STILLER KRAV: KrF-leder Knut Arild Hareide, her under et landsstyremøte tidligere i høst.
STILLER KRAV: KrF-leder Knut Arild Hareide, her under et landsstyremøte tidligere i høst. Foto: Frode Hansen VG

KrF-krav for budsjett-støtte: 800 millioner til flere lærere

Publisert: Oppdatert: 11.10.17 20:41
INNENRIKS

KrF er villig til å sikre flertall for Høyre-Frp regjeringens budsjett, men ett viktig vilkår er at KrF får støtte for lærernorm i grunnskolen på plass i 2018.

Kort tid før statsbudsjettet legges fram torsdag formiddag, klargjør KrF-ledelsen nå sine viktigste krav for å bli budsjettpartner i høst.

– Prisen for å sikre vårt forslag til lærernorm er 800 millioner kroner, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til VG.

VGs leder: Tullete lærernorm

– Og det er prisen KrF skal ha for å sikre flertall for statsbudsjettet?

– Det er ikke for å «please» KrF, men fordi norsk skole trenger det, svarer KrF-lederen.

Maks 15 elever

KrFs lærernorm innebærer maksimalt 15 elever pr lærer i småskolen opp til fjerde trinn, og opptil 20 elever pr lærer fra femte til tiende klasse.

– Flere flinke lærere i grunnskolen vil gjøre samfunnet bedre. Skolen trenger flere lærere for å kunne yte tidlig innsats. Gjennom budsjettavtalene siden 2014 har KrF allerede sørget for økt lærertetthet fra første til fjerde trinn, og det er lagt inn 1,3 milliarder kroner. Nå må vi ta resten, legger han til.

KrF tester nå partiets evne til å utnytte sin nye posisjon som opposisjonsparti, på vippen mellom blokkene i norsk politikk.

Selv om partiet gjorde et elendig valg i høst, mistet hver fjerde velger fra 2013 og krympet til 4,2 prosent, er regjeringen avhengig av støtte både fra KrF og Venstre for å få flertall for statsbudsjettet, som blir offentlig klokken 10 torsdag.

Ser muligheter

– Vi gjorde et elendig valg, men vi har fått en posisjon i Stortinget nå som gir muligheter til å få igjennom vår politikk. Den posisjonen skal vi forvalte med klokskap og ansvarlighet, sier Hareide.

Onsdag kveld fikk KrF støtte for minst to forslag som partiet har lagt på Stortingets bord under den to dager lange trontaledebatten:

** Partiet vil få støtte for en utvidelse av ordningen med pleiepenger.

** Det blir også flertall - muligens enstemmighet – om å pålegge regjeringen å gjennomgå fastlegeordningen for å få den vil å virke bedre.

** KrF er også med og sikrer flertall for å utvide pappapermen fra 10 til 14 uker.

Se også: VG har kartlagt fastlegeordningen i alle landets kommuner:

Står alene

For KrF forlot regjeringssamtalene i september, var statsminister Erna Solberg (H) og regjeringspartiene enige med KrF og Venstre om å føre samtaler om statsbudsjettet.

KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad blir partiets budsjett-mann i Stortingets finanskomite.

– Vi venter oss et nokså nøkternt budsjett i år, men med full gass på jobbskapning og med respekt for det KrF og Venstre har vært med og bygget sammen med regjeringspartiene de siste fire årene. sier Ropstad.

– Hvor mye skattelette kan KrF akseptere?

– Vi går ut fra at regjeringen følger opp skatteforliket på Stortinget. Men skattelettelser som ikke er begrunnet i å lette muligheten for at flere kommer i jobb, vil det bli vanskelig for oss å støtte. Dette er ikke tiden for brede og generelle lettelser i skatten, sier Robstad.

– På fire år har vi godkjent 20 milliarder kroner mer i skattelette enn vi lovet, legger Hareide til.

Mer til tvillingforeldre

KrF-lederen sier han tar for gitt at bistands-andelen i statbudsjettet fortsatt vil ligge over én prosent av BNI, og at fattigdomsberkjempelsen fortsetter. Det betyr at ordningen som skal sikre alle barn i Norge retten til en fritidsaktitet og en ferie, uavhengig av familiens økonomi, må styrkes.

KrF vil også løfte krav om at tvillingforeldre skal få mer betalt fødselspermisjon sammen enn det andre foreldre får. Og det vil komme ønsker om å differensiert kontantstøtte for å kombinere barnehage og kontantstøtte.

– Posisjonen på vippen i Stortinget bør kunne gi oss større gjennomslag enn oppslutningen på 4,2 prosent skulle tilsi, sier KrF-lederen.

Se også: I slutten av september erkjente Knut Arild Hareide at et blågrønn regjeringsalternativ ikke er gjennomførtbart:

Her kan du lese mer om