Men flere signaler tyder likevel på at vi kan få en kortere - men ikke fullt så streng - kuldeperiode fra midten av februar:

Les også: Ny kuldebølge kan vare til påske

Går jorden rundt

– Vi har et fenomen som oppstår jevnlig i Det indiske hav, og som følger værsystemene jorden rundt. Dette oppstår som et svært bygeværsområde, men om vinteren bidrar dette til kaldt og tørt vær hos oss. Vi ser effekten ekstra godt hos oss når vi har El Nino-situasjon i Stillehavet. Det artige er at dette systemet er lett å lage prognoser for, og det tar en til to måneder på turen jorden rundt. Jeg vil anta at dette var medvirkende til kuldebølgen vi fikk etter jul, forklarer meteorolog Børge Janssen hos StormGeo.

Les også: Derfor fikk vi kuldesjokk

Værfenomenet kalles Julian-Madden-svingningen, oppkalt etter de to amerikanske forskerne Paul Julian og Roland Madden som oppdaget effekten i 1971.

– Slik det ser ut nå, vil dette inntreffe hos oss fra midten av februar og fremover, sier han.

Fikk ikke effekt

– Vi har hatt flere kraftige hendelser i atmosfæren, som normalt ville medført av den milde vestavinden stanset, og ble erstattet av kald østlig luft. Men det har ikke hatt den effekten vi normalt ser, forklarer hans kollega, meteorolog Simon Jury i StormGeo.

Det han snakker om er såkalte plutselige oppvarminger av stratosfæren, altså luftrommet fra 20–30 kilometer over oss og oppover. Særlig om vinteren inntreffer gjerne slike voldsomme oppvarminger, hvor lufttemperaturen stiger med 50 grader eller mer på bare noen døgn. Dette fører ofte til at det normale værsystemet rundt Nordpolen kommer ut av lage – og hele systemet med fast vestavind stanser opp. I stedet får vi da gjerne ukevis med streng, kald og tørr russer-vinter.

Dyttet bort lavtrykk

Vi har hatt noen ganske solide slike oppvarmingsepisoder, men det faste vinterlavtrykket som gjerne ligger over Nordpolen og styrer været har ikke latt seg bryte ned:

– Det har bare blitt dyttet på, slik at det ligger ned mot Svalbard og Skandinavia. Vi ser at det ligger an til kuldeperiode i deler av Nord-Amerika, men ikke hos oss, forklarer Jury.

Dermed ser det ut til at sannsynligheten for en beinkald vinter fra midt i februar og kanskje helt til påske er blitt mindre.

Men helt borte er den ikke, ifølge Jury:

– Vi har flere muligheter for å få mer kald vinter, og en av dem er at den polare virvelen nå skyves enda lenger sørover – slik av vestaværet blir ført inn over Kontinentet. I så fall vil vi ligge inne i polarvirvelen – og dermed i en kald sone. Men det vil ikke bli så kaldt som når polarvirvelen brytes ned, og det vil neppe bli så langvarig. Men noe kulde og vinter kan det bli.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder